Vi er mange, og vi holdes utenfor – demonstrasjonstogets opprinnelse
I 1890 ble de første norske 1. mai-togene arrangert. Togene markerte arbeiderklassens eksistens og politiske krav. De var mange, og det ble stadig vanskeligere å holde dem utenfor de politiske beslutningsprosessene.
Målet var bevisstgjøring, ikke reformer. En ny kvinneoffentlighet vokser frem
Den nye kvinneoffentligheten på 70-tallet satte varige spor i det norske samfunnet.
Arenaen for alle
Alle snakker om offentligheten: Ekkokamre, polarisering, godhetstyranni, sosiale medier, Googles makt… Men hva er «offentlighet» – og hva er poenget?
Skal samfunnet henge sammen, må også offentligheten gjøre det
«Allmenningen. Historien om norsk offentlighet», som ble lansert på Universitetsforlaget i desember 2017, er det første forsøket i Norge på å skrive en sammenhengende fortelling om den norske offentligheten.
Kvaliteten må bergast, ikkje definerast
Mediemangfaldsutvalet går utanom halve problemet: det som handlar om kvalitet.
Massemediers dekning av terror
Hvordan skal mediene dekke terrorhandlinger og ‑trusler? Forskning tyder på at omfattende mediedekning øker terrorfrykten i befolkningen – og kan øke faren for at potensielle terrorister utfører nye terrorhandlinger.
Et politisk perspektiv på David Bowie
På alle sidene pressen har levert om David Bowie mangler et helt sentralt perspektiv på mannen og kunsten hans: Et kultur- og utdanningspolitisk. Jeg skal kort prøve å presentere et slikt perspektiv her, og vise hvorfor det er viktig.
Biografier i offentlighetshistorien: Fernanda Nissen
Journalist, skribent, kulturformidler og politiker Fernanda Nissen hadde en aktiv og mangfoldig rolle i utviklingen av den norske offentligheten i tiårene før og etter 1900.
En sjelden kraft
Frank Rossaviks biografi om Kåre Valebrokk gir glimt av underbelyste sider ved norsk offentlighet.
Spadens navn
Hva med å legge en skatt på tv-distributører som øremerkes landets kommersielle allmennkringkaster?