Gullkort og VIP-fil også på nettet?

Slaget om net­tnøy­traliteten står nå, men­er den ned­er­landske medi­ete­o­retik­eren Geert Lovink. I et inter­vju med Klassekam­p­en 5. feb­ru­ar begrun­net han det slik:

Aktørene som dri­ver inter­nett i dag, er ikke en del av den dug­naden en del men­nesker så for seg at inter­nett skulle bli. De har sine egne for­ret­ningsin­ter­ess­er å ta hen­syn til, og har alltid hatt det. Prob­lemet er bare at den siden ved sak­en hit­til har blitt over­skygget av en tåkete forestill­ing om fred, fri­het og har­moni. Husk at det er busi­ness vi snakker om her, og at det er ikke i deres inter­esse at net­tet står vidåpent.

Mobil­fel­tet er den vik­tig­ste slag­marken, men­er Lovink. “Mobil­fel­tet har et helt annet syn på den åpne net­tkul­turen enn det som har vært til­fel­let på de tradis­jonelle nettplat­tformene så langt”, sa han til Klassekampen.

The usual suspects

To uker tidligere hadde teknologidi­rek­tør Rolv-Erik Spilling bekreftet over­for Dagens Næringsliv at Telenor vil ta betalt av innhold­sleverandør­er som VG, NRK og YouTube for å trans­portere videoene deres i net­tet. Begrun­nelsen lyder som en bekref­telse på Lovinks pås­tand: Ifølge Telenors anslag vil trafikken i mobil­net­tet bli tidoblet i peri­o­den fram til 2015 på grunn av den sterke vek­sten i video­bruk via smart­tele­fon­er og net­tbrett som Apples iPad. I et inn­legg i Bergens Tidende 3. feb­ru­ar skriv­er Spilling at “inter­nettmod­ellen med fri dis­tribusjon av ube­grensede mengder innhold ikke lenger er bærekraftig.” Han argu­menter­er for at en mod­ell hvor sel­skap som ønsker å streame HD og 3D-video til sine kun­der, må betale for dis­tribusjon, vil “være en fordel for alle som ønsker å dele sin infor­masjon på inter­nett og for net­tbruk­erne som fort­satt vil få gode brukerop­plevelser på internett.”

Tilsynela­tende kan disse nye sig­na­lene fra Telenor virke som et åpen­bart brudd på de ret­ningslin­jene for net­tnøy­tralitet (pdf) som Post- og teletil­synet utformet i 2009, og som Telenor har slut­tet seg til, spe­sielt punkt 3, som lyder:

Inter­net­tbruk­erne har rett til en inter­net­tilknyt­ning fri for diskrim­iner­ing med hen­syn til app­likasjon­stype, tjen­este­type, innhold­stype og hvem som er avsender eller mottaker.

Det er jo net­topp en slik diskrim­iner­ing Telenor ønsker å inn­føre, ved å kreve at noen avsendere betaler for å få lev­ert en spe­siell innhold­stype med den nød­vendi­ge kap­a­sitet. Dette må med logisk nød­vendighet føre til at andre tjen­ester blir ned­pri­or­itert. Behovet for å kreve ekstra betalt opp­står jo etter sigende for­di det kjem­pes om et knap­phets­gode; kap­a­sitet. Hvis noen skal betale for å bli garan­tert tilstrekke­lig mengde av denne kap­a­siteten, kan ikke alle få samme garanti.

Pro­pa­gan­da for net­tnøy­tralitet (ill: BLW Moore, CC: by-nc-sa)

Teknobloggen Ars Tech­ni­ca omtaler de nye sig­na­lene fra Telenor under over­skriften: “Cash, please! A Nordic change of heart on net neu­tral­i­ty”, og skriv­er at Spilling i inter­vjuet med Dagens Næringsliv “made the usu­al case: YouTube uses too much traf­fic and it needs to com­pen­sate ISPs for it”.

For de som har ful­gt den amerikanske debat­ten om net­tnøy­tralitet, var Spillings argu­ment virke­lig “the usu­al case”, og Telenor vil være blant “the usu­al sus­pects” i diskusjo­nen om et inter­nett som blir stadig min­dre dug­nad og stadig mer forretning. 

