Journalister velger Wikipedia

Er det uproblematisk at Wikipedia er blitt norske journalisters favorittleksikon?

Når jour­na­lis­ter i nors­ke aviser skal sjek­ke fak­ta, går vei­en svært ofte inn­om Wiki­pe­dia. I løpet av 2006 pas­ser­te nett­lek­si­ko­net Kunn­skaps­for­la­gets Sto­re Nors­ke Lek­si­kon som det mest siter­te opp­slags­ver­ket i lan­dets størs­te avis­re­dak­sjo­ner (se figur). Vox Pub­li­cas gjen­nom­gang av avis­ar­ki­ve­ne viser at Wiki­pe­dia ble opp­gitt som kil­de 370 gan­ger i ni aviser samt NTB i fjor. Sto­re Nors­ke Lek­si­kon ble sitert som kil­de 168 gan­ger.

2006 var på fle­re måter det defi­ni­ti­ve gjen­nom­brudds­året for Wiki­pe­dia i Nor­ge. Bok­måls­ut­ga­ven dob­let seg i omfang fra snaut 46.000 til over 92.000 artik­ler. Sist lør­dag ble en vik­tig mile­pæl pas­sert da artik­kel num­mer 100.000 ble lagt ut. Nynorsk­ut­ga­ven av Wiki­pe­dia har over 20.000 artik­ler.

Wikipedia er mer sitert enn Store Norske Leksikon i de største avisene (grafikk: Vox Publica)
Last ned tall­ma­te­ria­let bak gra­fik­ken: Excel-for­mat.

Kilde­kri­tisk bruk – eller for­bud?
Men bør jour­na­lis­ter bru­ke en fakta­base som ikke pro­du­se­res etter klas­sis­ke redak­sjo­nel­le prin­sip­per? I Wiki­pe­dia er det fel­les­ska­pet av akti­ve bidrags­yte­re som er både skri­ben­ter og redak­tø­rer. Det er et hie­rar­ki av bru­ke­re, men ingen ansvar­lig redak­tør som i pres­sen eller i Sto­re Nors­ke Lek­si­kon. Med ujev­ne mel­lom­rom kom­mer da også artik­ler om feil i Wiki­pe­dia. Lede­ren for redak­sjons­rå­det i Sto­re Nors­ke, pro­fes­sor Trond Berg Erik­sen, advar­te sist uke mot å bru­ke Wiki­pe­dia. Men tal­le­ne Vox Pub­li­ca har hen­tet inn tyder tvert imot på at Wiki­pe­dia blir mer og mer aksep­tert som kil­de.

— Det er vik­tig å være kri­tisk til kil­de­ne uan­sett hva slags kil­de det er snakk om. Når det gjel­der Wiki­pe­dia, har vi som hoved­re­gel at vi ikke skal bru­ke det som enes­te kil­de. Vi skal bru­ke fle­re kil­der når vi site­rer dem, sier nyhets­re­dak­tør Kir­sti Hus­by i Adresse­avi­sen.

Tal­le­ne viser bare de sake­ne der redak­sjo­ne­ne opp­gir Wiki­pe­dia som kil­de. Det er god grunn til å anta at svært man­ge jour­na­lis­ter også bru­ker Wiki­pe­dia til å sjek­ke opp­lys­nin­ger i for­ar­bei­det til artik­ler, uten at de ender opp med å site­re lek­si­ko­net i selve artik­ke­len.

— Det er vik­tig i avis­re­dak­sjo­ner og medie­hus at vi har en klar opp­fat­ning om hva Wiki­pe­dia er og hvor­dan det lages, og behand­ler det som det det er, sier Hus­by.

Fra pale­sti­ne­re til gua­ca­mole
Jour­na­lis­ter bru­ker Wiki­pe­dia til hele spek­te­ret av saker. Det kan være en uten­riks­ar­tik­kel om krist­ne pale­sti­ne­re, en pro­fil av Roger Fede­rer eller en opp­skrift på gua­ca­mole.

Wiki­pe­dia har etter hvert fått et godt ryk­te blant jour­na­lis­ter, tror første­ama­nu­en­sis Svein Brurås ved Høg­sko­len i Vol­da. Sam­ti­dig mener han jour­na­lis­ter bør behand­le nett­lek­si­ko­net med for­sik­tig­het.

— En viss kilde­kri­tisk til­bake­hol­den­het er på sin plass. Ut fra et jour­na­lis­tikk­fag­lig syns­punkt er det litt usik­ker­het knyt­tet til ano­ny­mi­te­ten, sier Brurås.

Til tross for at hver artik­kel i Wiki­pe­dia har en redi­ge­rings­his­to­rikk der end­rin­ge­ne som gjø­res kan kon­trol­le­res, kan det være vans­ke­lig å fin­ne ut nøy­ak­tig hvem som har skre­vet hva. Man­ge av Wiki­pe­dias bidrags­yte­re skri­ver under psev­do­nym.

Late eller flit­ti­ge jour­na­lis­ter?
Wiki­pe­dia er fritt til­gjen­ge­lig for alle nett­bru­ke­re, en stor for­del i for­hold til den abon­ne­ments­ba­ser­te nett­ver­sjo­nen av Sto­re Nors­ke Lek­si­kon. Men en annen fak­tor bidrar tro­lig også kraf­tig til den øken­de bru­ken av Wiki­pe­dia: sym­bio­sen med Goog­le og and­re søke­mo­to­rer. Wiki­pe­dia er fak­tisk num­mer tre på lis­ten over nett­ste­der Goog­le sen­der bru­ke­re vide­re til, iføl­ge hitwise.com.

Et Goog­le-søk på nes­ten ethvert begrep vil nå retur­ne­re treff i Wiki­pe­dia høyt oppe på den førs­te siden. Der­med hav­ner man fort i Wiki­pe­dia selv om det ikke nød­ven­dig­vis var inten­sjo­nen i utgangs­punk­tet. En beda­ge­lig anlagt jour­na­list vil på den­ne måten kun­ne let­te sam­vit­tig­he­ten kjapt og greit, og slip­pe unna jak­ten på fle­re og kan­skje bed­re kil­der.

Nyhets­re­dak­tør Kir­sti Hus­by tror imid­ler­tid at jak­ten på fak­ta har blitt gene­relt styr­ket de sis­te åre­ne. Net­tet har gjort det mulig å under­sø­ke fle­re kil­der, og jour­na­lis­te­ne føl­ger opp det­te, mener hun. — Wiki­pe­dia er ikke den enes­te kil­den til infor­ma­sjon på nett. Nå har vi mulig­he­ten til å dob­belt­sjek­ke man­ge fle­re kil­der, sier hun.

Et annet funn i avis­ar­ki­ve­ne kan styr­ke den­ne opp­fat­nin­gen. Site­rin­gen av Sto­re Nors­ke Lek­si­kon har også økt i de åre­ne som er under­søkt. Mens lek­si­ko­net ble sitert 63 gan­ger i 2002, ble det alt­så opp­gitt som kil­de 168 gan­ger i 2006. Det kan se ut til at jour­na­lis­te­ne har blitt gene­relt flin­ke­re til å bru­ke eller i hvert fall opp­gi lek­si­ko­n­kil­der.

I svært man­ge av til­fel­le­ne er det i fakta­bok­ser som led­sa­ger artik­ler at Wiki­pe­dia og Sto­re Nors­ke opp­gis som kil­de. Å sup­ple­re artik­le­ne med sli­ke fakta­opp­stil­lin­ger er en bevisst prak­sis i Adres­sa-redak­sjo­nen, sier Kir­sti Hus­by.

— Vi job­ber mer med å få tak i fakta­opp­lys­nin­ger for å gi leser­ne mer kon­tekst, sier hun.

Tredje­hånd­s­kil­de
Både Wiki­pe­dia og and­re lek­si­ka bør først og fremst bru­kes som tredje­hånd­s­kil­der som kan gi jour­na­lis­ter kjapp og god bak­grunns­in­for­ma­sjon, mener Wiki­pe­dias presse­tals­mann Chris Nyborg. En av Wiki­pe­dias for­de­ler er at lek­si­ko­net ikke har plass­be­grens­nin­ger. — Der­med kan vi gå mer i dyb­den enn and­re lek­si­ka, sier Nyborg.

Han mener Wiki­pe­dia er like nøy­ak­tig som and­re lek­si­ka. Årsa­ken til det er at selv om hvem som helst i prin­sip­pet kan leg­ge inn feil­in­for­ma­sjon, vil den bli ret­tet hur­tig. Og siden Wiki­pe­dia opp­da­te­res hele tiden, vil lek­si­ko­net være mer aktu­elt – spe­si­elt sam­men­lik­net med papir­lek­si­ka.

Imid­ler­tid har det ikke vært fore­tatt noen under­sø­kel­ser av kva­li­te­ten på de nors­ke Wiki­pe­dia-utga­ve­ne sam­men­lik­net med for eksem­pel Sto­re Nors­ke Lek­si­kon. Så len­ge det er slik, vil spørs­må­let om hvil­ken pub­li­ka­sjon som er mest etter­ret­te­lig bli hen­gen­de i luf­ten.

Wiki­pe­dia had­de en gans­ke treg start i Nor­ge. Det ble ikke noe fart på artik­kel­pro­duk­sjo­nen før i 2004 (se figur). Ved inn­gan­gen til det året var det drøyt 1.400 artik­ler i bok­måls­ut­ga­ven. Ett år sene­re var det over 15.000. De sis­te dage­ne har det vært et kapp­løp i Wiki­pe­dia-mil­jø­et for å nå 100.000-grensen.

Bokmålsutgaven av Wikipedia nådde 100.000 artikler 24. februar 2007 (grafikk: Vox Publica)
Last ned tall­ma­te­ria­let bak gra­fik­ken: Excel-for­mat.

Iføl­ge Wiki­pe­dias egne tall er det 37.000 bidrags­yte­re til bok­måls­ut­ga­ven i dag. Men Chris Nyborg anslår at bare rundt 1 pro­sent av dis­se – 200–300 per­soner – har gjort meste­par­ten av arbei­det med lek­si­ko­net. En slik for­de­ling mel­lom en liten, hardt arbei­den­de kjer­ne og den sto­re mas­sen av bidrags­yte­re er kjent også fra den engels­ke Wiki­pe­dia-utga­ven.

Det fin­nes ingen over­sikt over hvor man­ge nors­ke jour­na­lis­ter som bidrar til Wiki­pe­dia. Men Svein Brurås ser i hvert fall ingen ting prin­si­pi­elt i vei­en for at de skul­le kun­ne gjø­re det. — Det høres ut som en god ide. Det er en posi­tiv tan­ke som lig­ger bak – at alle som sit­ter på kunn­skap bør bidra, sier Brurås.

Om meto­den
Tal­le­ne på site­rin­ger er brakt fram slik: Vi har søkt på fra­se­ne (kil­de* AND wiki­pe­dia*) og (kil­de* AND «sto­re nors­ke lek­si­kon*») i avis­ar­ki­vet Atekst. Vi har ikke hatt mulig­het til å skil­le mel­lom bruk av de nors­ke Wiki­pe­dia-utga­ve­ne og and­re språk­ver­sjo­ner.

Vi har også under­søkt site­ring av lek­si­ko­net Cap­lex. En svært høy andel av tref­fe­ne der skri­ver seg imid­ler­tid fra en enkelt spal­te i Adresse­avi­sen. Vi har der­for ikke tatt med det­te lek­si­ko­net i den gra­fis­ke fram­stil­lin­gen.

TEMA

J

ournali
stikk

118 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

4 KOMMENTARER

  1. Sto­re Nors­ke Lek­si­kon er som betal­tje­nes­te gjemt bak en pass­ord­vegg, og er der­for ikke til­gjen­ge­lig for søke­mo­to­rer som Goog­le. Der­med får jour­na­lis­ter ingen treff i SNL når de gjør rese­arch på net­tet. Det gjø­re hel­ler ikke de 99% befolk­nin­gen som hel­ler ikke har abone­ment der. Nors­ke Wiki­pe­dia er bygd opp fra 0 på fem år, mens Sto­re Nors­ke har vært bygd gjen­nom et århund­re­de og fikk nylig 10 mil­lio­ner i støt­te fra Fritt ord.

  2. Olav Anders Øvrebø
    Olav Anders Øvrebø says:

    Akku­rat, det har sto­re kon­se­kven­ser å leg­ge en tje­nes­te bak pass­ord. Gjør en det, avskjæ­rer en seg også fra å del­ta i den sto­re sam­ta­len på net­tet. Det gir ingen mening i å len­ke til en tje­nes­te som er pass­ord­be­skyt­tet, og len­ker er vik­ti­ge for å bli syn­li­ge i søke­mo­to­re­ne. Og søk er som kjent en av de vik­tigs­te meto­de­ne for å ori­en­te­re seg på net­tet. Det­te må være et tanke­kors for Sto­re Nors­ke og man­ge and­re. Enkel­te aviser har eks­pe­ri­men­tert med å leg­ge mer av arki­vet sitt åpent ut på web, for­di de ser at en øken­de andel av tra­fik­ken til nett­ut­ga­ven kom­mer via søke­mo­to­rer og len­king fra blog­ger og and­re nett­si­der. Det er mulig at annonse­salg kan vise seg mer lønn­somt enn å ha arki­vet som betal­tje­nes­te.

  3. […] under­sø­kel­se i 2006 vis­te at nors­ke jour­na­lis­ter vel­ger Wiki­pe­dia når de skal søke infor­ma­sjon på net­tet. Sam­me år ble Wiki­pe­dia for førs­te gang det mest […]

  4. […] har skre­vet en artik­kel for Vox Pub­li­ca om den til­ta­ken­de bru­ken av Wiki­pe­dia blant jour­na­lis­ter. Det er mer å si om det­te enn det var mulig å kom­me inn på i artik­ke­len. Ett aspekt berø­rer jeg […]

til toppen