Rettsstat
Artikler om Rettsstat
Et nytt kapittel i den uendelige krigen mot terrorismen
Hagen-dom styrkar Stortinget
Unntakstilstanden – demokratiets problematiske terrorforsvar
Slik blir Norge verdensmester i ytringsfrihet
Forvirrende dommer og kompliserte spareprodukter
Høyesterett forvirrer og tilslører
I forsvar
Tid for åpenhet i rettsvesenet?
Opptakene fra Breivik-saken må gjøres tilgjengelig for framtidens forskere
rettsstat
Rettsstat er en stat der utøvelsen av makt og myndighet i all hovedsak er regulert og begrenset av lover og andre offentliggjorte og generelle regler. Rettsstater omtales også som lovstater. Norge er en rettsstat hvor lovene, og særlig Grunnloven, regulerer bruk av makt og myndighet. Motsetningen til rettsstaten er politistaten, som er preget av vilkårlig eller tilfeldig maktmisbruk uten hjemmel i anerkjente lover.
Polens politiske system
Polen er en demokratisk enhetsstat. Det ble vedtatt i en ny forfatning i 1997. Statsoverhodet er en president, valgt direkte i allmenne valg for fem år, med mulighet for ett gjenvalg. Før dette var Polen en republikk fra 1918 og en kommunistisk og Sovjet-dominert folkerepublikk fra 1945 til 1989. Presidenten har utøvende funksjoner, spesielt i sikkerhetsspørsmål og i utenrikspolitiske spørsmål, men det har vært en viss rivalisering mellom president og statsminister.
Fra SNL
17. mai (grunnlovsdag)
17.
Den europeiske union
Den europeiske union (EU) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa.
Rettsstat
Rettsstat er en stat som kjennetegnes ved at forholdet mellom de øverste statsorganer er regulert gjennom rettsregler.