Argumentene mot nøytralitet

Argu­mentene om et over­be­lastet mobil­nett og behovet for å lage en egen, leverandør­be­talt, ord­ning for de store dis­trib­utørene av video, som Net­flix og YouTube, er i USA fram­ført av Telenors store­brø­dre, som Ver­i­zon og Com­cast. De er blitt kraftig imøtegått av grup­per og indi­vider som forsøk­er å forsvare et nøy­tralt nett hvor alle ideer, tanker, var­er og argu­ment har lik rett til å bli formi­dlet. Før det amerikanske medi­etil­synet, Fed­er­al Com­mu­ni­ca­tion Com­mis­sion (FCC), i desem­ber ved­tok nye regler (pdf) som skal sikre net­tnøy­tralitet, over­rak­te lob­by­or­gan­isas­jo­nen Free Press to mil­lion­er under­skrifter fra inter­net­tbrukere som fryk­ter net­topp en slik utvikling som Telenor leg­ger opp til. Selv om Free Press og andre hevder at FCC la seg flate for ønskene fra tele- og bred­bånds­gi­gan­tene, har Ver­i­zon i etterkant sak­søkt FCC med pås­tand om at kom­misjo­nen ikke har man­dat til å reg­ulere det trådløse nettet.

Den amerikanske debat­ten er også i ferd med å fly­tte seg inn i Kon­gressen. 17. feb­ru­ar ved­tok det repub­likanske fler­tal­let i Rep­re­sen­tantenes hus en lov som hin­dr­er FCC i å bruke statlige midler til å iverk­sette ved­taket fra desem­ber. Repub­likan­erne men­er at det er unød­vendig å reg­ulere net­tet, og at bestem­melser som skal sikre net­tnøy­tralitet vil hin­dre tele­sel­skapene og kabe­l­op­er­atørene i å investere i opp­grader­ing av bred­bån­det. Ved å hin­dre dem i å tjene mest mulig, reduser­er reg­u­lerin­gene vil­jen til å investere.

I Sen­atet, hvor demokratene ennå har et svakt fler­tall, lig­ger det imi­dler­tid et lov­forslag som uttrykke­lig vil slå fast FCCs myn­dighet og sam­tidig eksplisitt for­by bred­bånd­sop­er­atørene å kreve betal­ing for pri­or­itert lev­er­ing av innhold­et. Utfal­l­et av den poli­tiske pros­essen vil utvil­somt påvirke offentlige reg­u­leringer og marked­sutvikling også i Norge. 

Det ene av de to punk­tene i de norske ret­ningslin­jene for net­tnøy­tralitet er hen­tet fra et annet av FCCs pol­i­cy-doku­menter, fra 2005. Den gang argu­menterte South­west­ern Bell (nå AT&T), og senere Ver­i­zon nøyak­tig likt det Telenor nå gjør. Ed Whitacre, daværende CEO i South­west­ern Bell sa den gang: “Vi og kabelsel­skapene har fore­tatt investerin­gene. Google, Yahoo! eller Von­age eller hvem som helst må være sprø om de tror at de skal få bruke disse rørene gratis”. Et år senere sa John Thorne, en av topp­sje­fene i Ver­i­zon i en tale at “nettverks­byg­gerne bruk­er en for­mue på å bygge og ved­like­holde nettverkene som Google har tenkt å bruke uten å betale for noe mer enn noen bil­lige ser­vere” (Begge sitatene hen­tet fra doku­mentet: “Net Neu­tral­i­ty: Invest­ment and Eco­nom­ics” (pdf), FreeP­ress 2010)

I Norge sier Spilling: “I den nærmeste treårspe­ri­o­den vil Telenor investere om lag 12 mil­liarder kro­ner i fast og mobilt bred­bånd”. Til tross for disse investerin­gene, vil det bli “svært vanske­lig” å levere ube­grenset innhold i høy kvalitet. Løs­nin­gen er å løfte de tunge leverandørene over i såkalte “con­tent deliv­ery net­works” hvor de betaler for å nå bruk­erne med høyk­valitets video. “Slike løs­ninger finnes allerede, og leveres av glob­ale aktør­er som Aka­mai og Lev­el 3 og av nordiske leverandør­er som Qbrick og Telenor”, skriv­er Spilling. Men i USA lig­ger net­topp Lev­el 3 i skarp kon­flikt med Com­cast, og hevder at kabelsel­skapet urettmes­sig har hevet prisene på den delen av net­tet som Com­cast kon­trollerer, den såkalte “last mile” fram til forbrukeren. 

Lev­el 3 inngikk i novem­ber i fjor en avtale om å levere streamet video fra utleiesel­skapet Net­flix, som har hatt en enorm vekst de siste årene, net­topp et slikt opp­legg som Telenor ser for seg. Men nå hevder Lev­el 3 at Com­cast forsøk­er å presse en konkur­rent til deres egen video-on-demand tjen­este ved å sette opp en bom­stasjon som krev­er ekstra betal­ing av enkelte brukere av net­tet. “Selv om hen­sik­ten ikke er å diskrim­inere uavhengige vide­oleverandør­er direk­te, er effek­ten utvil­somt en diskrim­iner­ing av uavhengig video”, sier en av topp­sje­fene i Lev­el 3, John Ryan, til The Wash­ing­ton Post.

I sitt omfat­tende høringsno­tat til FCC går FreeP­ress gjen­nom alle argu­mentene som de amerikanske ISP-ene har ført i marken for å svekke net­tnøy­traliteten. Telenors pås­tander om at en ekspo­nen­siell vekst i trafikken vil kreve kap­a­sitet utover hva som er teknisk eller økonomisk mulig å bygge ut, er gam­le. Com­cast advarte FCC om en slik utvikling for flere år siden. FreeP­ress skriver:

This has long been used as a pri­ma­ry rea­son why dis­crim­i­na­tion must occur. That is, these large traf­fic increas­es will lead (or in some cas­es is pre­sent­ed as hav­ing already led) to seri­ous con­ges­tion issues that can only be solved through dis­crim­i­na­to­ry net­work man­age­ment prac­tices and new rev­enue streams based on dis­crim­i­na­tion. With­out these ‘tools’, net­work providers claim they will sim­ply be unable to keep space.

En omfat­tende over­sikt over ulike prog­noser over nettvek­sten, både nasjon­alt og for de enkelte leverandør­er, vis­er at de alle reg­n­er med årlige vek­strater på rundt 40 pros­ent, som er langt lavere enn den vek­sten nett-trafikken har hatt de senere år. Og, noe som er langt vik­tigere: Dagens nett er langt fra å være over­be­lastet. En under­søkelse utført av TeleGeog­ra­phy i 2009 viste at rush­trafikken på net­tet i USA beslagla 37 pros­ent av kapasiteten.

Dagens nett, både i USA og Norge, er finan­siert av slut­tbruk­erne. De investerin­gene Telenor har fore­tatt, avskrives med god avkast­ning. For­di de fleste bare utnyt­ter en liten del av den kap­a­siteten de betaler for, kan stor­bruk­erne se video og høre lyd uten at det kork­er seg til. Da Bell Cana­da hevdet at de måtte strupe fildelin­gen på net­tet (peer-to-peer, P2P-trafikken) på grunn av økende ten­denser til kork i trafikkfly­ten, for­langte det kanadiske medi­etil­synet, Cana­di­an Radio-tele­vi­sion and Telecom­mu­ni­ca­tions Com­mis­sion (CRTC) doku­men­tasjon. Da dataene omsider ble offentlig­gjort, viste de at trafikkprob­lemene var begrenset til 5 pros­ent av net­tet, og at investerin­gene for å fjerne også disse prob­lemene var min­i­male, fak­tisk langt min­dre enn reduk­sjo­nen i Bell Canadas invester­ings­bud­sjett det foregående år.

Tre modeller for nett uten nøytralitet

Det finnes tre tenkbare mod­eller for et ikke-nøy­tralt inter­nett. Den første, pay-for-play, vil si at bred­bånd­stil­by­derne, ISP-ene, krev­er betalt av alle innhold­sleverandør­er for å formi­dle trafikken. Men mod­ellen er lett å reversere, som i kabel-tv, hvor det er kabelsel­skapene som må betale innhold­sleverandørene for å få formi­dle de mest attrak­tive kana­lene til abon­nen­tene. Den risikoen har neppe ISP-ene tenkt å ta.

En annen mod­ell er ver­tikal pri­or­i­ter­ing. Com­cast og NBC har net­topp fått lov til å slå seg sam­men. Mot­standerne av sam­menslåin­gen fryk­ter at innhold fra NBC vil bli pri­or­itert fram­for konkur­rentene i Com­casts nett. I høringsno­tatet til FCC, skriv­er FreeP­ress om et slikt system:

This pri­or­i­ti­za­tion can be achieved either by flag­ging their traf­fic for pri­or­i­ty, or by more sub­tle ways, such as de-pri­or­i­tiz­ing appli­ca­tions that are used to deliv­er class­es of con­tent that com­pete with the ISPs ver­ti­cal con­tent; or by the out­right block­ing of an IP appli­ca­tion that com­petes with the ISPs own adja­cent mar­ket ser­vices. (s. 12)

Telenor lanserte i feb­ru­ar i fjor, sam­men med Aspiro og Platekom­pani­et, musikk­t­jen­esten Wimp, og la ikke skjul på at den skulle være en norsk konkur­rent til svenske Spo­ti­fy. Telenor er den største leverandøren av TV- og satel­lit­tkringkast­ing i Norge, og dri­ver det dig­i­tale bakkekringkast­ingsnet­tet, to for­ret­ning­som­råder som blir kraftig utfor­dret av stream­ing av video over net­tet. Tren­den med å si opp kabelf­jern­syn er tiltak­ende i USA. Fris­telsen til ver­tikal pri­or­i­ter­ing er i hvert fall til stede.

Den tred­je mod­ellen er pay-for-pri­or­i­ty, hvor enkelte leverandør­er betaler for en reservert fil på den dig­i­tale motorveien hvor det aldri er kø, og som har kap­a­sitet til å frak­te hvor store infor­masjon­s­mengder som helst. Det er denne mod­ellen teknologidi­rek­tør Spilling argu­menter­er for, og den er vel kjent også fra amerikan­sk debatt. De tyn­g­ste motar­gu­mentene er at innhold­sleverandørene bare vil se seg tjent med en slik ord­ning der­som forskjellen i den kvalitet slut­tbruk­eren opplever, er bety­delig. Bare hvis det blir van­lig med kork på net­tet og merk­bare forsinkelser i trafikken, vil innhold­sleverandørene ha noe insen­tiv til å betale for å gå utenom køen. Dermed vil dette for­ret­ning­som­rådet avhenge av at den van­lige kvaliteten i net­tet er så dårlig at kork er et van­lig fenomen. Muligheten for å ta betalt i begge ender, både av slut­tbruk­eren og av innhold­sleverandøren, vil alt­så være et insen­tiv for ISP-ene til ikke å investere i økt kapasitet. 

Videre vil en slik pri­or­itert lever­anse bare fun­gere hvis det aldri opp­står kø i krem­filen. Det er ikke noe stas å ha gul­lko­rt hvis innsjekkingskøen på økonomik­lasse både er kor­tere og beveg­er seg fortere. Telenor og de andre ISP-ene kan løse dette på to måter: Enten ved bare å selge pri­or­itert plass til noen få, svært betal­ings­dyk­tige kun­der, eller ved å strupe all­menn-net­tet. Det er kvalitets­forskjellen mel­lom disse to lever­ansekana­lene som er selve for­ret­ningsmod­ellen. Blir den for liten, synker betal­ingsvil­jen. Men blir den merk­bar, har vi ikke lenger et nøy­tralt nett hvor alt innhold, alle tanker og tjen­ester har samme mulighet til å nå borgerne.

Underskrifter og opprop

Sen­a­tor Al Franken, for mange best kjent som tidligere komik­er på Sat­ur­day Night Live, er en av de mest fremtre­dende fork­jem­perne for net­tnøy­tralitet i USA. Han sam­ler inn under­skrifter mot sam­menslåin­gen av Com­cast og NBC, og skriv­er i et opprop:

The Com­cast-NBC merg­er is the first domi­no. If it falls, the rest will soon fol­low. If no one stops them, how long do you think it will take before 4 or 5 mega­cor­po­ra­tions effec­tive­ly con­trol the flow of infor­ma­tion in Amer­i­ca not only on tele­vi­sion, but online? How long do you think it will take before the Fox News web­site loads 5 times faster than DailyKos?

Franken har også støt­tet et nytt lov­forslag fra en annen demokratisk sen­a­tor, Maria Cantwell fra stat­en Wash­ing­ton. Hun skriv­er i en pressemeld­ing at ved­taket til FCC fra novem­ber, som alt­så Ver­i­zon har gått til sak for å få omstøtt, ikke er tilstrekke­lig til å sikre at “inter­nett for­blir en kilde for inno­vasjon og økonomisk vekst.” 

Cantwell har formelt fores­lått at den amerikanske kom­mu­nikasjon­sloven blir utvidet til å omfat­te de seks prin­sip­pene for net­tnøy­tralitet (pdf) som FCC ved­tok i okto­ber 2009. I til­legg innehold­er lov­forslaget et for­bud mot at bred­bånd­sleverandør­er inngår avtaler med leverandør­er av app­likasjon­er, innhold eller tjen­ester som krev­er betal­ing for pri­or­iterte lever­anser av deres IP-pakker, “også kjent som pay-for-pri­or­i­ty”. Loven vil, der­som den blir ved­tatt, gjelde for både fastlin­jer og trådløst nett. Telenors forslag ville bli ram­met av en slik lovbestemmelse.