Opptakene fra Breivik-saken må gjøres tilgjengelig for framtidens forskere

Destruksjon av lyd- og billedopptak fra det som blir omtalt som en av etterkrigstidens viktigste rettssaker synes korttenkt og historieløst.

Bor­gar­ting lag­manns­rett avsa den 30. mars en kjen­nel­se som rei­ser tvil om lyd- og bil­led­opp­ta­ke­ne fra den kom­men­de retts­sa­ken mot Anders Behring Brei­vik kan beva­res for etter­ti­den. Mang­len­de arki­ve­ring av doku­men­ta­sjon fra retts­sa­ken vil etter mitt syn være et bekla­ge­lig inn­grep i fram­ti­dens his­to­ri­ke­res mulig­het til å gå inn i mate­ria­let med et nytt forsk­nings­per­spek­tiv.

Bak­grun­nen er at Norsk Presse­for­bund og Norsk Redak­tør­for­ening på veg­ne av alle nors­ke medi­er søk­te om til­la­tel­se til opp­tak og foto­gra­fe­ring under hoved­for­hand­lin­ge­ne som star­ter 16. april. Vide­re søk­te Dom­stols­ad­mi­ni­stra­sjo­nen om til­la­tel­se til at dis­se opp­ta­ke­ne skul­le beva­res for etter­tid i en pas­sen­de arkiv­in­sti­tu­sjon. Oslo ting­rett bestem­te 9. mars at enkel­te deler av for­hand­lin­ge­ne kun­ne kring­kas­tes og Dom­stols­ad­mi­ni­stra­sjo­nen ble gitt til­la­tel­se til arki­ve­ring av alle opp­tak i Riks­ar­ki­vet.

Skal hen­sy­net til enkelt­vit­ners øns­ker veie tyng­re enn betyd­nin­gen av å ha en kom­plett doku­men­ta­sjon?

Det er van­lig­vis ikke til­latt å kring­kas­te fra nors­ke retts­sa­ker. Oslo ting­retts kjen­nel­se kan leses som en kon­se­sjon til medie­nes argu­men­ter om at sakens his­to­ris­ke og alvor­li­ge karak­ter til­si­er at opp­ta­ke­ne del­vis kan gjø­res til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten i sam­tid, og sik­res i sin hel­het som doku­men­ta­sjon for etter­ti­den. Her er det natur­lig å vise til Tre­holt-saken der ret­ten selv bestem­te at det skul­le gjø­res lyd­opp­tak for å sik­re den his­to­ris­ke doku­men­ta­sjo­nen for etter­ti­den. Det er tanke­vek­ken­de at det fort­satt pågår en retts­tvist om medie­nes til­gang til dis­se lyd­bånd­opp­ta­ke­ne. En sam­let norsk pres­se øns­ker inn­syn for å gjø­re en selv­sten­dig vur­de­ring av avsla­get i Gjen­opp­ta­kel­ses­kom­mi­sjo­nen. Saken har vært gjen­nom tre instan­ser. Høy­este­retts anke­ut­valg opp­he­vet lag­manns­ret­tens avgjø­rel­se om å nek­te inn­syn. Fort­satt er det ende­li­ge utfal­let av saken uviss, men had­de det ikke eksis­tert opp­tak had­de det ikke vært en sak.

I sin vur­de­ring av mulig­he­ten for beva­ring av video- og lyd­opp­tak fra retts­sa­ken mot Behring Brei­vik viser nå lag­manns­ret­ten til Orde­rud-saken der en søk­nad om å radio­kring­kas­te retts­sa­ken ble avvist. Avsla­get den gang gjaldt øns­ke om direk­te over­fø­ring i radio og har etter mitt syn ikke til­sva­ren­de betyd­ning som Tre­holt-saken når det gjel­der vik­tig­he­ten av å beva­re doku­men­ta­sjon av saken for etter­ti­dens forsk­ning.

Den retts­li­ge bak­grun­nen for lag­manns­ret­tens avslag er at to av vit­ne­ne har anket Oslo ting­retts beslut­ning om å over­fø­re opp­tak til Riks­ar­ki­vet. I anken har de to vit­ne­ne lagt vekt på at ting­ret­ten ikke har vur­dert om lyd- og bil­led­opp­tak skal betrak­tes som en del av straffe­sa­kens doku­men­ter og der­med være til­gjen­ge­lig for inn­syn etter straffe­pro­sess­lo­vens § 28. De to vit­ne­ne mener at det­te åpner for at medie­ne på kort sikt kan påbe­ro­pe seg inn­syn og pub­li­se­re deler av vitne­av­hør som de mener beskyt­tes av Den euro­pe­is­ke men­neske­retts­kon­ven­sjo­nens bestem­mel­se om per­son­vern, rett til pri­vat­liv og fami­lie­liv.

Dis­se opp­ta­ke­ne må beva­res for etter­ti­den

Det er all grunn til å ta på alvor vit­ner som sier de er redd for at de ikke kan utta­le seg fritt i ret­ten av frykt for medie­nes gjen­gi­vel­se av deres vitne­mål. Men i den­ne saken vil det være et vold­somt medie­opp­bud fra hele ver­den. Alle vit­ner må for­ven­te at de blir sitert i retts­re­fe­ra­ter. Det­te kan de uan­sett ikke kon­trol­le­re. Alle risi­ke­rer å bli utsatt for feil­si­te­ring eller spe­ku­la­tiv gjen­gi­vel­se fra en repor­ter som ikke har sam­me etis­ke nivå vi for­ven­ter av nors­ke jour­na­lis­ter. Da bur­de det også for vit­ne­ne være betryg­gen­de å vite at seriø­se fors­ke­re i etter­tid kan plas­se­re deres vitne­mål i en fag­lig betryg­gen­de kon­tekst.

Skal hen­sy­net til enkelt­vit­ners øns­ker veie tyng­re enn betyd­nin­gen av å ha en kom­plett doku­men­ta­sjon som kan vur­de­res med etter­ti­dens kri­tis­ke fors­ker­blikk? Som presse­his­to­ri­ker er jeg ikke i tvil. Det vil skje opp­tak i lyd og bil­der av retts­pro­ses­sen av hen­syn til alle til­hø­re­re og medi­e­re­pre­sen­tan­ter som ikke får plass i retts­sa­len.

Dis­se opp­ta­ke­ne må beva­res for etter­ti­den

.

Det fin­nes meto­der for å regu­le­re inn­syn i det­te mate­ria­le. Her kan hen­sy­net til per­son­vern også gjø­res gjel­den­de. I lag­manns­ret­tens kjen­nel­se heter det at det «er util­freds­stil­len­de at ting­ret­ten kun har gitt en anmod­ning om klau­su­le­ring, og uan­sett er det usik­kert om klau­su­le­ring vil inne­bære et total­for­bud for enhver til å hen­te frem film­opp­ta­ket før det har gått 25 år». Jeg vel­ger å lese det­te som at det sis­te ord ikke er sagt. Spørs­må­let om klau­su­le­ring og om hvor mate­ria­let skal opp­be­va­res kan dis­ku­te­res. Riks­ar­ki­vet er etter min opp­fat­ning best egnet til å hånd­te­re det­te på en for­svar­lig måte. Men destruk­sjon av his­to­risk mate­ria­le i det som blir omtalt som en av etter­krigs­ti­dens vik­tigs­te retts­sa­ker synes kort­tenkt og his­to­rie­løst.

Red.anm: Videre utvikling av saken

Opp­da­te­ring 25. juni: Saken har utvik­let seg vide­re etter at den­ne artik­ke­len ble skre­vet. Etter å ha vur­dert saken på nytt opp­rett­holdt Oslo ting­rett 13. april sin beslut­ning om å over­fø­re opp­ta­ke­ne av retts­sa­ken til Riks­ar­ki­vet. Vit­ne­ne anket også den­ne kjen­nel­sen. Lag­manns­ret­ten avvis­te anken i slut­ten av mai. «Vi er ikke kjent med at saken er anket til Høy­este­rett, og anke­fris­ten er gått ut», opp­ly­ser avde­lings­di­rek­tør Erling Moe ved Dom­stols­ad­mi­ni­stra­sjo­nen til Vox Pub­li­ca. Der­med lig­ger det alt­så an til at opp­ta­ke­ne av 22. juli-retts­sa­ken blir arki­vert hos Riks­ar­ki­vet.

TEMA

F

orsknin
g

28 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

2 KOMMENTARER

  1. Enig på prin­si­pi­elt grunn­lag. His­to­ri­ke­re, psy­kia­ter, sam­funns­vi­te­re, stats viten­skaps­menn, psy­ko­lo­gi­er osv Man­ge kan bru­ke det­te til sin fors­king. Alle bite­ne av kaken, som vår vir­ke­lig er delt inn i fag­mes­sig. Det bur­de ikke være ett spørs­mål engang.

  2. Bekla­ger, vår vir­ke­lig­het. Hast­verk er last­verk.

til toppen