Slik blir Norge verdensmester i ytringsfrihet

Den nye regjeringen har et rikt utvalg virkemidler den kan ta i bruk for å bli verdensledende på ytringsfrihet.

I Norge har vi lett for å se på oss selv som ver­dens­mestre i ytrings­fri­het. Når det gjelder forut­set­nin­gene for ytrings­fri­het, er det trolig likev­el ikke så enkelt. Den nye reg­jerin­gen har et rikt utvalg virkemi­dler den kan ta i bruk for å føre oss langt på vei mot det målet de fleste trolig er enige om: at Norge – som et rikt, velutviklet og lib­er­alt demokrati – bør kunne være ver­densle­dende på ytrings­fri­het. Her er min opp­skrift til kul­tur­min­is­ter Thorhild Wid­vey (H) og justismin­is­ter Anders Anund­sen (Frp):

Ytrings­fri­heten kan grovt sett deles inn i fem ele­menter. Den består av ret­ten til å søke, mot­ta, lagre, bear­bei­de og pub­lis­ere infor­masjon. Hva kan reg­jerin­gen gjøre for å bedre ytrings­fri­heten på de ulike punktene?

1. Retten til å søke informasjon

Sørg for at alle offentlige organ­er pub­lis­er­er offentlig postjour­nal på nett (ikke bare statlige). Offentlig elek­tro­n­isk postjour­nal (OEP) har vært en stor suk­sess – følg dette eksemplet.

Fjern adgan­gen til ikke å jour­nalføre organ­in­terne doku­menter. Muligheten for å unnlate å jour­nalføre slike doku­menter gjør det svært vanske­lig, for ikke å si umulig, å følge mange sak­er i for­valt­nin­gen. Det som må endres, er arkiv­forskriftens para­graf 2–6.

Brev til de blåblå
Kom­mentaren er basert på et åpent brev (pdf) fra Norsk Redak­tør­foren­ing til kul­tur­min­is­ter Thorhild Wid­vey (H) og justismin­is­ter Anders Anund­sen (Frp).

Stans Kul­tur­de­parte­mentets eget forslag om at SMS-meldinger ikke lenger skal reg­nes som jour­nalføringsp­lik­tige dokumenter.

Sett en stop­per for prak­sisen med å forhånd­sklas­si­fis­ere doku­menter ved jour­nalføring. Det gir flere og ofte feilak­tige og unød­vendi­ge unntak.

Få fort­gang i arbei­det med full­tek­st­pub­lis­er­ing av doku­menter som uansett ikke skal unntas fra offent­lighet. Det vil spare både pub­likum og for­valt­nin­gen for mye unødig arbeid.

Sørg for at alle offentlige data som ikke er sikker­hets­gradert, taushets­be­lagt eller unntatt offent­lighet av andre grun­ner, blir gjort tilgjen­gelige i den form pub­likum ønsker. Råda­ta skal nor­malt utleveres, til pris­er som speil­er det offentliges kost­nad­er knyt­tet til tilgjengeliggjøringen.

Gjen­nomgå reg­lene for offent­lighet i rettspleien, med sik­te på å inn­føre et sys­tem hvor bevis­ma­te­ri­ale som skal pre­sen­teres i rettssalen, er offentlig fra det øye­b­likk tiltale er tatt ut (i straffe­sak­er), eller et visst tid­srom før rettssak­en starter, f.eks. beram­mingstid­spunk­tet i sivile saker.

Endre reg­lene om adgang til doku­men­tasjon fra norske straffe­sak­er slik at alt i utgangspunk­tet kan doku­menteres – også ved foto, bille­dopp­tak eller lydopp­tak. Rege­len­drin­gen bør også føre til at det kan gjøres unntak, for eksem­pel for tiltaltes, fornærmedes og enkelte vit­ners forklaringer.

2. Retten til å motta informasjon

Styrk kilde­v­er­net gjen­nom å inn­føre et reelt kilde­v­ern, hvor jour­nal­is­ter og redak­tør­er nek­tes å vitne om kilder de har lovet anonymitet. Ver­net bør endres fra å være en ret­tighet for redak­tør­er og jour­nal­is­ter til å bli en ret­tighet for kilden.

Par­al­lelt med dette:

Inn­før etter­forskn­ings­for­bud av medi­enes kilder.

Styrk medi­enes kilde­v­ern gjen­nom begren­sninger i poli­ti­ets metodebruk.

Styrk varslerver­net ved å endre arbei­dsmiljølovens varsler­para­graf (§2–4). En sam­let arbei­ds- og sosialkomité sier i en innstill­ing til Stortinget (Innst. 71 S 2010–2011) om varsler­para­grafen og virknin­gen av den at “det må gjen­nom­føres en eval­uer­ing av reg­lene i løpet av denne stortingsperioden”.

3. Retten til å lagre informasjon

Sørg for at det i det kom­mende EU-direk­tivet om per­son­vern tas inn en regel som tilsvar­er den norske per­son­op­plysningslovens bestem­melse om at per­son­vernloven ikke begrenser ret­ten til innsyn etter offentlighetsloven.

I tilknyt­ning til det samme direk­tivet, sørg for å få pre­sis­ert at “ret­ten til å bli glemt” ikke kan gjelde syn­spunk­ter og betrak­t­ninger man har gitt til kjenne i kom­men­tar­fel­ter, på blog­ger osv. i vok­sen alder. En ubetinget eller omfat­tende rett til slet­ting av denne typen opplysninger vil kunne med­føre at vik­tige del­er av den his­toriske doku­men­tasjo­nen av for eksem­pel offentlige ord­skifter går tapt.

4. Retten til å bearbeide informasjon

Sørg for at offentlige doku­menter og data gis ut i de for­mater som den som ber om innsyn ønsker, så sant de fore­lig­ger i dette formatet.

5. Retten til å publisere informasjon

Sørg for å inn­føre en sam­let medieans­varslov som tydelig­gjør ans­varssub­jek­ter og ans­vars­forhold i redi­gerte medier.

Styrk det straf­fer­ettslige redak­tørans­varet, ikke opphev det, slik fler­tal­let i det såkalte medieans­var­sut­val­get foreslo.

Inn­før eneans­var for ans­varlig redak­tør – etter den svenske modellen.

Krever mye

Vi har lett for å tro at ytrings­fri­het og infor­masjons­fri­het er enkelt. Det er det ikke – det er svært krevende demokratiske stør­relser. De krev­er mye av dem som skal utøve ret­tighetene, mye av dem som kan oppleve ube­hag på grunn av dem og mye av dem som skal utforme reg­lene og prin­sip­pene. Det siste lar seg imi­dler­tid gjøre som en fruk­t­bar, poli­tisk øvelse, med demokrati­ets beste kjen­netegn som rettes­nor. Det er å håpe at den nye reg­jerin­gen griper sjansen.

TEMA

O

ffentli
ge data

116 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen