Datajournalistikk: Redaktører på kompetansejakt

Journalister flest mangler kunnskap til å forstå og formidle komplekse data, mener redaktørene.

Norske redak­tør­er har fått øynene opp for poten­sialet i data­jour­nal­is­tikk, vis­er Redak­sjon­sun­der­søkelsen 2011. I samar­beid med Norsk Redak­tør­foren­ing har Vox Pub­li­ca stilt redak­tørene et knippe spørsmål om data­jour­nal­is­tikk og offentlige data, og 138 redak­sjon­er svarte (se alle data fra under­søkelsen).

Redak­tørene nøler imi­dler­tid med å satse (se egen artikkel). De jeg har bedt kom­mentere under­søkelsen, peker på at data­jour­nal­is­tikk er ressurskrevende og at andre satsinger pri­or­iteres nå. Men et annet hin­der står også i veien: Data­jour­nal­is­tikk er et nytt felt, og få redak­sjon­er har kom­petansen som trengs. Den er sam­men­satt — den klas­siske jour­nal­is­tiske tilnær­min­gen må fusjoneres med pro­gram­mer­ing, pre­sen­tasjon og visu­alis­er­ing og forståelse for sta­tis­tikk og metode.

Uten kunnskap om sta­tis­tikk vil det fort gå galt når data skal pre­sen­teres. Her gir under­søkelsen grunn til etter­tanke og selvransak­ing, for på dette punk­tet er jour­nal­is­ter flest tem­melig blanke, men­er redak­tørene. 53 pros­ent er helt enig i en pås­tand om at jour­nal­is­ter er for dårlig skol­ert i sta­tis­tikk og metode til å få mening ut av og formi­dle kom­plekse data. 35 pros­ent sa seg litt enig i påstanden.



De jeg inter­vjuet om under­søkelsen, som redak­tør for VG Nett Espen Egil Hansen, har gjort seg tilsvarende erfaringer.

— Men vi redak­tør­er må ta på oss et visst ans­var her. Det han­dler om hvem vi hen­ter inn og hva vi vek­t­leg­ger. Men at det blir stadig større behov for denne typen kom­petanse, er rik­tig. Det gjelder ikke bare den nye data­jour­nal­is­tikken, men hele jour­nal­is­tikken, sier Hansen.

Han trekker fram økonomisk jour­nal­is­tikk som eksem­pel: Fel­tet beg­yn­ner å bli svært kom­plis­ert, og uten dypere kunnskap er det vanske­lig for jour­nal­is­ter å gjøre en god jobb.

Pål Nedregot­ten, led­er for pro­duk­tutvikling i A‑pressen Dig­i­tale Medi­er, tror også at sta­tis­tikk- og metodekom­petanse er man­gel­vare blant jour­nal­is­ter flest. 

— Det er ikke mat­te­ho­dene som tiltrekkes av jour­nal­is­tikken, sier han.

Fire fasetter av datajournalistikk

Evne til analyse av data er sen­tralt, men alt­så ikke den eneste typen kom­petanse data­jour­nal­is­tikken trenger.

— Det krev­er å sette sam­men mange forskjel­lige typer kom­petanse. På design, sta­tis­tikk, pro­gram­mer­ing og jour­nal­is­tikk, fire områder som går inn i det å utvikle gode løs­ninger. Jeg tror nok at det finnes anslag til kom­petanse rundt om, men jeg tror ikke det er så veldig utbredt. Hvis det hadde vært det, så hadde vi hatt flere gode eksem­pler, sier Jostein Rys­se­vik, daglig led­er for analy­sesel­skapet ideas2evidence.

Rys­se­vik har selv samar­bei­det med medi­er og under­vist jour­nal­is­ter i sta­tis­tikk og datavi­su­alis­er­ing. Han men­er redak­sjon­er som man­gler kunnskap om sta­tis­tikk og metode går glipp av noe viktig.

— Det er muligheten til å utnytte hva som kan ligge av inter­es­sante obser­vasjon­er i sta­tis­tiske data. Jeg tror avisene overs­er mulighetene av mer grunn­leggende artik­ler og fea­turestoff som kan bygge på sta­tis­tisk mate­ri­ale. Stort sett er min erfar­ing med avis­er og det å formi­dle denne stofftypen at hvis det ikke har en nyhetsver­di på sekun­det, så gjør de ingent­ing ut av det. Det han­dler litt om hvilken kunnskap de har om kvan­ti­ta­tiv infor­masjon, sier han.

Datajournalister under utklekking

Både Hansen og Nedregot­ten kon­stater­er at det er et fåtall hoder i jour­nal­ist-Norge som i dag kan skilte med den sam­men­sat­te kom­petansen på datajournalistikk.

— Det er ikke mange som job­ber med denne typen jour­nal­is­tikk. Selv om det er lett for redak­tør­er å se poten­sialet, er det ikke så lett å se arbei­ds­meng­den som skal til. Ved­k­om­mende vet kan­skje ikke hvor han skal lete etter folk som kan gjøre jobben, sier Nedregotten.

Redak­tørene må se etter folk som beveg­er seg i grense­landet mel­lom teknikk og jour­nal­is­tikk, men­er Hansen i VG Nett. I hans egen redak­sjon har de nå en nyhets­de­sign­er som job­ber i team med en pro­gram­mer­er. Sam­men kom­biner­er de grav­ing i data­ma­te­ri­ale med presentasjon. 

— Det beg­yn­ner å komme pro­gram­merere og nyhets­de­signere med gen­uin inter­esse for jour­nal­is­tikk, folk som kom­mer fra den tekniske siden. Men jeg tror ikke det finnes mange der ute ennå. Det er ingen skole i dag som utdan­ner slike, sier Hansen.

Vil helst gjøre det selv

Hvor­dan har så redak­tørene tenkt å bygge opp kom­petansen som trengs for å kunne pro­dusere mer god data­jour­nal­is­tikk, pros­jek­ter som kan havne på lis­ten over nyhet­sap­p­likasjon­er? Av under­søkelsen går det fram at de fleste ønsker å ha denne kom­petansen i eget hus, eller i det min­ste i samar­beid med andre redaksjoner. 

Sam­tidig synes det å åpne seg et visst marked for eksterne leverandør­er. Noen sel­skaper som spe­sialis­er­er seg på data­analyse og ‑jour­nal­is­tikk finnes allerede. En av ti redak­tør­er vil basere seg kun på eksterne, mens 27 pros­ent vil kjøpe inn eksterne tjen­ester i til­legg til egen kunnskapsoppbygging.

Uansett virk­er det som en rimelig tolkn­ing at redak­sjon­er vil måtte benytte seg av både kurstil­bud, rekrut­ter­ing og eksterne leverandør­er for å bygge data­jour­nal­is­tisk kompetanse.

Data­ma­te­ri­ale

TEMA

D

atajour
nalisti
kk

31 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

2 KOMMENTARER

  1. […] Et eksem­pel: resul­tatene av spørsmål om data­jour­nal­is­tikk besvart av redak­tør­er i vin­ter (se tilhørende artikkel). Det tok rik­tig­nok noe tid å bear­bei­de mate­ri­alet før pub­lis­er­ing, men dette arbei­det kan lett […]

  2. […] skol­ert i sta­tis­tikk og metode til å få mening ut av og formi­dle kom­plekse data”, kan vi lese i Vox Pub­li­cas redak­tørun­der­søkelse. Av de 138 (redak­tørene) som har svart, sier 53 pros­ent seg helt og 35 pros­ent seg litt enig i […]

til toppen