Slik blir Norge verdensmester i ytringsfrihet

Den nye regjeringen har et rikt utvalg virkemidler den kan ta i bruk for å bli verdensledende på ytringsfrihet.

I Nor­ge har vi lett for å se på oss selv som ver­dens­mest­re i ytrings­fri­het. Når det gjel­der for­ut­set­nin­ge­ne for ytrings­fri­het, er det tro­lig like­vel ikke så enkelt. Den nye regje­rin­gen har et rikt utvalg virke­mid­ler den kan ta i bruk for å føre oss langt på vei mot det målet de fles­te tro­lig er eni­ge om: at Nor­ge – som et rikt, vel­ut­vik­let og libe­ralt demo­kra­ti – bør kun­ne være ver­dens­le­den­de på ytrings­fri­het. Her er min opp­skrift til kul­tur­mi­nis­ter Thor­hild Wid­vey (H) og jus­tis­mi­nis­ter Anders Anund­sen (Frp):

Ytrings­fri­he­ten kan grovt sett deles inn i fem ele­men­ter. Den består av ret­ten til å søke, mot­ta, lag­re, bear­bei­de og pub­li­se­re infor­ma­sjon. Hva kan regje­rin­gen gjø­re for å bed­re ytrings­fri­he­ten på de uli­ke punk­te­ne?

1. Retten til å søke informasjon

Sørg for at alle offent­li­ge orga­ner pub­li­se­rer offent­lig post­jour­nal på nett (ikke bare stat­li­ge). Offent­lig elekt­ro­nisk post­jour­nal (OEP) har vært en stor suk­sess – følg det­te eksemp­let.

Fjern adgan­gen til ikke å jour­nal­føre organ­in­ter­ne doku­men­ter. Mulig­he­ten for å unn­la­te å jour­nal­føre sli­ke doku­men­ter gjør det svært vans­ke­lig, for ikke å si umu­lig, å føl­ge man­ge saker i for­valt­nin­gen. Det som må end­res, er arkiv­for­skrif­tens para­graf 2–6.

Brev til de blå­blå
Kom­men­ta­ren er basert på et åpent brev (pdf) fra Norsk Redak­tør­for­ening til kul­tur­mi­nis­ter Thor­hild Wid­vey (H) og jus­tis­mi­nis­ter Anders Anund­sen (Frp).

Stans Kul­tur­de­par­te­men­tets eget for­slag om at SMS-mel­din­ger ikke len­ger skal reg­nes som jour­nal­fø­rings­plik­ti­ge doku­men­ter.

Sett en stop­per for prak­si­sen med å for­hånds­klas­si­fi­se­re doku­men­ter ved jour­nal­fø­ring. Det gir fle­re og ofte feil­ak­ti­ge og unød­ven­di­ge unn­tak.

Få fort­gang i arbei­det med full­tekst­pub­li­se­ring av doku­men­ter som uan­sett ikke skal unn­tas fra offent­lig­het. Det vil spa­re både pub­li­kum og for­valt­nin­gen for mye unø­dig arbeid.

Sørg for at alle offent­li­ge data som ikke er sik­ker­hets­gra­dert, taus­hets­be­lagt eller unn­tatt offent­lig­het av and­re grun­ner, blir gjort til­gjen­ge­li­ge i den form pub­li­kum øns­ker. Rådata skal nor­malt utle­ve­res, til pri­ser som spei­ler det offent­li­ges kost­na­der knyt­tet til til­gjenge­lig­gjø­rin­gen.

Gjen­nom­gå reg­le­ne for offent­lig­het i retts­plei­en, med sik­te på å inn­føre et sys­tem hvor bevis­ma­te­ria­le som skal pre­sen­te­res i retts­sa­len, er offent­lig fra det øye­blikk til­ta­le er tatt ut (i straffe­sa­ker), eller et visst tids­rom før retts­sa­ken star­ter, f.eks. beram­mings­tids­punk­tet i sivi­le saker.

End­re reg­le­ne om adgang til doku­men­ta­sjon fra nors­ke straffe­sa­ker slik at alt i utgangs­punk­tet kan doku­men­te­res – også ved foto, bil­led­opp­tak eller lyd­opp­tak. Regel­end­rin­gen bør også føre til at det kan gjø­res unn­tak, for eksem­pel for til­tal­tes, for­nær­me­des og enkel­te vit­ners for­kla­rin­ger.

2. Retten til å motta informasjon

Styrk kilde­ver­net gjen­nom å inn­føre et reelt kilde­vern, hvor jour­na­lis­ter og redak­tø­rer nek­tes å vit­ne om kil­der de har lovet ano­ny­mi­tet. Ver­net bør end­res fra å være en ret­tig­het for redak­tø­rer og jour­na­lis­ter til å bli en ret­tig­het for kil­den.

Paral­lelt med det­te:

Inn­før etter­forsk­nings­for­bud av medie­nes kil­der.

Styrk medie­nes kilde­vern gjen­nom begrens­nin­ger i poli­ti­ets metode­bruk.

Styrk vars­ler­ver­net ved å end­re arbeids­miljø­lo­vens vars­ler­pa­ra­graf (§2–4). En sam­let arbeids- og sosial­ko­mi­té sier i en inn­stil­ling til Stor­tin­get (Innst. 71 S 2010–2011) om vars­ler­pa­ra­gra­fen og virk­nin­gen av den at «det må gjen­nom­fø­res en eva­lu­e­ring av reg­le­ne i løpet av den­ne stor­tings­pe­rioden».

3. Retten til å lagre informasjon

Sørg for at det i det kom­men­de EU-direk­ti­vet om per­son­vern tas inn en regel som til­sva­rer den nors­ke per­son­opp­lys­nings­lo­vens bestem­mel­se om at per­son­vern­lo­ven ikke begren­ser ret­ten til inn­syn etter offent­lig­hets­lo­ven.

I til­knyt­ning til det sam­me direk­ti­vet, sørg for å få pre­si­sert at «ret­ten til å bli glemt» ikke kan gjel­de syns­punk­ter og betrakt­nin­ger man har gitt til kjen­ne i kom­men­tar­fel­ter, på blog­ger osv. i vok­sen alder. En ube­tin­get eller omfat­ten­de rett til slet­ting av den­ne typen opp­lys­nin­ger vil kun­ne med­føre at vik­ti­ge deler av den his­to­ris­ke doku­men­ta­sjo­nen av for eksem­pel offent­li­ge ord­skif­ter går tapt.

4. Retten til å bearbeide informasjon

Sørg for at offent­li­ge doku­men­ter og data gis ut i de for­ma­ter som den som ber om inn­syn øns­ker, så sant de fore­lig­ger i det­te for­ma­tet.

5. Retten til å publisere informasjon

Sørg for å inn­føre en sam­let medie­an­svars­lov som tyde­lig­gjør ansvars­sub­jek­ter og ansvars­for­hold i redi­ger­te medi­er.

Styrk det straffe­retts­li­ge redak­tør­an­sva­ret, ikke opp­hev det, slik fler­tal­let i det såkal­te medie­an­svars­ut­val­get fore­slo.

Inn­før ene­an­svar for ansvar­lig redak­tør – etter den svens­ke model­len.

Krever mye

Vi har lett for å tro at ytrings­fri­het og infor­ma­sjons­fri­het er enkelt. Det er det ikke – det er svært kre­ven­de demo­kra­tis­ke stør­rel­ser. De kre­ver mye av dem som skal utøve ret­tig­he­te­ne, mye av dem som kan opp­le­ve ube­hag på grunn av dem og mye av dem som skal utfor­me reg­le­ne og prin­sip­pe­ne. Det sis­te lar seg imid­ler­tid gjø­re som en frukt­bar, poli­tisk øvel­se, med demo­kra­ti­ets bes­te kjenne­tegn som rette­snor. Det er å håpe at den nye regje­rin­gen gri­per sjan­sen.

TEMA

O

ffentli
ge data

116 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen