Rettsstat


Artikler om Rettsstat
Et nytt kapittel i den uendelige krigen mot terrorismen
Hagen-dom styrkar Stortinget
Unntakstilstanden – demokratiets problematiske terrorforsvar
Slik blir Norge verdensmester i ytringsfrihet
Forvirrende dommer og kompliserte spareprodukter
Høyesterett forvirrer og tilslører
I forsvar
Tid for åpenhet i rettsvesenet?
Opptakene fra Breivik-saken må gjøres tilgjengelig for framtidens forskere
rettsstat
Rettsstat er en stat der utøvelsen av makt og myndighet i all hovedsak er regulert og begrenset av lover og andre offentliggjorte og generelle regler. Rettsstater omtales også som lovstater. Norge er en rettsstat hvor lovene, og særlig Grunnloven, regulerer bruk av makt og myndighet. Motsetningen til rettsstaten er politistaten, som er preget av vilkårlig eller tilfeldig maktmisbruk uten hjemmel i anerkjente lover..
embetsmannsstaten
Embetsmannsstaten er et historiefaglig begrep som sikter til den dominansen som embetsmennene hadde i norsk politikk og statsliv i perioden 1814–1884. Deres makt, interesser og moralnormer var omdreiningspunktet for staten. Begrepets opphavsmann er historiker Jens Arup Seip, og han presenterte det for et større publikum i 1963 i boka Fra embedsmannsstat til ettpartistat og andre essays.
Fra SNL
Demokrati
Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.
Henrik Ibsen
Henrik Johan Ibsen (født 20.
Rettsstat
Rettsstat er en stat som kjennetegnes ved at forholdet mellom de øverste statsorganer er regulert gjennom rettsregler.