Wikipedia er et bra utgangspunkt for å finne omtrentlige opplysninger om et tema, mener professor i samfunnsmedisin Anders Bærheim ved Universitetet i Bergen.
Men selv om Wikipedia er et spennende konsept, er det et urealistisk mål at forskere i fremtiden skal engasjere seg i å høyne kvaliteten, mener Bærheim. I Vox Publicas serie om kvalitet i Wikipedia og forskeres rolle har Bærheim vurdert artikkelen om akupunktur i bokmålsutgaven av Wikipedia.
Hvordan ser du på selve Wikipedia-modellen i forhold til tradisjonelle redaksjonsmodeller?
“Jeg synes det er et spennende konsept — det er et høylig demokratisk konsept, men samtidig er det de som roper høyest som høres best, som i ethvert demokrati. Det er demokrati på sist beste og dårligste.
Wikipedia er et bra utgangspunkt for omtrentlige opplysninger. Da jeg lette etter hvem nå Diderot kunne ha vært, ga Wikipedia et utmerket utgangspunkt for en videre leting etter informasjon. Da vi tenkte på Marienbad som et reisemål, ga Wikipedia merlyst. Innen eget fag, derimot, har vi langt bedre sikrede kilder. Antar det samme gjelder innen de aller fleste andre fag.”
Har du selv bidratt til Wikipedia?
“Nei, det har jeg ikke prioritert.”
Hvis du oppdager noe som er feil, misvisende eller dårlig i en Wikipedia-artikkel på ditt fagfelt, vil du da selv forbedre den eller ta initiativ til at andre gjør det?
“Nei, jeg har ikke tid. Jeg har annet arbeid jeg må prioritere, som administrasjon og undervisning.”
Bør forskere engasjere seg i å høyne kvaliteten på Wikipedia?
“Jeg tror det er et urealistisk mål. Noen “bidragsytere” er særdeles ivrige, og endrer tilbake til egen mening flere ganger i døgnet. Det er imidlertid mulig noen kunnskapsfelt egner seg bedre for forskerbidrag enn andre. Vi har så smått lurt på å legge ut informasjon om instituttet vårt. Wikipedia synes å bli prioritert av Google.”
Hva kan gjøres for at flere forskere skal engasjere seg i Wikipedia?
“Det må i så fall være å utvikle en kultur for det, hvor man har flere som jobber sammen om å bidra. Kanskje gjennom å skape bevissthet rundt Wikipedia i lokale fagmiljø, og da på instituttnivå snarere enn fakultetsnivå.”
Hvordan vil du karakterisere Wikipedia som kanal for forskningsformidling og som kunnskapsressurs?
“Jeg synes Wikipedia er brukbart som et uforpliktende utgangspunkt, men man må deretter se videre mot andre kilder.”
“Unøyaktig og til dels misvisende”
Anders Bærheims vurdering av artikkelen om akupunktur i bokmålsutgaven av Wikipedia.
(Skala: 1–5, der 1 er best)
- Riktighet: 4
- Aktualitet: 2
- Fullstendighet: 5
- Forståelighet: 5
- Samlet karakter: 4
Utdypende kommentarer:
“Det er tydelig at forfatteren er en som ikke er helt fortrolig med medisinsk vitenskap, eller vitenskapelig tenkning generelt. Artikkelen har vært oppdatert 14 ganger — likevel fremstår den ikke som oppdatert. Jeg synes feltet beskrives på en overfladisk måte i artikkelen. Den refererer til grovt foreldet litteratur. Artikkelen preges av en tåkete skrivemåte. Den er også unøyaktig og til dels misvisende. Jeg mener det burde være lett å finne en bedre artikkel.”
(Artikkelen ble vurdert i midten av august 2008).