– Vi trenger trening i saklig uenighet

Å ikke la seg krenke av andres uttalelser er også et valg man har, mener jurist Anine Kierulf. Hun savner mer refleksjon rundt spørsmål om ytringsfrihet i skolen. – Ungdom må trenes opp i saklig uenighet.

En aggres­siv tone og følel­ses­la­de­te usak­lig­he­ter frem­he­ves gjer­ne som grun­ner til at folk vegrer seg for å del­ta i sam­funns­de­bat­ten, spe­si­elt i sosia­le medi­er. Hva bør man tåle og ikke tåle i debat­ter? Hvor­dan kan ung­dom få en bed­re opp­læ­ring i ytrings­fri­he­tens ver­di­er og reg­ler? Når tråk­ker man over gren­sen mel­lom en lov­lig menings­yt­ring og en straff­bar hate­full ytring?

Vox Pub­li­ca har dis­ku­tert dis­se spørs­må­le­ne med Ani­ne Kier­ulf, fag­di­rek­tør ved Nor­ges nasjo­na­le insti­tu­sjon for men­neske­ret­tig­he­ter (NIM), en mar­kant stem­me i den nors­ke ytrings­fri­hets­de­bat­ten.

De aller fles­te ytrin­ger er lov­li­ge i Nor­ge. En ytring som opp­le­ves som såren­de eller kren­ken­de tren­ger ikke være en hate­full ytring som ram­mes av straffe­lo­ven. Men ytrings­fri­he­ten er ikke abso­lutt, og para­graf 185 i straffe­lo­ven skal beskyt­te bestem­te mino­ri­tets­grup­per mot dis­kri­mi­ne­ren­de ytrin­ger.

Det har vært en sterk økning i anmel­del­ser etter para­graf 185 de sis­te åre­ne. Det fin­nes ikke en sam­let over­sikt over hvor man­ge som er anmeldt eller dømt for hate­ful­le ytrin­ger i Nor­ge, men tall fra Oslo politi­dis­trikt kan gi en peke­pinn. I 2014 var det 15 anmel­del­ser etter para­graf 185, i 2017 var det 71 anmel­del­ser.

Hvor går grensen?

Så hva skil­ler en skarp menings­yt­ring fra en straff­bar hate­full ytring? Ani­ne Kier­ulf for­kla­rer det slik:

– Da må en ta utgangs­punkt i lov­teks­ten, der det står at «med bot eller feng­sel inn­til 3 år straf­fes den som for­sett­lig eller grovt uakt­somt offent­lig set­ter frem en dis­kri­mi­ne­ren­de eller hate­full ytring». Men lov­teks­ten hjel­per deg bare et styk­ke på vei, for den gjel­der ikke for alle. Bak­grun­nen for para­graf 185 i straffe­lo­ven var nem­lig å ver­ne utsat­te mino­ri­te­ter mot spred­ning av hets mot dem. Og det er bare de som fal­ler inn under dis­se grup­pe­ne – og som trues eller for­hå­nes, som det heter i lov­teks­ten – som skal ver­nes.

– Det betyr alt­så at det i lovens for­stand er mis­vi­sen­de å snak­ke om hate­ful­le ytrin­ger hvis ytrin­gen ikke er ret­tet mot en utsatt mino­ri­tet. Hva hvis ytrin­gen er ret­tet mot alle kvin­ner, for eksem­pel, eller alle trøn­de­re?

– Ytrin­ger mot dis­se kan også være hate­ful­le, og for­hå­ne grup­pen som sådan. Men for­di kvin­ner ikke er blant mino­ri­te­te­ne i para­graf 185, ver­nes de ikke av den­ne bestem­mel­sen. Der­som ytrin­ge­ne er for­met som trus­ler, pri­vat­livs- eller ære­kren­kel­ser eller sji­ka­ne, kan de ram­mes av bestem­mel­se­ne som ver­ner mot det­te.

Hva er intensjonen?

Det er også et annet men her: Det er vis­se typer hets som ram­mes av para­graf 185.

– En må over en viss ters­kel for at utsagn skal være straff­ba­re. For eksem­pel hvis en dehu­ma­ni­se­rer en grup­pe, og for eksem­pel sier at «bud­dhis­ter er en kreft­svulst på sam­fun­nets kropp».

Det er også utsagn som kan være egnet til å frem­me hat over­for en grup­pe, men som ikke er straff­ba­re.

Kon­teks­ten er vik­tig for vår for­stå­el­se av menings­inn­hold – og avgjø­ren­de for de retts­li­ge vur­de­rin­ge­ne også

– For eksem­pel kan en si at inn­vand­re­re fra et bestemt land er over­re­pre­sen­tert på kri­mi­nal­sta­ti­stik­ken. Det ram­mer en hel grup­pe, men er også et reelt fak­tum og ikke noe jeg sa med inten­sjon om å spre hat. Den­ne type sak­li­ge fakta­opp­lys­nin­ger ram­mes ikke av bestem­mel­sen, sier Kier­ulf.

Men, leg­ger hun til – det­te viser hvor vans­ke­lig det kan være å avgjø­re hva som fal­ler innen­for og uten­for.

– For hvor­dan tol­ker man ytrin­ger, og hvor­dan sier man noe? Sier man det med humor, for eksem­pel? Eller sier man det for å for­kla­re noe annet?

– Hvis jeg sier «pinse­ven­ner er kaker­lak­ker som må utryd­des» er ikke det straff­bart når jeg bru­ker det som et eksem­pel i en pri­vat sam­ta­le med deg for å tyde­lig­gjø­re hva som kan fal­le innen­for bestem­mel­sen. Mine ytrin­ger er ikke ment for offent­lig­he­ten, og ikke for å het­se en bestemt grup­pe, men for å for­kla­re deg hvor­dan en lov­pa­ra­graf skal for­stås. Had­de jeg sagt det­te offent­lig, vil­le det vært straff­bart. Kon­teks­ten er vik­tig for vår for­stå­el­se av menings­inn­hold – og avgjø­ren­de for de retts­li­ge vur­de­rin­ge­ne også, sier Kier­ulf.

Mange vegrer seg mot å delta

Det fin­nes ikke offi­si­ell, sam­men­lign­bar sta­ti­stikk på hvor man­ge som er dømt for hate­ful­le ytrin­ger i Nor­ge. Politi­di­rek­to­ra­tet har det ikke, og prak­si­sen for regist­re­ring er ulik fra politi­dis­trikt til politi­dis­trikt.

– Den­ne man­ge­len på over­sikt og sta­ti­stikk er noe som er blitt kri­ti­sert av oss i Nasjo­nal insti­tu­sjon for men­neske­ret­tig­he­ter og av uli­ke FN-organ, sier Kier­ulf.

I 2015 lan­ser­te regje­rin­gen en poli­tisk erklæ­ring mot hate­ful­le ytrin­ger. Utgangs­punk­tet var en bekym­ring for omfan­get, og målet med erklæ­rin­gen var å for­plik­te til en inn­sats mot hate­ful­le ytrin­ger.

Under­sø­kel­ser av nord­menns medie­bruk viser at sosia­le medi­er er blitt en vik­tig kanal for nyhets­for­mid­ling. Men man­ge vegrer seg for å del­ta i debatt, spe­si­elt på sosia­le medi­er (se rap­por­ten Medie­bruk og offent­lig til­knyt­ning, 2017).

Følel­ses­la­det og usak­lig debatt og en aggres­siv tone blir frem­he­vet som vik­ti­ge grun­ner til det­te.

Nes­ten en av tre som utset­tes for hate­ful­le ytrin­ger i sosia­le medi­er sier de vil bli mer for­sik­ti­ge med å dele menin­ge­ne sine. Det var et av fun­ne­ne i den førs­te nors­ke under­sø­kel­sen om hate­ful­le ytrin­ger fra i fjor.

Å bli utsatt for hate­ful­le ytrin­ger fikk størst kon­se­kven­ser for kvin­ner og per­soner med inn­vand­rer­bak­grunn. 1,6 pro­sent av majo­ri­tets­be­folk­nin­gen sva­rer her ja på spørs­må­let om de har opp­levd hate­ful­le ytrin­ger i sosia­le medi­er ret­tet mot de grunn­la­ge­ne som er ver­net i straffe­lo­vens para­graf 185. 7 pro­sent av per­soner med inn­vand­rer­bak­grunn for­tel­ler om sli­ke hate­ful­le ytrin­ger.

Trenger trening i saklig uenighet

En ytring som opp­le­ves som såren­de eller kren­ken­de tren­ger ikke være en hate­full ytring. Det er vik­tig hvor­dan vi snak­ker til and­re, men det er også vik­tig hvor­dan vi som mot­ta­ke­re rea­ge­rer på utsagn, mener Ani­ne Kier­ulf.

– Det å bli kren­ket eller ikke er også i noen grad et valg man har eller noe man kan tre­ne seg på. Jeg tror det kan ha stor betyd­ning hva vi tre­nes opp til å for­hol­de oss til av uli­ke ytrin­ger. At man tre­ner opp den opp­vok­s­en­de gene­ra­sjon i sak­lig uenig­het sna­re­re enn i å lete i seg selv etter følel­sen av kren­kel­se.

Hvis du het­ser og hater så mye at grup­per for­svin­ner, går det ikke bare ut over dem. Det går også ut over deg

– Selv om det er fint at man tar hen­syn til hver­and­re, har jeg stor tro på opp­tre­ning i å for­stå at and­res ytrin­ger er and­res ansvar og at min reak­sjon er mitt ansvar. Hvis alle prø­ver å uttryk­ke seg så sak­lig som man kan, og tol­ke hver­and­re i bes­te mening, er en langt på vei. Men når det er sagt: reell hets skal en ikke tåle, sier Ani­ne Kier­ulf.

Barn og ung­dom­mer for­tel­ler at hets flo­re­rer på sosia­le medi­er. Kier­ulf mener at man­ge ikke får nød­ven­dig opp­læ­ring i ytrings­fri­het.

– Det kan være vans­ke­lig å for­stå para­gra­fer i loven hvis en ikke vet begrun­nel­se­ne for dem. Ytrings­fri­het og per­son­vern er grunn­leg­gen­de ret­tig­he­ter av gode grun­ner. Ytrings­fri­he­ten for at vi skal kun­ne dan­ne oss selv som selv­sten­di­ge indi­vi­der, og for­di sam­fun­net blir bed­re av at uli­ke menin­ger bry­tes mot hver­and­re. Per­son­ver­net for­di man tren­ger en «ind­re fri­sone» der man kan bedri­ve den sam­me egen­dan­nel­sen. Men hvis sam­fun­net har best av at flest mulig menin­ger bry­tes, må flest mulig stem­mer orke å del­ta i offent­lig­he­ten. Hvis du het­ser og hater så mye at grup­per for­svin­ner, går det ikke bare ut over dem. Det går også ut over deg. Jeg sav­ner en stør­re grad av reflek­sjon rundt dis­se spørs­må­le­ne, og det er påtren­gen­de i sko­len, den størs­te lærings­are­na­en vår, sier Kier­ulf.

– Det er vik­tig å ver­ne ele­ver i en sår­bar situa­sjon. Sam­ti­dig er det­te en gene­ra­sjon som er vel­dig opp­tatt av kren­kel­ser, vi er et sam­funn som er opp­tatt av det – det er greit, men det er ikke all­tid greit å retts­lig­gjø­re sli­ke tenden­ser.

– Fokus på offer har noen nedsider

For­hol­det mel­lom ytrings­fri­het og vern mot mob­bing i sko­len er blitt aktua­li­sert gjen­nom den såkal­te Mal­ke­nes-saken. Lærer Simon Mal­ke­nes pek­te på det han men­te var neg­a­ti­ve føl­ger av inn­taks­ord­nin­gen i den videre­gå­en­de sko­len i Oslo ved å bru­ke eksemp­ler fra sin skole­hver­dag. Ele­ve­ne men­te de ble iden­ti­fi­sert og uthengt av Mal­ke­nes, og det ble vur­dert per­so­nal­sak mot ham. Nylig fikk Mal­ke­nes Fritt Ords Hon­nør­pris for å ha satt søke­lys på mang­len­de ytrings­kul­tur i Oslo-sko­len.

Det blir vans­ke­lig for lærer­ne å manøv­re­re i et land­skap av kren­kel­ses­fo­kus

Kier­ulf peker på utford­rin­gen med å iva­re­ta ele­vers psyko­so­sia­le mil­jø og ver­ne dem mot mob­bing, sam­ti­dig som ytrings­fri­he­ten iva­re­tas. Hun mener utred­nin­gen «Å høre til» (NOU 2015:2) fra det såkal­te Dju­pe­dal-utval­get er et skritt i feil ret­ning. Her kom­mer utval­get med sine for­slag til virke­mid­ler for et trygt psyko­so­si­alt skole­mil­jø.

– Det er en NOU på 450 sider og en pro­po­si­sjon på nes­ten 100 sider. Ytrings­fri­het er ikke nevnt eller pro­ble­ma­ti­sert én enes­te gang. Det er pro­ble­ma­tisk. Å ta vare på folk som føler seg mob­bet, er vik­tig. Men det­te foku­set på offer­de­fi­ni­sjon har noen ned­si­der også. Mob­bing er her defi­nert som en opp­le­vel­se av å være mob­bet: Hvis du opp­le­ver deg mob­bet, er du mob­bet. Det er vik­tig – for da må sko­len ta vare på deg. Men betyr det nød­ven­dig­vis at den som sa noe du føl­te deg kren­ket av, da er en mob­ber? Jeg kan jo bli kjempe­kren­ket av at du lærer meg om hvor fæle katte­dyr kan være mot hun­der i dag, når kat­ten min ble drept av en hund i går. Eller om Dar­win, når min reli­giø­se fami­lie anser ape­for­kla­rin­gen som en hån mot Guds ska­per­verk.

– Det kan lett bli absur­di­te­ter av det­te. Det blir vans­ke­lig for lærer­ne å manøv­re­re i et land­skap av kren­kel­ses­fo­kus, i alle fall uten god for­stå­el­se for avvei­nin­ger mel­lom per­son­vern og ytrings­fri­het, sier Ani­ne Kier­ulf.

EKSEMPLER PÅ AVSAGTE DOMMER, PARAGRAF 185

Frosta­ting lag­manns­rett 2018:
En 58 år gam­mel mann skrev en hate­full kom­men­tar på blog­gen til en tid­li­ge­re pro­fi­lert poli­ti­ker: «…måt­te en klok per­son med våpen se sitt snitt til sna­rest mulig å avli­ve B med et hode­skudd for­di det­te avskum­met på ingen måte for­tje­ner å leve. Han er en isla­mist med alt hva det inne­bæ­rer». Fler­tal­let i lag­manns­ret­ten kom til at det skul­le idøm­mes ube­tin­get feng­sel for­di ytrin­gen var grov og inne­holdt en opp­ford­ring til drap. Mindre­tal­let men­te det var til­strek­ke­lig å rea­ge­re med betin­get feng­sel. Ytrin­gen var spon­tan og et engangs­til­fel­le, og retts­prak­sis for sli­ke over­tre­del­ser tid­li­ge­re var betin­get feng­sel og bot. Straf­fen på 21 dagers ube­tin­get feng­sel og 5000 kro­ner i bot er den sam­me som i Ting­ret­ten. Lag­manns­ret­tens dom skal behand­les i Høy­este­rett.

Fol­lo ting­rett 2018:
En 58 år gam­mel mann ble dømt til 16 dagers betin­get feng­sel og inn­drag­ning av to Apple Ipad for hate­ful­le ytin­ger på sin Face­bo­ok-side og i uli­ke grup­per på Face­bo­ok. «Jeg vil ikke nøle et sekund med å spren­ge mos­ke­er, selv med halv­aper inni», «Jeg går gjer­ne til våpen for å rens­ke ut mus­li­mer som inva­de­rer Nor­ge. Noe feil å for­sva­re lan­det?» og «Må sky­tes flest mulig mus­li­mer» var noen av utta­lel­se­ne han ble dømt for. Ting­ret­ten uttal­te at frem­set­tel­se av hate­ful­le ytrin­ger på sosia­le medi­er som omfat­ter å ta livet av spe­si­elt sår­ba­re grup­per har blitt et stort sam­funns­pro­blem.

Ned­re Tele­mark Ting­rett 2017:
En 32 år gam­mel kvin­ne ble dømt til 14 dagers betin­get feng­sel og en bot på kr 10 000 for å ha frem­satt dis­kri­mi­ne­ren­de eller hate­ful­le ytrin­ger. Under et res­tau­rant­be­søk had­de kvin­nen gjen­tat­te gan­ger uttalt «jæv­la neg­er, jæv­la nig­ger» eller lig­nen­de over­for for­nær­me­de. Til­tal­te for­klar­te at ordet «neg­er» for hen­ne er et nøy­tralt ord, og at hun ikke men­te noe ned­set­ten­de med ytrin­gen. Ret­ten er ikke i tvil om at ytrin­ge­ne frem­satt i den beskrev­ne kon­teks­ten var hate­ful­le og dis­kri­mi­ne­ren­de, og had­de sin bak­grunn i for­nær­me­des hud­far­ge og etnis­ke opp­rin­nel­se. Til­tal­te var beru­set, intens og høy­røs­tet. Ytrin­ge­ne er av en helt annen karak­ter enn det mer nøy­tra­le ordet «neg­er», mener ret­ten.

Bor­gar­ting lag­manns­rett 2017:
En 51 år gam­mel mann var dømt for hate­ful­le ytrin­ger og fred­skren­kel­se ved at han over­for en gra­vid kvin­ne av afri­kansk opp­rin­nel­se, i nær­vær av fle­re barn, had­de kom­men­tert magen hen­nes og blant annet spurt om det var «en ape inni der» og «hvor man­ge aper har du i magen». I ting­ret­ten ble han dømt til betin­get feng­sel i 18 dager med til­legg av en bot. Påtale­myn­dig­he­ten anket for å få omgjort feng­sels­straf­fen til ube­tin­get, men lag­manns­ret­ten for­kas­tet anken.

Kil­de: Lov­data

Straffe­lo­vens para­graf 185: Hate­ful­le ytrin­ger
Med bot eller feng­sel inn­til 3 år straf­fes den som for­sett­lig eller grovt uakt­somt offent­lig set­ter frem en dis­kri­mi­ne­ren­de eller hate­full ytring. Som ytring reg­nes også bruk av sym­bo­ler. Den som i and­res nær­vær for­sett­lig eller grovt uakt­somt frem­set­ter en slik ytring over­for en som ram­mes av den­ne, jf. annet ledd, straf­fes med bot eller feng­sel inn­til 1 år.

Med dis­kri­mi­ne­ren­de eller hate­full ytring menes det å true eller for­hå­ne noen, eller frem­me hat, for­føl­gel­se eller ringe­akt over­for noen på grunn av deres

a) hud­far­ge eller nasjo­na­le eller etnis­ke opp­rin­nel­se,
b) reli­gion eller livs­syn,
c) homo­fi­le ori­en­te­ring, eller
d) ned­sat­te funk­sjons­evne

Kil­de: Lov­data

TEMA

Y

tringsf
rihet i
Norge

39 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen