Hvor går ytringsfrihetens grenser?

Ett år etter angrepene mot Charlie Hebdo stiller mange spørsmålet om ytringsfriheten i Norge trues av selvsensur og en polarisert offentlig debatt. I en ny rapport studerer vi hvordan befolkningen vurderer grensene for hva som kan og bør ytres i Norge.

For godt og vel et år siden pub­lis­erte vi rap­porten «Sta­tus for ytrings­fri­heten i Norge» (pdf), på opp­drag fra Fritt Ord. Basert på analyser av spør­re­un­der­søkelser om folks erfaringer med og hold­ninger til ytrings­fri­het, viste rap­porten at mange men­nesker i Norge ikke aksepterte ytringer som var rasis­tiske, som hånet reli­gion eller som med­førte at folk ble trakassert eller mob­bet. En overord­net tolkn­ing var at den norske befolknin­gen ville være vil­lig til å begrense ytrings­fri­heten når den ble satt opp mot andre hensyn.

Sam­tidig reiste rap­porten og debat­ten i etterkant også mange nye spørsmål: Avhenger for eksem­pel takhøy­den for kri­tikk av reli­gion av hvilken form den har og hvilken reli­gion kri­tikken rettes mot? Og er det forskjell på kri­tikk av reli­gion og kri­tikk av konkrete grup­per av troende, som mus­limer eller kristne? 

Dette er noen av spørsmå­lene vi stilte da vi høsten 2015 gjen­nom­førte en ny befolkn­ing­sun­der­søkelse om hvor grensene går for hva som kan ytres og ikke ytres i norsk offentlighet. 

Aksept for krenkelser

I debat­ter om ytrings­fri­het fremheves det frie ord som avgjørende for å kunne rette kri­tikk mot stats­makt og religiøse autoriteter, mens bildet gjerne blir mer kom­plis­ert når det er snakk om kri­tikk eller krenkelse av enkeltin­di­vider og grupper. 

Vår under­søkelse vis­er at dette gjen­speiles i befolknin­gens hold­ninger. Mens 46 pros­ent svar­er at de aksepter­er ytringer som kri­tis­er­er etniske minoriteter i offent­ligheten, svar­er 70 pros­ent at de aksepter­er kri­tikk av religion. 

Spørsmålsformulering: «Nedenfor følger noen påstander om ytringsfriheten. For hver påstand ber vi deg markere hvor enig eller uenig du er». OBS: Se note om metode nederst i artikkelen.

Spørsmåls­for­mu­ler­ing: «Neden­for føl­ger noen pås­tander om ytrings­fri­heten. For hver pås­tand ber vi deg markere hvor enig eller uenig du er». a) Utval­get ble delt til­fel­dig i to, respon­den­tene tok bare stil­ling til én av påstan­dene. OBS: Se note om metode ned­er­st i artikkelen.

Fig­ur 1 vis­er også at befolknin­gen gjør forskjel­lige vur­deringer når ytrings­fri­heten settes opp mot beskyt­telse av hen­holdsvis religiøse minoriteters sikker­het, og religiøse men­neskers følelser. I sist­nevnte til­felle veier ytrings­fri­heten tyn­gst hos et klart fler­tall. Vi merk­er oss også den tydelige forskjellen i aksept for ytringer som hån­er og som kri­tis­er­er religion.

Selv om rom­met for kri­tikk av sys­te­mer og insti­tusjon­er er større enn for tilsvarende kri­tikk av per­son­er og grup­per, er det likev­el ikke slik at neg­a­tive ytringer om religiøse grup­per og minoriteter gjen­nomgående opp­fattes som uak­sept­able. Men vi finner at det er av stor betyd­ning om slike ytringer kan virke «krenk­ende» eller «ned­set­tende». Fig­ur 2 vis­er aksepten for hen­holdsvis krenk­ende og ned­set­tende ytringer på ulike are­naer på tvers av hvilke grup­per det spør­res om. Vi ser at det er bety­delig større aksept for krenk­ende enn for ned­set­tende ytringer uansett are­na, og at når det gjelder krenk­ende ytringer lig­ger aksepten på over 60 pros­ent på tvers av grupper. 

Når det gjelder krenk­ende ytringer er aksepten høyere når ytringer frem­settes i nyhetsme­di­ene enn i sosiale medi­er og i kom­men­tar­felt. For øvrig er et inter­es­sant funn at det ikke er veldig store forskjeller i aksept for krenk­ende ytringer om ulike grup­per. For eksem­pel aksepter­er et fler­tall av befolknin­gen at ytringer som kan oppleves krenk­ende på mus­limer (54 pros­ent), innvan­drere (60 pros­ent) eller kristne (60 pros­ent) frem­settes i nyhetsme­di­ene (ikke vist i figuren).

Utvalget ble delt tilfeldig i to, respondentene tok bare stilling til enten krenkende eller nedsettende ytringer. Spørsmålsformulering: «Her er en liste over ulike typer nedsettende ytringer. På hvilke arenaer mener du slike nedsettende ytringer bør aksepteres?» / «På hvilke arenaer mener du følgende typer ytringer bør aksepteres, selv om noen opplever dem som krenkende?». OBS: Se note om metode nederst i artikkelen.

Utval­get ble delt til­feldig i to, respon­den­tene tok bare still­ing til enten krenk­ende eller ned­set­tende ytringer. Spørsmåls­for­mu­ler­ing: «Her er en liste over ulike typer ned­set­tende ytringer. På hvilke are­naer men­er du slike ned­set­tende ytringer bør aksepteres?» / «På hvilke are­naer men­er du føl­gende typer ytringer bør aksepteres, selv om noen opplever dem som krenk­ende?». OBS: Se note om metode ned­er­st i artikkelen.

Funnene er inter­es­sante i lys av det siste årets debatt om «krenkelses­tyran­ni­et», der det å frem­stå som kren­ket har blitt omtalt som en måte å begrense andres ytringer på. Mange ser ut til å mene at krenkelser er noe ulike grup­per må tåle. Over 70 pros­ent men­er enten at krenk­ende ytringer er aksept­able eller de svar­er på oppføl­gingsspørsmål at det å ytre dem ikke bør få noen kon­sekvenser. Blant de som svar­er at det bør få kon­sekvenser, er sosiale reak­sjon­er det mest fremtre­dende, men et min­dretall ønsker også mer formelle reak­sjon­er, som fel­lelse i Pressens Faglige Utvalg for redi­gerte medi­er, samt utesten­gelse fra sosiale medi­er hvis ytrin­gen er frem­satt der. Støt­ten til å gi bøter eller fengselsstraff er marginal.

Betinget aksept for krenkende karikaturer 

Et metodisk prob­lem i studi­er av hold­ninger til ytrings­fri­het er at spørsmålsstill­in­gene gjerne for­blir på et abstrakt nivå, noe som øker faren for måle­feil. I stu­di­en stilte vi der­for også konkrete spørsmål om hvorvidt media bør pub­lis­ere karikaturteg­ninger som kan virke krenk­ende på hen­holdsvis jøder, kristne og mus­limer. Tabell 1 vis­er fordelin­gen når det gjelder karika­tur­er som kan virke krenk­ende på jøder, kristne og mus­limer hver for seg.

Tabell 1

Aksept for pub­lis­er­ing av karikaturteg­ninger som kan virke krenk­ende på kristne, mus­limer og jøder. Befolkn­ing. Prosent. 
 Media bør pub­lis­ere karikaturteg­ninger, selv om noen opplever dem som krenk­endeMedia bør være restrik­tive med å pub­lis­ere karikaturteg­ninger som kan oppleves som krenk­endeMedia bør ikke pub­lis­ere karikaturteg­ninger som kan oppleves som krenk­endeVet ikke
Krenk­ende på kristne47,533,414,34,9
Krenk­ende på muslimer
39,242,713,15,1
Krenk­ende på jøder42,533,214,310,0
Kilde: Sta­tus for ytrings­fri­heten 2015 (Befolkn­ing). OBS: Se note om metode ned­er­st i artikkelen.

Vi ser av fig­uren at om lag 15 pros­ent men­er at media over­hodet ikke bør pub­lis­ere karikaturteg­ninger som kan oppleves som krenk­ende av noen av grup­pene. Dette betyr imi­dler­tid ikke at befolknin­gen gir en ufor­be­hold­en aksept til pub­lis­er­ing, og graden av aksept vari­er­er etter hvem karika­turen kan tenkes å krenke. Karika­tur­er som kan virke krenk­ende på kristne skilte seg ut som den typen karikaturteg­ninger det var mest aksept for å pub­lis­ere ufor­be­hold­ent. 48 pros­ent val­gte dette alter­na­tivet. Når det gjelder mus­limer og jøder var befolknin­gen noe mer var­somme: 39 pros­ent mente at karika­tur­er som kan oppleves krenk­ende av mus­limer bør pub­lis­eres ufor­be­hold­ent, mens 43 pros­ent sa det samme om karika­tur­er som kan virke krenk­ende på jøder. 

At det generelt er en større aksept for krenkelse av kristne enn av mus­limer og jøder, henger antake­lig sam­men med at kristne i hov­ed­sak er del av majoritets­be­folknin­gen og har en tilknyt­ning til det som inntil nylig var stat­sre­li­gio­nen i Norge. Mus­limer og jøder utgjør religiøse minoritets­grup­per i Norge og at folk utvis­er større var­somhet over­for krenkelse av disse grup­pene, er kan­skje ikke så over­rask­ende. At mange uttrykker en viss var­somhet, synes i hvert fall klart. 

Hvorfor varsomhet?

Det kan være mange grun­ner til at folk uttrykker en var­somhet i spørsmålet om pub­lis­er­ing av poten­sielt krenk­ende karikaturteg­ninger. I under­søkelsen stilte vi der­for et åpent spørsmål om begrun­nelsen for at medi­ene burde pub­lis­ere krenk­ende karika­tur­er eller være restrik­tive. Resul­tatene fremgår av fig­ur 3.

Spørsmålsformulering: «Du svarte at pressen ikke bør publisere eller at de bør være varsom med å publisere. Hva mener du er den viktigste grunnen til at pressen ikke bør publisere slike karikaturtegninger?». OBS: Se note om metodebruk nederst i artikkelen.

Spørsmåls­for­mu­ler­ing: «Du svarte at pressen ikke bør pub­lis­ere eller at de bør være var­som med å pub­lis­ere. Hva men­er du er den vik­tig­ste grun­nen til at pressen ikke bør pub­lis­ere slike karikaturteg­ninger?». OBS: Se note om metode ned­er­st i artikkelen.

Blant de som svar­er at medi­ene bør være restrik­tive med å pub­lis­ere, eller at de ikke bør pub­lis­ere karikaturteg­ninger som kan virke krenk­ende over­hodet, er de vik­tig­ste grunnene at noen kan føle seg kren­ket, såret, fornærmet eller lig­nende (42 pros­ent), og at pub­lis­erin­gen kan føre til vold og repre­salier (27 pros­ent). Både hen­synet til religiøse minoritets­grup­pers følelser og en frykt for kon­sekvensene av pub­lis­er­ing, er med andre ord til stede i mange folks vur­der­ing av om krenk­ende karikaturteg­ninger bør trykkes. 

Spørsmålet ble også stilt til et utvalg jour­nal­is­ter. Her mente nesten ingen at medi­ene ikke burde pub­lis­ere karikaturteg­ninger i det hele tatt. Blant de av jour­nal­is­tene som mente man måtte være restrik­tive, ser vi at “mening og nyhetsver­di” er den klart vik­tig­ste grun­nen og at begrun­nelsene “unngå å støte” og “fare for vold og repre­salier” til­legges min­dre vekt. Dette skiller seg klart fra syn­spunk­tene til befolknin­gen i dette spørsmålet, og skyldes antake­lig at jour­nal­is­ter og redak­tør­er er tet­tere på denne prob­lem­still­in­gen i sitt daglige virke.

Studiens bidrag

Hvor­dan man vil opp­fat­te disse funnene vil avhenge av nor­ma­tivt ståst­ed i ytrings­fri­hets­de­bat­ten. Noen vil hevde at enhver (selv)begrensning er et syk­dom­stegn for ytrings­fri­heten, mens andre vil hevde at de grense­dragnin­gene vi finner snarere han­dler om en nød­vendig vek­t­ing av prin­sip­per og verdier. Dette under­bygges av at de vur­derin­gene befolknin­gen gjør i stor grad henger sam­men med poli­tisk ståst­ed, innvan­dringssyn og grad av religiøsitet. Religiøse per­son­er og per­son­er med pos­i­tivt innvan­dringssyn uttrykker for eksem­pel en mer utstrakt var­somhet enn det andre gjør, mens per­son­er som er kri­tiske til innvan­drere og innvan­dring oftere enn andre uttrykker større aksept for hånende og ned­set­tende ytringer om minoritetsgrupper.

Støttemarkering for Charlie Hebdo i Madrid 7. januar 2015 - dagen da redaksjonen i bladet ble angrepet av islamistiske terrorister. 12 mennesker ble drept og 11 skadet.

Støt­temark­er­ing for Char­lie Heb­do i Madrid 7. jan­u­ar 2015, dagen da redak­sjo­nen i bladet ble angrepet av islamistiske ter­ror­is­ter. 12 men­nesker ble drept og 11 skadet.

Styrken ved en under­søkelse av den typen vi har gjen­nom­ført her, er at vi får innsikt i hvor den norske befolknin­gen opp­fat­ter at grensene bør gå for utval­gte ytringer. Dette kan gi vik­tige inn­spill i debat­ter som for øvrig domineres av per­son­er i elitepo­sisjon­er. Gjen­tatt over tid gir slike studi­er et bilde på hvorvidt folks hold­ninger til ytrings­fri­heten endres i takt med en tilt­a­gende polaris­er­ing av ytrings­fri­hets­de­bat­ten, eller om vi snarere vil se et vok­sende skille mel­lom folk og elite i synet på hva som kan og bør ytres i norsk offentlighet.

Sta­tus for ytrings­fri­heten i Norge
Les mer om forskn­ing­spros­jek­tet Sta­tus for ytrings­fri­heten i Norge.

Mer informasjon om metodebruk i undersøkelsen

Fig­ur 1: Alle forskjeller er sta­tis­tisk sig­nifikante p≤0,01 (kjik­vadrat). Spørsmåls­for­mu­ler­ing: «Neden­for føl­ger noen pås­tander om ytrings­fri­heten. For hver pås­tand ber vi deg markere hvor enig eller uenig du er». a) Utval­get ble delt til­fel­dig i to, respon­den­tene tok bare stil­ling til én av påstan­dene. Pros­ent­tal­lene er vek­tet etter kjønn, alder og utdan­ning (oppgitt n er uvektet).

Fig­ur 2: Alle forskjeller mel­lom krenk­ende og ned­set­tende ytringer er sta­tis­tisk sig­nifikante, p≤0,01 (t‑tester). Utval­get ble delt til­feldig i to, respon­den­tene tok bare still­ing til enten krenk­ende eller ned­set­tende ytringer. Spørsmåls­for­mu­ler­ing: «Her er en liste over ulike typer ned­set­tende ytringer. På hvilke are­naer men­er du slike ned­set­tende ytringer bør aksepteres?» / «På hvilke are­naer men­er du føl­gende typer ytringer bør aksepteres, selv om noen opplever dem som krenk­ende?». Respon­den­tene ble bedt om å vur­dere ytringer ret­tet mot hen­holdsvis reli­gion­er, innvan­drere, kristne som gruppe/muslimer som gruppe (split sam­ple), les­biske, homofile, bifile og transper­son­er (LHBT) og poli­tikere. Fig­uren vis­er gjen­nom­snitt for disse grup­pene. Pros­ent­tal­lene er vek­tet etter kjønn, alder og utdan­ning. Uvek­tet antall (n) er ca 1000 per for hver type ytring.

Tabell 1: Respon­den­tene ble til­feldig delt inn i seks grup­per, som fikk spørsmål om aksept for karikaturteg­ninger som kan virke krenk­ende (generelt), krenk­ende på kristne, krenk­ende på mus­limer, krenk­ende på jøder, krenk­ende på kristne, mus­limer og jøder, i til­legg til en kon­troll­gruppe som kun ble bedt om å ta still­ing til svar­al­ter­na­tivene. Forskjellen i ufor­be­hold­en og betinget aksept for pub­lis­er­ing mel­lom de som fikk spørsmål om kristne og de som fikk spørsmål om mus­limer er sta­tis­tisk sig­nifikant, p≤0,05 (t‑tester). Spørsmåls­for­mu­ler­ing: «De siste årene har det vært mye diskusjon om pub­lis­er­ing av karikaturteg­ninger i pressen. Gitt at en karikatur kan virke krenk­ende på (…), hvilken av pås­tandene under er mest i tråd med din mening?». Pros­ent­tal­lene er vek­tet etter kjønn, alder og utdan­ning. Uvek­tet antall (n) er ca 330 per gruppe.

Fig­ur 3: Respon­den­tene ble bedt om å begrunne åpent hvor­for de svarte at medi­ene bør være restrik­tive med å pub­lis­ere- / ikke pub­lis­ere karikaturteg­ninger som kan virke krenk­ende. De åpne svarene har blitt kodet i sam­lekat­e­gori­er. Spørsmåls­for­mu­ler­ing: «Du svarte at pressen ikke bør pub­lis­ere eller at de bør være var­som med å pub­lis­ere. Hva men­er du er den vik­tig­ste grun­nen til at pressen ikke bør pub­lis­ere slike karikaturteg­ninger?». Pros­ent­tal­lene er vek­tet etter kjønn, alder og utdan­ning. Uvek­tet antall (n) er 770 (befolkn­ing) og 387 (jour­nal­is­ter).

TEMA

Y

tringsf
rihet i
Norge

39 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. […] fra for­rige under­søkelse er også helt ute­latt. Rap­port­for­fat­terne har forøvrig også vært prisverdig tydelige på at det finnes flere ulike fork­laringer av funnene, og at deres opp­gave er å presentere […]

til toppen