– Forskere har et særskilt ansvar for kunnskap — også på Wikipedia

Forskere bør bidra mer til Wikipedia, og instituttene kan være pådrivere, sier klimaforsker Helge Drange.

Fors­ke­re bør involve­re seg mer i Wiki­pe­dia, mener klima­fors­ker Hel­ge Dran­ge. Sam­ti­dig argu­men­te­rer han for at forsk­nings­for­mid­ling på Wiki­pe­dia både inne­bæ­rer kla­re begrens­nin­ger og utford­rin­ger.

Wikipedia og forskerne - vignett. Ill: Håvard LegreidDran­ge, som er pro­fes­sor og forsk­nings­di­rek­tør ved Nan­sen Environ­men­tal and Remote Sen­sing Cen­ter i Ber­gen, mener insti­tut­te­ne kan gjø­re mye for å høy­ne bevisst­he­ten om Wiki­pe­dia blant fors­ke­re. Et kon­kret til­tak han fore­slår i det­te inter­vju­et, er å opp­ford­re og kan­skje pre­miere mas­ter- og dok­tor­grads­stu­den­ter for bidrag til Wiki­pe­dia.

I Vox Pub­li­cas serie om kva­li­tet i Wiki­pe­dia og fors­ke­res rol­le, har Dran­ge vur­dert artik­ke­len om driv­hus­ef­fekt i bok­måls­ut­ga­ven av Wiki­pe­dia.

Hvor­dan ser du på selve Wiki­pe­dia-model­len i for­hold til tra­di­sjo­nel­le redak­sjons­mo­del­ler?
«Jeg synes den er flott, den er akku­rat slik den bør være. Model­len er demo­kra­tisk, sam­ti­dig som den er et godt instru­ment for kunn­skaps­opp­byg­ging. I til­legg er det en glim­ren­de inter­na­sjo­nal kunn­skaps­ka­nal. Utford­rin­gen er hvor­dan man skal kva­li­tets­sik­re kunn­ska­pen som pre­sen­te­res på Wiki­pe­dia.»

Har du selv bidratt til Wiki­pe­dia?
«Nei.»

Hvis du opp­da­ger noe som er feil, mis­vi­sen­de eller dår­lig i en Wiki­pe­dia-artik­kel på ditt fag­felt, vil du da selv for­bed­re den eller ta ini­tia­tiv til at and­re gjør det?
«Har ikke gjort det så langt, men skul­le gjer­ne gjort det. Mitt gene­rel­le inn­trykk av Wiki­pe­dia-artik­ler er at det er lite feil, men at de der­imot ofte er for lite omfat­ten­de. Jeg har ennå ikke kom­met over fak­tu­el­le feil som får det til å krib­le i skrive­fin­ge­ren. Det gjør jeg der­imot and­re ste­der.»

Bør fors­ke­re enga­sje­re seg i å høy­ne kva­li­te­ten på Wiki­pe­dia? Eller bør det­te over­la­tes til de «fas­te» wiki­pe­dia­ner­ne?
«Jeg synes at det er natur­lig at fors­ke­re bidrar, og mener at fors­ke­re bur­de bidra mer. Sam­ti­dig er en av styr­ke­ne ved Wiki­pe­dia nett­opp det at man ikke tren­ger en PhD-grad for å pub­li­se­re noe; alle bør kun­ne få bidra. Wiki­pe­dia er en fan­tas­tisk og unik res­surs for­di den er glo­bal, den er til­gjen­ge­lig for alle (24 timer i døg­net), den er gra­tis, og man er ikke avhen­gig av å bru­ke sto­re papir­meng­der slik som er til­fel­le med tra­di­sjo­nel­le lek­si­kon. En annen for­del med Wiki­pe­dia er at kunn­ska­pen opp­da­te­res kon­ti­nu­er­lig.»

Hva kan gjø­res for at fle­re fors­ke­re skal enga­sje­re seg i Wiki­pe­dia?
«Jeg har ingen tro på øko­no­mis­ke insen­tiv og kan hel­ler ikke se for meg at pub­li­ka­sjons­po­eng eller lig­nen­de er noen god løs­ning. Den­ne typen insen­tiv stri­der dess­ut­ten mot Wiki­pe­dias grunn­i­de. Jeg tror kan­skje det vik­ti­ge er at man gene­relt søker å bevisst­gjø­re fors­ke­re deres for­mid­lings­an­svar, sam­ti­dig som man tyde­lig­gjør Wiki­pe­dias funk­sjon som kanal for kunn­skaps­for­mid­ling.

Rent kon­kret vil­le det vært en god ide å løf­te wiki­pe­dia­pro­ble­ma­tik­ken opp på insti­tutt­nivå. Her­fra bur­de man opp­ford­re fors­ke­re direk­te til å skri­ve, redi­ge­re eller over­set­te Wiki­pe­dia-artik­ler. En annen løs­ning som jeg synes er god, er å opp­ford­re, og kan­skje pre­miere, mas­ter­grad­stu­den­ter og dok­tor­grad­stu­den­ter for å skri­ve artik­ler om de emne­ne de fors­ker på. Hvis i til­legg vei­le­de­ren involve­res, har man også sør­get for kva­li­tets­sik­ring av kunn­ska­pen.
En av grun­ne­ne til at man­ge fors­ke­re i liten grad involve­rer seg i Wiki­pe­dia, tror jeg er at artik­le­ne er ano­ny­mi­sert [det er imid­ler­tid mulig å skri­ve under fullt navn i Wiki­pe­dia. Det­te vel­ger bru­ker­ne selv. Red.anm.]. Der­for opp­le­ves pub­li­se­ring på Wiki­pe­dia som lite merit­te­ren­de. Selv om det er mye idea­lis­me blant fors­ke­re, hvor man­ge er seg beviss­te sitt for­mid­lings­an­svar, prio­ri­te­rer de fles­te å pub­li­se­re i mer merit­te­ren­de fora. Pub­li­se­ring i Wiki­pe­dia blir enkelt å vel­ge bort.»

Hvor­dan vil du karak­te­ri­se­re Wiki­pe­dia som kanal for forsk­nings­for­mid­ling og som kunn­skaps­res­surs?
«Jeg er i all hoved­sak posi­tiv til Wiki­pe­dia både som ide og som pro­sjekt. Sam­ti­dig ser jeg også at Wiki­pe­dia kan være en kil­de til feil­in­for­ma­sjon. Det kan lig­ge en bestemt agen­da bak bidra­ge­ne. Det­te kjen­ner jeg godt til, for­di nett­opp klima­fel­tet er pre­get av ster­ke aktø­rer med ster­ke agen­da­er. Slik sett kan Wiki­pe­dia bru­kes til å under­gra­ve kunn­skap. Der­for bru­ker jeg ald­ri Wiki­pe­dia som enes­te infor­ma­sjons­ka­nal. Som en sik­ker­hets­me­ka­nis­me bør man all­tid sjek­ke med uli­ke kil­der.»

For sterkt forenklet

Hel­ge Dran­ges vur­de­ring av artik­ke­len om driv­hus­ef­fekt i bok­måls­ut­ga­ven av Wiki­pe­dia.
(Ska­la: 1–5, der 1 er best).

  • Rik­tig­het: 2
  • Aktua­li­tet: 1
  • Full­sten­dig­het: 4
  • For­ståe­lig­het: 1
  • Sam­let karak­ter: 2

Utdy­pen­de kom­men­ta­rer:

«Jeg vur­de­rer artik­ke­len som ok, men det er litt avhen­gig av hvem mål­grup­pen er. Jeg ser at artik­ke­len om driv­hus­ef­fek­ten på den engels­ke ver­sjo­nen av Wiki­pe­dia er mer utfyl­len­de og full­sten­dig. Den nors­ke ver­sjo­nen blir nes­ten for­dum­men­de på grunn av for­enk­lin­gen. Pro­ble­met er ikke først og fremst det som står, men det som mang­ler.

Hvis jeg skul­le skre­vet artik­ke­len, vil­le jeg ha inn­le­det i enk­le og gene­rel­le orde­lag, for der­et­ter å føl­ge opp med mer grun­di­ge og utfør­li­ge for­kla­rin­ger.»

(Artik­ke­len ble vur­dert i midt­en av juni 2008.)

TEMA

W

ikipedi
a

30 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen