– Viktige stemmer kan forsvinne

Nesten 1 av 3 som utsettes for hatefulle ytringer i sosiale medier sier de vil bli mer forsiktige med å dele meningene sine. Det viser den første norske undersøkelsen om hatefulle ytringer.

– Å bli utsatt for hate­fulle ytringer får størst kon­sekvenser for kvin­ner og per­son­er med innvan­drerbak­grunn, sier forsker Audun Flad­moe ved Insti­tutt for sam­funns­forskn­ing (ISF). Han tror vik­tige stem­mer kan forsvinne fra debat­ter på internett. 

Norsk ytringsklima

9. juni ble boken Bound­ary Strug­gles. Con­tes­ta­tions of Free Speech in the Nor­we­gian Pub­lic Sphere lansert. Den springer ut av pros­jek­tet «Sta­tus for ytrings­fri­heten i Norge 2015–2017». Boken er fritt tilgjen­gelig for lesing på nett og ned­last­ing. Pros­jek­tet har vært ledet av ISF, ini­tiert og finan­siert av Fritt Ord. 

Tema for boken er hva som kan ytres og ikke ytres i norsk offent­lighet. I ulike kapitler bel­y­ses blant annet utviklin­gen av diskusjon­er om reli­gion, innvan­dring og ytrings­fri­het i Norge og hvor­dan rom­met for ytrings­fri­het og menings­man­g­fold oppleves (les hov­ed­kon­klusjon­er på norsk fra boken).

Audun Flad­moe er en av forskerne bak stu­di­en av hate­fulle ytringer i norsk offent­lighet (foto: Insti­tutt for samfunnsforskning)

Audun Flad­moe og forskerkol­le­ga Mar­jan Nadim har skrevet et kapit­tel om omfang og kon­sekvenser av hate­fulle ytringer i sosiale medi­er. I fjor gjen­nom­førte de to pros­jek­ter i samar­beid med den pri­vate stif­telsen KUN og advokat Jon Wes­sel-Aas, på opp­drag fra Justis- og bered­skaps­de­parte­mentet og Barne‑, ung­doms- og fam­i­liedi­rek­toratet, som kunnskaps­grunnlag for reg­jerin­gens strate­gi mot hate­fulle ytringer 2016–2020.

Disse pros­jek­tene hadde blant annet som mål å vur­dere forskn­ing som bel­yser omfanget av hate­fulle ytringer på net­tet, hvem som er spe­sielt utsatt, hvem som pro­duser­er hate­fulle ytringer og hva som dri­ver dem. I til­legg ble det analy­sert data fra ulike under­søkelser som kan bel­yse omfanget av hate­fulle og andre ube­hagelige ytringer i Norge.

– Det er et tema med økt fokus de siste årene, men fremde­les er det fors­ket lite på hate­fulle ytringer både nasjon­alt og inter­nasjon­alt, sier Fladmoe. 

Vern mot krenkelse?

En utfor­dring er at defin­isjonene av hate­fulle ytringer ikke er ens. Arbei­det mot hate­fulle ytringer har også blitt kri­tis­ert. Ved lanser­ing av reg­jerin­gens erk­læring mot hate­fulle ytringer i novem­ber 2015 sa statsmin­is­ter Erna Sol­berg at «den enkeltes rett til ikke å utsettes for ytringer som oppleves krenk­ende og er sårende [skal] beskyttes». 

Det ble kri­tis­ert blant annet av Anine Kierulf, forsker ved Sen­ter for Men­neskerettigheter ved Uni­ver­sitetet i Oslo. – Man har ingen rett til ikke å bli kren­ket eller såret, sa Anine Kierulf den gang til Vox Pub­li­ca. Rei­dun Kjelling Nybø i Norsk Redak­tør­foren­ing nek­tet å skrive under erk­lærin­gen. – Hvis vi skal bek­jempe alle ytringer som oppleves krenk­ende og sårende, blir det ikke noe ytringsrom igjen, sa Kjelling Nybø.

§ 185. Hate­fulle ytringer
“Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forset­tlig eller grovt uak­t­somt offentlig set­ter frem en diskrim­inerende eller hate­full ytring,” het­er det i straf­felovens para­graf 185.

Slik defineres hate­fulle ytringer i loven: “Med diskrim­inerende eller hate­full ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, for­føl­gelse eller ringeakt over­for noen på grunn av deres
a) hud­farge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) reli­gion eller livssyn,
c) homofile ori­en­ter­ing, eller
d) ned­sat­te funksjonsevne.”

I tidligere under­søkelser fra «Sta­tus for ytrings­fri­heten» har over 20 pros­ent sagt at de har opplevd ube­hagelige eller ned­la­tende kom­mentar­er på nett. I Flad­moe og Nadims nye forskn­ing tas det utgangspunkt i en under­søkelse som i større grad prøver å fange opp hate­fulle ytringer slik de er defin­ert i straf­felovens para­graf 185 (se fak­taboks). Det vil si ned­verdi­gende, tru­ende, trakasserende eller stig­ma­tis­erende ytringer på grunn av hud­farge, etnisitet, nasjon­alitet, reli­gion, sek­suell ori­en­ter­ing eller funksjonsevne. 

Kan bli mer forsiktige i sosiale medier

1,6 pros­ent av majoritets­be­folknin­gen svar­er ja på spørsmålet om de har opplevd hate­fulle ytringer i sosiale medi­er ret­tet mot de grunnla­gene som er ver­net i straf­feloven, mot 7 pros­ent av per­son­er med innvan­drerbak­grunn. Spørsmålet er besvart av 5054 respon­den­ter, uavhengig av mediebruk. 

– Er 1,6 pros­ent et lavt antall?
– Om noe er lite eller mye, er alltid et vanske­lig spørsmål og vil sikkert vur­deres ulikt avhengig av ståst­ed. Vi kan imi­dler­tid ikke for­vente et stort tall når vi avgrenser til de vernede grunnla­gene, som jo er ment å verne minoritets­grup­per. Hadde vi spurt enkelt­grup­per ville tal­let vært høyere, sier Fladmoe.

Ifølge Flad­moe finnes ikke sam­men­lign­bare under­søkelser utenlands. 

– Flere menn enn kvin­ner svar­er ja på spørsmålet, og flere unge enn gam­le, sier Fladmoe. 

Og det er en risiko for­bun­det med å være aktiv på sosiale medi­er: Blant de som ofte del­er egne meninger på inter­nett er det en over­rep­re­sen­tasjon av folk som har opplevd hate­fulle ytringer.

FAKTA OM UNDERSØKELSEN: 

  • Web­pan­elet til TNS Gallup (Gallup­pan­elet), juni 2016.
  • 5054 respon­den­ter del­tok. Dette var en omfat­tende under­søkelse om mediebruk.
  • Tre av spørsmå­lene han­dlet om hate­fulle ytringer: 1. har mot­tatt, 2. hvilke grunnlag, 3. har det ført til min­dre vil­lighet til å uttrykke mening offentlig.
  • Kilde: Insti­tutt for samfunnsforskning

På oppføl­gingsspørsmål om denne opplevelsen gjør at de kom­mer til å bli mer for­sik­tige med å dele sin mening offentlig, svar­er 66 pros­ent nei. 27 pros­ent svar­er ja. 

– Det kan se ut som om hate­fulle ytringer får størst kon­sekvenser for kvin­ner og dem med innvan­drerbak­grunn. De svar­er i større grad enn menn og majoritets­be­folknin­gen ellers at de kom­mer til å være mer for­sik­tige, sier Fladmoe. 

Han tror en kon­sekvens av dette er at noen ikke ønsker å engas­jere seg, eller trekker seg tilbake og ikke ytr­er seg i samme grad som før. 

– Dette kan føre til at vik­tige stem­mer forsvin­ner fra debat­ter på inter­nett, eller grup­per blir under­rep­re­sen­tert, men­er Fladmoe. 

Avsendere: Voksne menn overrepresentert

Flad­moe men­er det trengs flere studi­er av omfanget av hate­fulle ytringer, studi­er blant minoritets­grup­per og studi­er av avsenderne av hate­fulle ytringer. 

– Hvem er avsenderne? Hva motiver­er dem? Fra andre studi­er som har forsøkt å fange opp moti­vasjo­nen bak hatytringer, vet vi at hat ikke nød­vendigvis er det vik­tig­ste. Kjed­somhet og at avsender ikke reflek­ter­er sterkt over hva han/hun gjør er ofte vik­tigere, sier Fladmoe. 

Net­thets er et tema i skolen, men ifølge tidligere under­søkelser fra USA er vok­sne menn over­rep­re­sen­tert blant netthetsere. 

– Det er vik­tig å bevis­st­gjøre ung­dom. Men forsknin­gen vis­er at godt vok­sne menn står bak mye net­thets og virk­er å ha en høyere aksept for net­thets. Her er det gjerne vanske­ligere å tre­ffe med tiltak, sier ISF-forsker Audun Fladmoe.

TEMA

Y

tringsf
rihet i
Norge

39 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen