Munnkurv for ansatte straffer seg

Åpenhet lønner seg: Når ansattes ytringsfrihet begrenses, kommer gjerne kritikkverdige forhold til overflaten som dramatiske varslingssaker.

Hvor vidt går ytrings­fri­heten for ansat­te? Hva slags begren­sninger er aksept­able? Spørsmålet er blitt aktu­alis­ert de siste årene gjen­nom en rekke varslingssak­er, der ansat­te har gått ut med infor­masjon om kri­tikkverdi­ge forhold i virk­somheten de job­ber i. Fra i år har varslere et spe­sielt vern i arbei­dsmiljøloven, men for­mu­lerin­gene om “ans­varlig” varsling i loven har fått kri­tikere til å hevde at lovbestem­melsen kan innskrenke ytrings­fri­heten ist­e­den­for å fremme den.

I et samar­beid med Uke­brevet Mandag Mor­gen og Nobels Fredssen­ter har Vox Pub­li­ca spurt befolknin­gen føl­gende spørsmål: “Hvor stor fri­het opplever du at du har til å kri­tis­ere forhold på din egen arbei­d­splass?” Respon­den­tene ble bedt om å ran­gere den opplevde fri­heten fra 1 (ingen) til 5 (full) fri­het. Til sam­men sier seks av ti at de har stor eller full fri­het til å frem­føre kri­tikk mot egen arbei­d­splass (se fig­ur). Men det er alt­så hele 15 pros­ent som sier at de har liten eller ingen frihet.

Ytringsfrihet for ansatte -- grafikk (ill: Håvard Legreid/Vox Publica)

Ansat­te i offentlig sek­tor burde i teorien kunne for­ventes å ha bedre eller minst like god mulighet til å ytre seg som ansat­te i pri­vat sek­tor. Offentlig ansat­te for­val­ter fel­lesskapets verdier og har et særlig ans­var for å informere både internt og eksternt om forhold som ikke fun­ger­er som de skal. Men i under­søkelsen er det de næringslivsansat­te som sier de nyter størst fri­het. Blant ansat­te i pri­vat sek­tor sier 68 pros­ent at de har stor eller full fri­het, mot 63 pros­ent i offentlig sektor.

Ytrings­fri­het ikke høyt verdsatt?
En av dem som har engas­jert seg i debat­ten om ansattes ytrings­fri­het og varsling er kom­mu­nikasjon­sråd­giv­er og blog­ger Pål Hivand. På bloggen Ad:varsel som han startet for to år siden, kom­menter­er han nyheter på fel­tet og sam­ler ressurs­er om varsling og ytringsfrihet.

– Også offentlige virk­somheter blir stadig mer lukkede, mål- og bunnlin­je­fokuserte og strøm­lin­je­formede i sin ledelse og i sin styring av kom­mu­nikasjo­nen. Min erfar­ing er at prin­sip­pet om fri ytring og en informert offent­lighet blir stadig mer avhengig av modi­ge enkelt­per­son­er — varslere — som set­ter sine kar­ri­er­er og faglige liv på spill, sier Hivand til Vox Pub­li­ca. Åpen­het og ytrings­fri­het synes ikke å være spe­sielt høyt verd­satt i dagens arbei­d­sliv, verken i pri­vat eller offentlig sek­tor, men­er han.

Behovet for godt ytringsklima
Den nye lovbestem­melsen om vern av varslere påleg­ger arbei­ds­gi­vere å legge til rette for varsling internt. I offentlig sek­tor har både KS og Forny­ings- og admin­is­trasjons­de­parte­mentet (FAD) laget veiled­ninger til hvor­dan varslingsru­ti­nene bør være. Flere offentlige virk­somheter er i ferd med å få på plass slike ruti­n­er. Oslo kom­mune lanserte sitt varslingssys­tem i juni. Blant annet kan ansat­te varsle anonymt via en webløs­ning. Bærum og Trond­heim er blant kom­munene som er på vei med nye sys­te­mer. Helse Bergen skal om kort tid ansette et eget varslingsombud.

FAD leg­ger i sin veiled­er vekt på at virk­somhetene bør eval­uere sitt eget interne ytringskli­ma som første ledd i arbei­det med varslingsru­ti­nene. Flere forskere og ledere i offentlig sek­tor som Mandag Mor­gen og Vox Pub­li­ca har snakket med, peker på en klar sam­men­heng mel­lom et godt ytringskli­ma og varslingssak­er. Virk­somheter med mest mulig åpen­het internt og ansat­te som er trygge på at de kan ta opp og diskutere prob­le­mer på arbei­d­splassen uten at det straf­fer seg, vil også kunne unngå ube­hagelige varslingssaker.

“I vel­drevne virk­somheter er rom­met for ytringer og diskusjon­er stort. På denne type arbei­d­splass­er vil det sjeldent opp­stå behov for varsling, for­di prob­lema­tiske forhold vil bli håndtert på en sak­lig måte, bli diskutert og løst,” skriv­er forskerne Sis­sel Trygstad og Mar­it Skivenes i et notat utgitt av Fafo. De men­er også at dette beskriv­er nor­maltil­standen i arbeidslivet.

Prob­lema­tisk varslingslov
Hvis en ansatt ikke når fram med kri­tiske syn­spunk­ter eller infor­masjon på van­lig måte, er varslin­gen en sikker­hetsven­til. Det finnes ulike defin­isjon­er på varsling. Trygstad og Skivenes leg­ger vekt på at det først er snakk om varsling når en arbei­d­stak­er først har prøvd å legge fram prob­lemet på van­lig måte, uten at det er blitt løst eller drøftet. Så går ved­k­om­mende videre med sak­en til noen som kan gjøre noe med den — enten det er led­er på høyere nivå, ver­neom­bud, tillitsval­gt eller i siste instans mediene.

Pål Hivand men­er debat­ten om arbei­d­stak­eres mulighet til å blande seg inn og frem­føre kri­tikk er blitt vanske­ligere som følge av varslingsver­net, ikke let­tere. Tidligere var situ­asjo­nen krys­tal­lk­lar: Grunnloven og Sivilom­buds­man­nen har slått fast at ytrings­fri­heten gjelder for alle borg­ere, enten de er ansatt i en virk­somhet eller ikke.

– Det man gjorde med denne lovbestem­melsen var at man ikke bare ver­net den ansat­te mot gjeng­jeldelse, men man defin­erte også sam­tidig hvilke for­mer for ytringer som har krav på vern. Dermed utelukker man jo en del ytringer, sier Hivand.

Pål Hivand. foto: Siri Anne Bjørnbakken

Pål Hivand: Den nye varslingsloven skaper nye hin­der­løyper for ansattes ytrings­fri­het. (foto: Siri Anne Bjørnbakken)

Han sik­ter til et av led­dene i lovbestem­melsen om varsling, som slår fast at “arbei­d­stak­ers frem­gangsmåte ved varslin­gen skal være forsvarlig”.

– Forsvarlig er minst tre ting. Det ene er at du som varsler skal finne ut om det er brudd på en lov eller regel, så skal det ha en viss offentlig inter­esse, og så skal meto­den i seg selv være forsvarlig. Da vil man langt på vei definere hva som er kri­tikkverdi­ge forhold og hva som er en lojal måte å varsle på, sier Hivand.

Dermed risik­er­er man å lage nye hin­der­løyper for dem som vil ytre seg.

– Man gjør varslingssi­tu­asjo­nen så kom­plis­ert at den i prak­sis blir innskrenk­ende, frem­for det som egentlig var målet, å åpne opp, sier Hivand.

– Den enkelte ansat­te, syke­pleieren eller sekretæren eller hvem det nå er som skal ytre seg, skal jo nav­igere innen­for noen ram­mer som krev­er kom­petanse. Det kreves ytringskom­petanse for å hevde sin rett til å ytre seg eller varsle om feil­be­han­dling — en ytringskom­petanse som jeg opplevde ikke var så påkrevd for kort tid siden, leg­ger han til.

Løs­ning: nesten uinnskren­ket ytringsfrihet
Det finnes imi­dler­tid løs­ninger på dilem­maet. En vei videre som anbe­fales av mange, er å inn­føre et enkelt og klart regle­ment for ytringer i virk­somheter. Ytrings­fri­het for ansat­te må slås fast som overord­net prin­sipp. Her er Lille­sand en fore­gangskom­mune. Et regle­ment ved­tatt i 2005 gir de ansat­te full rett til å kon­tak­te og uttale seg til medi­ene, også i omstridte spørsmål innad i kom­munen. Eneste begren­sning er lovbestemt taushet­sp­likt. Dessuten skal kom­mu­nale ansat­te pre­sis­ere at ytrin­gene er deres per­son­lige mening og at de ikke rep­re­sen­ter­er kom­munens off­isielle syn.

Siden har Steinkjer og Gaus­dal ful­gt opp med lig­nende ytringsre­gle­menter. Lille­sand kom­mune vant i år den første Flav­ius-prisen, som utde­les av Norsk Presse­for­bund til aktør­er som frem­mer og ini­tier­er arbeid for økt innsyn og åpen­het i det norske sam­fun­net. Lille­sand går også inn for mak­si­mal åpen­het om saks­be­han­dling og møter i kom­munen, blant annet via svært hur­tig utlev­er­ing av offentlige dokumenter.

Med sin løs­ning hop­per Lille­sand ele­gant bukk over prob­lemene den nye varslingsloven skaper, men­er Pål Hivand. Kom­munens egne ledere men­er erfarin­gene tilsi­er at mange flere kan følge Lille­sands eksempel.

– Når man først åpn­er opp, ser man at det meste er slik at det tåler sollys, og da er det ikke et så stort prob­lem som man tror før man åpn­er opp, sier råd­mann Hal­vard Aglen.

TEMA

Y

tringsf
rihet i
Norge

39 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. […] I et samar­beid med Uke­brevet Mandag Mor­gen og Nobels Fredssen­ter har Vox Pub­li­ca spurt befolknin­gen føl­gende spørsmål: “Hvor stor fri­het opplever du at du har til å kri­tis­ere forhold på din egen arbei­d­splass?” I under­søkelsen er det de næringslivsansat­te som sier de nyter størst fri­het. Blant ansat­te i pri­vat sek­tor sier 68 pros­ent at de har stor eller full fri­het, mot 63 pros­ent i offentlig sek­tor, skriv­er Vox Publica/Mandag Morgen. […]

til toppen