Laber terror-effekt i valg 2011

Forklaringen på endringene fra forrige lokalvalg bør heller søkes i blokkpolitikken enn i terrorangrepene.

Med unntak av at Frp sleit med å finne tonen med vel­gerne i det poli­tiske kli­maet etter 22/7, vir­ket ter­rorhen­delsene å ha liten virkn­ing på lokalval­get i år. Blokkpoli­tikken i Stortinget, der­i­mot, fork­lar­er mesteparten av endrin­gene fra for­rige lokalvalg.

Hov­edtrekket i de norske kom­munestyre- og fylkest­ingsval­gene er på nasjon­alt nivå at Høyre går mye fram og Frem­skrittspar­ti­et tilsvarende tilbake. Det kan virke som at det også er disse to par­tiene som har vek­slet vel­gerne seg i mel­lom. Tilbakegan­gen til Frp kan skyldes to momenter. For det første var par­ti­et i svært lang tid ført av en karis­ma­tisk led­er, men det er de ikke lenger. Led­er­skifter i slike typer organ­isas­jon­er er ofte kri­tiske, og dagens led­er Siv Jensen har nok ikke klart å videre­føre engas­je­mentet rundt par­ti­et i like stor grad. Det ville sannsyn­ligvis ikke noen andre etterkom­mere av Hagen heller ha gjort, for det er fraværet av Hagen som par­tiled­er og ikke tilst­ede­værelsen av Jensen som er prob­lemet. Par­ti­et har de siste årene vært den nye vinen i norsk poli­tikk, men engas­je­mentet rundt dem har stil­net, og vel­gere som har håpet at par­ti­et kan til­føre norsk poli­tikk noe nytt har i det store og det hele blitt skuf­fet. Noen var skuf­fet for­di de ikke klarte å sam­le et slagkraftig alter­na­tiv til den rød­grønne reg­jerin­gen i 2009. Andre var skuf­fet for­di Frp har opphørt å være det protest­par­ti­et som gjorde dem til favorit­ter blant anti-estab­lisse­ment-ori­en­terte velgere.

For det andre har Frp ikke klart å få fram sitt innvan­dringskri­tiske bud­skap i et kli­ma hvor denne debat­ten blei ekstra føl­som i etterkant av ter­ro­rak­sjonene den 22. juli. Carl I. Hagen var i dette val­get hverken på nett med vel­gerne eller sine par­tifeller, og par­ti­et generelt fom­let med tanke på hvor­dan de skulle markere sin vin­ner­sak i kjøl­van­net av den spe­sielle situ­asjo­nen val­gkam­p­en foregikk i. Høyre sin fram­gang skyldes til en viss grad at mange vel­gere har for­latt Frp og hop­pet på det par­ti­et som lig­ger deres tidligere par­ti nærmest. Sam­tidig har par­ti­et klart å nav­igere seg tilbake til sin gam­le posisjon som det bærende, ans­varlige par­ti­et på høyres­i­den. De vel­gerne som ønsker borg­erlig styre har slut­tet å flørte med Frp for­di de innser at sjansene for gjen­nom­slag for borg­erlig poli­tikk er størst med et stort og slagkraftig Høyre.

22/7

Indi­rek­te led Frp som følge av ter­rorhen­delsene, men den direk­te ter­ror­ef­fek­ten på val­get virk­er likev­el å ha smul­dret. Det ser vi når vi sam­men­likn­er val­gdeltakelsen i år med den for fire år siden. Opp­slut­nin­gen om Kom­munestyreval­get var på 63,5%; noe opp fra 61,2% som var deltakelsen ved for­rige valg, men helt klart ingen “blow-out”. I Fylkest­ingsval­get økte val­gdeltakelsen bare med 1,2 pros­ent­po­eng, fra 57,5% til 58,7%. Det å stemme ved val­get i år skulle være det par­tipoli­tiske nøy­trale svaret som skulle vise ter­roren rødt kort. Men det norske folket mark­erte med kraft sin avsky mot Utøya og Oslo-bomben gjen­nom massemøn­string i gatene i ukene etter hen­delsen, og i min­dre grad  gjen­nom sine han­dlinger i lokalval­get den 12. september.

Regjeringskoalisjonsslitasje

I utgangspunk­tet for­ven­ter man at parti­er som sit­ter i posisjon går tilbake som følge av reg­jer­ingssli­tas­je. På nasjon­alt aggregert nivå går de rød­grønne lit­te­grann tilbake. Ap går fram mens det er de to små­par­tiene i den rød­grønne reg­jerin­gen har måt­tet tåle tilbakegang. Denne utviklin­gen er resul­tatet av den blokkpoli­tikken som har preget dette årtusenet. Når en koal­isjon samar­bei­der lenge nok blir det vanske­lig for par­tiene å skille seg fra hveran­dre, og dette går spe­sielt ut over de små par­tiene. Det blir der­for spen­nende å se hvilke strate­giske overveielser disse par­tiene gjør med tanke på neste stort­ingsvalg. I Sen­ter­par­ti­et virk­er Ola Borten Moe å stå for en poli­tikk som lig­ger lengre til høyre enn den aktuelle poli­tikken par­ti­et har ført de siste årene, men det er usikkert hvor sterkt gjen­nom­slag han vil få fi sitt eget par­ti for en poli­tisk drei­ing i ret­ning høyre. I den leien er det trangt og svett, og det spørs om ikke Sp har bedre pus­terom hvor de hold­er til i dag. For Sosial­is­tisk ven­strepar­ti kan det nok være mer nyt­tig å revur­dere sin poli­tiske posisjon. Den nye par­tiled­eren vil bite seg merke i at Miljø­par­ti­et de grønne har gjort et godt valg. Dette må SV se med bekym­ring på, for de grønne er et par­ti som kan være en reell trussel i et vel­gerseg­ment som SV tradis­jonelt har måt­tet jobbe lite for å holde på.

Valgomater

Et lite ps: Kan det hende at val­go­matene gir bedre vilkår for mini­par­tiene? Mini­parti­er som De grønne, tver­rpoli­tiske lis­ter m.m. sliter ofte med å få opp­merk­somhet i media og dermed blant vel­gerne. I de val­go­matene hvor disse par­tiene har blitt inklud­ert har de der­i­mot stilt på like­fot med de andre etablerte par­tiene. Jeg kjen­ner flere som har blitt over­ras­ket over at deres poli­tiske prefer­anser best samsvar­er med ett av mini­par­tiene. Kan­skje deres val­go­mat-resul­tat har fått dem til å vur­dere disse som et reelt alter­na­tiv når de står i stemmeavlukket?

TEMA

V

algkamp

48 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen