Makten og frykten: TV2-dokumentar

Den viktigste kontrollmekanismen over russiske medier i dag er frykten, skriver Øystein Bogen. Se hans dokumentar om pressefrihet i Russland her.

Den 7. okto­ber er det ett år siden den rus­sis­ke jour­na­lis­ten Anna Polit­kovs­ka­ja ble skutt. Et drap som rys­tet ver­den, og end­ret men­ta­li­te­ten til hele den rus­sis­ke jour­na­list­stand. Enkel­te mener det sat­te punkt­um for presse­fri­he­ten i Russ­land.

Doku­men­ta­ren om presse­fri­het i Russ­land er laget av og vises med til­la­tel­se fra TV 2 Nyhets­ka­na­len (© 2007). Manus og regi: Øystein Bogen. I den­ne artik­ke­len for­tel­ler TV 2-repor­ter Bogen om sine inn­trykk fra arbei­det med fil­men. Fil­men er pro­du­sert med støt­te fra Norsk Jour­na­list­lag.

Man­ge jour­na­list­drap kamu­fle­res tro­lig som selv­mord

– Det var en påmin­nel­se til oss alle hva som skjer med dem som ikke vil­le arbei­de slik Kreml dik­te­rer. Vi skjøn­te at hvis de kun­ne ta hen­ne, en jour­na­list av inter­na­sjo­nal klas­se, kun­ne de ta oss alle, for­tel­ler Annas tid­li­ge­re kol­le­ga Ilja Bara­banov.

Ilja er én av sta­dig fær­re rus­sis­ke jour­na­lis­ter som dri­ver med kri­tisk og uav­hen­gig jour­na­lis­tikk. Det sis­te året er enda fle­re blitt skremt til taus­het. Kan­skje ikke så rart.

Siden 1992 er 47 rus­sis­ke jour­na­lis­ter blitt drept på grunn av job­ben sin, iføl­ge tall fra the Com­mittee to Pro­tect Jour­na­lists. Det gjør Russ­land til det tred­je far­ligs­te lan­det i ver­den for jour­na­lis­ter — bare forbi­gått av Alge­rie og Irak.

Og det­te er tro­lig bare top­pen av et isfjell.

Man­ge jour­na­list­drap kamu­fle­res tro­lig som selv­mord

. Ilja Bara­banov, som i dag job­ber for det uav­hen­gi­ge nyhets­ma­ga­si­net New Times for­tel­ler om et trus­sel­brev han fikk nylig, der det skri­ves kon­kret at han vil bli drept eller «ledet til selv­mord» om han ikke lig­ger unna en bestemt sak.

Men for de aller fles­te rus­sis­ke jour­na­lis­ter er det langt i fra dras­tis­ke trus­ler som får dem til å job­be med den størs­te for­sik­tig­het. Bort­sett fra et knip­pe uav­hen­gi­ge medi­er, dri­ver største­de­len av rus­sis­ke redak­sjo­ner i dag selv­sen­sur for å unn­gå mulig trøb­bel for pub­li­ka­sjo­nen og dens ansat­te. Det betyr at for­søk på å lage kon­tro­ver­si­el­le, far­li­ge saker stan­ses len­ge før de set­tes ned på papi­ret.

I Russ­land sty­rer eier­ne rutine­mes­sig den redak­sjo­nel­le kurs

Nylig gjen­nom­før­te jeg en stu­die av tre uli­ke tv-redak­sjo­ner i Mosk­va for å for­sø­ke å fin­ne hvil­ke meka­nis­mer som bru­kes for å kon­trol­le­re jour­na­lis­ter og redak­tø­rer. Basert på mine obser­va­sjo­ner og dybde­in­ter­vju­er med rundt 30 jour­na­lis­ter og redak­tø­rer mener jeg at det i svært få til­fel­ler utøves noen direk­te myn­dig­hets­kon­troll med inn­hol­det i rus­sis­ke medi­er.

Men i den atmo­sfæ­re av auto­ri­tær makt som er blitt skapt i lan­det under Putin, og etter den halv­hjer­te­de etter­forsk­nin­gen av Polit­kovs­ka­jas død, har jour­na­lis­te­ne skjønt at det lures­te og sun­nes­te er å hol­de seg på den sik­re siden.

Skjermbilde fra TV2-dokumentaren Makten og frykten (foto: TV2).

Skjerm­bil­de fra TV2-doku­men­ta­ren Mak­ten og fryk­ten (foto: TV2).

Uli­ke inter­esse­grup­per, fir­ma­er og orga­ni­sa­sjo­ner som mis­li­ker at jour­na­lis­ter sno­ker i deres virk­som­het, har til­sva­ren­de skjønt at jour­na­lis­ter er fritt vilt, og at de kan tref­fe ymse til­tak mot snus­ha­ne­ne — og slip­pe unna med det.

Den vik­tigs­te kon­troll­me­ka­nis­men over rus­sis­ke medi­er i dag er med and­re ord fryk­ten. Frykt for at en mek­tig og far­lig etat skal bli for­nær­met; frykt for å mis­te job­be­ne sine; frykt for å mis­te vik­ti­ge adgangs­kort og akkredi­te­rin­ger; frykt for at Lig­nings­ve­se­net eller en annen stat­lig etat plut­se­lig skal kom­me på besøk og ende­ven­de liv­e­ne deres etter en eller annen kri­tisk artik­kel.

En annen, og like vik­tig meka­nis­me som tru­er den rus­sis­ke ytrings­fri­het er man­gel på pro­fe­sjons­stan­dar­der og integri­tet i redak­sjo­ne­ne selv.

I Russ­land sty­rer eier­ne rutine­mes­sig den redak­sjo­nel­le kurs

og i enkel­te til­fel­ler det kon­kre­te inn­hold i aviser, radio og tv. Selv i den uav­hen­gi­ge tv-sta­sjo­nen REN-TV som ofte smyk­ker seg med beteg­nel­ser som «fri, kri­tisk og uav­hen­gig», er man lojal til den­ne prak­si­sen. Den rus­sis­ke stor­ban­ken som eier sta­sjo­nen har ikke gitt noen ret­nings­lin­jer, for­di alle vet hva spille­reg­le­ne er for­tel­ler redak­sjons­sjef Mak­sim Troje­pol­skij.

– Vi kom­mer ald­ri til å omta­le vår hoved­ak­sjo­nær på noen neg­a­tiv måte, eller lat­ter­lig­gjø­re det eier­ne står for. Vi kan ikke bite den hån­den som gir oss mat, sier Troje­pol­skij.

Når hoved­ak­sjo­næ­ren er sta­ten eller stat­li­ge fir­ma­er, blir situa­sjo­nen mer kom­pleks. Den tid­li­ge­re uav­hen­gi­ge tv-kana­len NTV eies for eksem­pel i dag av den stat­li­ge energi­gi­gan­ten Gaz­prom.

– Vi kan ikke sen­de noe som ska­der inter­es­se­ne til eier­ne, inn­røm­mer nyhets­re­dak­tør Tatja­na Mit­ko­va.

Iføl­ge Mit­ko­va fin­nes hel­ler ikke i NTV ned­teg­ne­de ret­nings­lin­jer for uøns­ket redak­sjo­nelt inn­hold, men gene­relt må de være var­som­me med alle nyhe­ter som har poten­si­al til å opp­ild­ne befolk­nin­gen til å gå ut i gate­ne og demon­stre­re. Det­te gjen­spei­ler Kremls inn­grod­de frykt for at man også i Russ­land skal opp­le­ve en oran­sje­re­vo­lu­sjon, som i Ukrai­na og Geor­gia.

Det som i Nor­ge og svært man­ge and­re vest­li­ge land beskyt­ter mot til­sva­ren­de inn­gri­pen er Redak­tør­pla­ka­ten. Her står:

… En redak­tør for­ut­set­tes å dele sitt medi­ums grunn­syn og for­måls­be­stem­mel­ser. Men innen­for den­ne ram­men skal redak­tø­ren ha en fri og uav­hen­gig ledel­se av redak­sjo­nen og full fri­het til å for­me medi­ets menin­ger, selv om de i enkel­te spørs­mål ikke deles av utgi­ve­ren eller sty­ret. Kom­mer redak­tø­ren i ulø­se­lig kon­flikt med medi­ets grunn­syn, plik­ter han/hun å trek­ke seg til­ba­ke fra sin stil­ling. Redak­tø­ren må ald­ri la seg påvir­ke til å hev­de menin­ger om ikke er i sam­svar med egen over­be­vis­ning.

Den­ne etis­ke «grunn­lo­ven» for redak­tø­re­nes arbeid og integri­tet er under­skre­vet både av medie­ei­er­nes og pres­sens orga­ni­sa­sjo­ner og fast­set­ter det enormt vik­ti­ge prin­sipp at aksjo­næ­rer ikke skal ha mulig­het til å sty­re inn­hol­det i medie­ne.

Anna Politkovskaja (1958-2006). Skjermbilde fra TV2-dokumentaren Makten og frykten (foto: TV2).

Anna Polit­kovs­ka­ja (1958–2006). Skjerm­bil­de fra TV2-doku­men­ta­ren Mak­ten og fryk­ten (foto: TV2).

Hvis for­hol­de­ne i medie­ne i Russ­land skal end­res, er det natur­li­ge førs­te steg at rus­sis­ke redak­tø­rer får en til­sva­ren­de over­ens­komst, og gjen­nom det stør­re pro­fe­sjo­nell stolt­het, høy­ere aktel­se i sam­fun­net, og mere mot — til å risi­ke­re å tråk­ke Mak­ten på tær­ne.

TEMA

R

ussland

33 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. […] de blir for­talt,” uttal­te Alek­san­der Orlvo, innen­riks­sjef for NTV i 2007 til tv2 (Se inn­sla­get her). Når jour­na­lis­te­ne for­mid­ler direk­te og ukri­tis­ke bud­skap fra sta­ten kal­ler vi dem for […]

til toppen