Når journalister i norske aviser skal sjekke fakta, går veien svært ofte innom Wikipedia. I løpet av 2006 passerte nettleksikonet Kunnskapsforlagets Store Norske Leksikon som det mest siterte oppslagsverket i landets største avisredaksjoner (se figur). Vox Publicas gjennomgang av avisarkivene viser at Wikipedia ble oppgitt som kilde 370 ganger i ni aviser samt NTB i fjor. Store Norske Leksikon ble sitert som kilde 168 ganger.
2006 var på flere måter det definitive gjennombruddsåret for Wikipedia i Norge. Bokmålsutgaven doblet seg i omfang fra snaut 46.000 til over 92.000 artikler. Sist lørdag ble en viktig milepæl passert da artikkel nummer 100.000 ble lagt ut. Nynorskutgaven av Wikipedia har over 20.000 artikler.
Last ned tallmaterialet bak grafikken: Excel-format.
Kildekritisk bruk – eller forbud?
Men bør journalister bruke en faktabase som ikke produseres etter klassiske redaksjonelle prinsipper? I Wikipedia er det fellesskapet av aktive bidragsytere som er både skribenter og redaktører. Det er et hierarki av brukere, men ingen ansvarlig redaktør som i pressen eller i Store Norske Leksikon. Med ujevne mellomrom kommer da også artikler om feil i Wikipedia. Lederen for redaksjonsrådet i Store Norske, professor Trond Berg Eriksen, advarte sist uke mot å bruke Wikipedia. Men tallene Vox Publica har hentet inn tyder tvert imot på at Wikipedia blir mer og mer akseptert som kilde.
— Det er viktig å være kritisk til kildene uansett hva slags kilde det er snakk om. Når det gjelder Wikipedia, har vi som hovedregel at vi ikke skal bruke det som eneste kilde. Vi skal bruke flere kilder når vi siterer dem, sier nyhetsredaktør Kirsti Husby i Adresseavisen.
Tallene viser bare de sakene der redaksjonene oppgir Wikipedia som kilde. Det er god grunn til å anta at svært mange journalister også bruker Wikipedia til å sjekke opplysninger i forarbeidet til artikler, uten at de ender opp med å sitere leksikonet i selve artikkelen.
— Det er viktig i avisredaksjoner og mediehus at vi har en klar oppfatning om hva Wikipedia er og hvordan det lages, og behandler det som det det er, sier Husby.
Fra palestinere til guacamole
Journalister bruker Wikipedia til hele spekteret av saker. Det kan være en utenriksartikkel om kristne palestinere, en profil av Roger Federer eller en oppskrift på guacamole.
Wikipedia har etter hvert fått et godt rykte blant journalister, tror førsteamanuensis Svein Brurås ved Høgskolen i Volda. Samtidig mener han journalister bør behandle nettleksikonet med forsiktighet.
— En viss kildekritisk tilbakeholdenhet er på sin plass. Ut fra et journalistikkfaglig synspunkt er det litt usikkerhet knyttet til anonymiteten, sier Brurås.
Til tross for at hver artikkel i Wikipedia har en redigeringshistorikk der endringene som gjøres kan kontrolleres, kan det være vanskelig å finne ut nøyaktig hvem som har skrevet hva. Mange av Wikipedias bidragsytere skriver under psevdonym.
Late eller flittige journalister?
Wikipedia er fritt tilgjengelig for alle nettbrukere, en stor fordel i forhold til den abonnementsbaserte nettversjonen av Store Norske Leksikon. Men en annen faktor bidrar trolig også kraftig til den økende bruken av Wikipedia: symbiosen med Google og andre søkemotorer. Wikipedia er faktisk nummer tre på listen over nettsteder Google sender brukere videre til, ifølge hitwise.com.
Et Google-søk på nesten ethvert begrep vil nå returnere treff i Wikipedia høyt oppe på den første siden. Dermed havner man fort i Wikipedia selv om det ikke nødvendigvis var intensjonen i utgangspunktet. En bedagelig anlagt journalist vil på denne måten kunne lette samvittigheten kjapt og greit, og slippe unna jakten på flere og kanskje bedre kilder.
Nyhetsredaktør Kirsti Husby tror imidlertid at jakten på fakta har blitt generelt styrket de siste årene. Nettet har gjort det mulig å undersøke flere kilder, og journalistene følger opp dette, mener hun. — Wikipedia er ikke den eneste kilden til informasjon på nett. Nå har vi muligheten til å dobbeltsjekke mange flere kilder, sier hun.
Et annet funn i avisarkivene kan styrke denne oppfatningen. Siteringen av Store Norske Leksikon har også økt i de årene som er undersøkt. Mens leksikonet ble sitert 63 ganger i 2002, ble det altså oppgitt som kilde 168 ganger i 2006. Det kan se ut til at journalistene har blitt generelt flinkere til å bruke eller i hvert fall oppgi leksikonkilder.
I svært mange av tilfellene er det i faktabokser som ledsager artikler at Wikipedia og Store Norske oppgis som kilde. Å supplere artiklene med slike faktaoppstillinger er en bevisst praksis i Adressa-redaksjonen, sier Kirsti Husby.
— Vi jobber mer med å få tak i faktaopplysninger for å gi leserne mer kontekst, sier hun.
Tredjehåndskilde
Både Wikipedia og andre leksika bør først og fremst brukes som tredjehåndskilder som kan gi journalister kjapp og god bakgrunnsinformasjon, mener Wikipedias pressetalsmann Chris Nyborg. En av Wikipedias fordeler er at leksikonet ikke har plassbegrensninger. — Dermed kan vi gå mer i dybden enn andre leksika, sier Nyborg.
Han mener Wikipedia er like nøyaktig som andre leksika. Årsaken til det er at selv om hvem som helst i prinsippet kan legge inn feilinformasjon, vil den bli rettet hurtig. Og siden Wikipedia oppdateres hele tiden, vil leksikonet være mer aktuelt – spesielt sammenliknet med papirleksika.
Imidlertid har det ikke vært foretatt noen undersøkelser av kvaliteten på de norske Wikipedia-utgavene sammenliknet med for eksempel Store Norske Leksikon. Så lenge det er slik, vil spørsmålet om hvilken publikasjon som er mest etterrettelig bli hengende i luften.
Wikipedia hadde en ganske treg start i Norge. Det ble ikke noe fart på artikkelproduksjonen før i 2004 (se figur). Ved inngangen til det året var det drøyt 1.400 artikler i bokmålsutgaven. Ett år senere var det over 15.000. De siste dagene har det vært et kappløp i Wikipedia-miljøet for å nå 100.000-grensen.
Last ned tallmaterialet bak grafikken: Excel-format.
Ifølge Wikipedias egne tall er det 37.000 bidragsytere til bokmålsutgaven i dag. Men Chris Nyborg anslår at bare rundt 1 prosent av disse – 200–300 personer – har gjort mesteparten av arbeidet med leksikonet. En slik fordeling mellom en liten, hardt arbeidende kjerne og den store massen av bidragsytere er kjent også fra den engelske Wikipedia-utgaven.
Det finnes ingen oversikt over hvor mange norske journalister som bidrar til Wikipedia. Men Svein Brurås ser i hvert fall ingen ting prinsipielt i veien for at de skulle kunne gjøre det. — Det høres ut som en god ide. Det er en positiv tanke som ligger bak – at alle som sitter på kunnskap bør bidra, sier Brurås.
Om metoden
Tallene på siteringer er brakt fram slik: Vi har søkt på frasene (kilde* AND wikipedia*) og (kilde* AND “store norske leksikon*”) i avisarkivet Atekst. Vi har ikke hatt mulighet til å skille mellom bruk av de norske Wikipedia-utgavene og andre språkversjoner.
Vi har også undersøkt sitering av leksikonet Caplex. En svært høy andel av treffene der skriver seg imidlertid fra en enkelt spalte i Adresseavisen. Vi har derfor ikke tatt med dette leksikonet i den grafiske framstillingen.
Store Norske Leksikon er som betaltjeneste gjemt bak en passordvegg, og er derfor ikke tilgjengelig for søkemotorer som Google. Dermed får journalister ingen treff i SNL når de gjør research på nettet. Det gjøre heller ikke de 99% befolkningen som heller ikke har abonement der. Norske Wikipedia er bygd opp fra 0 på fem år, mens Store Norske har vært bygd gjennom et århundrede og fikk nylig 10 millioner i støtte fra Fritt ord.