Rettsstat


Artikler om Rettsstat
Et nytt kapittel i den uendelige krigen mot terrorismen
Hagen-dom styrkar Stortinget
Unntakstilstanden – demokratiets problematiske terrorforsvar
Slik blir Norge verdensmester i ytringsfrihet
Forvirrende dommer og kompliserte spareprodukter
Høyesterett forvirrer og tilslører
I forsvar
Tid for åpenhet i rettsvesenet?
Opptakene fra Breivik-saken må gjøres tilgjengelig for framtidens forskere
Hva er demokrati?
Vi har seiret
Frihet
Fra Virksomme Ord
rettsstat
Rettsstat er betegnelse på en stat som utøver sine oppgaver utelukkende på grunnlag av offentliggjorte generelle regler, det vil si lover. En rettsstat kalles derfor av og til også en lovstat.I de europeiske land vokste rettsstaten frem i løpet av 1700- og 1800-tallet som en reaksjon mot det ofte vilkårlige enevoldsstyret. I Norge kan man tale om en rettsstat fra uavhengigheten i 1814.Innføringen av rettsstaten ble begrunnet i ønsket om å gjøre staten mer forutsigbar og likebehandlende.
embetsstanden
Embetsstanden var en samfunnsgruppe som hadde embeter eller stillinger i staten som geistlige (biskoper, proster og prester), offiserer i det militære eller som representanter i den sivile administrasjon, som for eksempel fogder, sorenskrivere og amtmenn. De utgjorde hele styringsverket til kongen lokalt og regionalt i riket, og sentralt i hovedstaden i København.En egentlig embetsstand vokste fram i Norge på 1600- og 1700-tallet, etter at embetsmennene ble langt fastere knyttet til kongen og til byråkratiske regler og normer, og ikke ensidige bundet av personlige forhold til personer i maktstillinger.
Fra SNL
Demokrati
Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.
Geir Lippestad
Geir Lippestad (født 7.
Rettsstat
Rettsstat er en stat som kjennetegnes ved at forholdet mellom de øverste statsorganer er regulert gjennom rettsregler.
Fra wikipedia
Politisk ideologi : tre lærestykker