Data er fakta vi kan bruke

Tilgang til offentlig sektors data er essensielt for journalistisk nyskaping, men først må datakildene kartlegges. Du kan hjelpe oss!

I den­ne nye blog­gen skal det rap­por­te­res fra en skatte­jakt av det uvan­li­ge sla­get. Opp­dra­get fra Insti­tutt for infor­ma­sjons- og medie­vi­ten­skap på UiB er å kart­leg­ge hva slags uli­ke data­kil­der offent­lig sek­tor dis­po­ne­rer, og hva som er til hin­der for at mer av dis­se data­ene kan bli gjort til­gjen­ge­lig.

Det er et vok­sen­de miljø av jour­na­lis­ter og andre som har spen­nen­de ide­er til gjen- eller videre­bruk av data­ene kom­mu­ner, fyl­ker og stats­ap­pa­ra­tet er pålagt å sam­le inn, regist­re­re og for­val­te. Da jeg pre­sen­ter­te det­te pro­sjek­tet for en grup­pe jour­na­lis­ter og IT-folk tid­li­ge­re i høst, var en av kom­men­ta­re­ne: Utvik­lin­gen av grave­jour­na­lis­tikk er avhen­gig av at data­kil­de­ne åpnes.

Det fin­nes alt gode eksemp­ler på nyska­pen­de jour­na­lis­tikk der til­gang til uli­ke typer struk­tu­rer­te data er en for­ut­set­ning. NRKs Makt­ba­sen er etter hvert godt kjent. Ame­ri­kans­ke Eve­ryBlock en inspi­ra­sjon for man­ge. Den­ne nye «jour­na­lis­tik­ken i kode» – data­støt­tet jour­na­lis­tikk – har Vox Pub­li­ca beskre­vet i fle­re artik­ler. Fle­re gode eksemp­ler skal bely­ses her på «Fak­ta først» fram­over.

Jak­ten på offent­lig sek­tors data må begyn­ne med en kart­leg­ging av hvil­ke data­kil­der som fak­tisk fin­nes. I dag er det ingen enhet­lig prak­sis i offent­lig sek­tor når det gjel­der å infor­me­re om hva slags data en virk­som­het sam­ler inn eller om den skal gjø­re data­ene til­gjen­ge­lig — for ikke å snak­ke om i hva slags for­mat.

Vårt pro­sjekt kan bare være en begyn­nel­se — en full­sten­dig kart­leg­ging er en kjempe­jobb, og dess­uten et uen­de­lig pro­sjekt, siden nye data­kil­der vil kom­me til. Oba­ma-regje­rin­gens data.gov og det dans­ke digitaliser.dk viser hvor­dan det kan gjø­res.

En debatt på NRK Beta i som­mer avslør­te et stort enga­sje­ment for saken. Er du blant dem som har kunn­skap om data­kil­der i offent­lig sek­tor, er du hjer­te­lig vel­kom­men til å dele infor­ma­sjo­nen. I første omgang har vi opp­ret­tet et regne­ark der basis­in­for­ma­sjon kan leg­ges inn av alle som vil.

Pres­sens orga­ni­sa­sjo­ner har len­ge arbei­det for mer åpen­het i offent­lig sek­tor, sær­lig gjen­nom doku­mentof­fent­lig­het. De fles­te, om ikke alle, depar­te­men­ter, eta­ter, kom­mu­ner har i dag en offent­lig post­jour­nal. Alle kan begjæ­re inn­syn i doku­men­te­ne. Man­ge virk­som­he­ter har også gjort post­jour­na­len til­gjen­ge­lig via egne nett­si­der.

Kam­pen om åpne post­jour­na­ler er vun­net, i hvert fall bestri­der ingen i dag prin­sip­pet om offent­lig­het i for­valt­nin­gen. Det arbei­des også med at depar­te­men­te­nes elekt­ro­nis­ke post­jour­nal skal bli til­gjen­ge­lig for alle (ikke bare jour­na­lis­ter, som i dag). 

Det logis­ke nes­te skrit­tet er å få inn­syn i meng­de­ne av data det offent­li­ge sam­ler inn og for­val­ter. Det betyr ikke abso­lutt alle data, for en god del data er med ret­te skjer­met av per­son­vern­hen­syn. Men det er ingen tvil om at langt fle­re data­kil­der enn dem som er til­gjen­ge­lig i dag, kan fri­gis for ned­las­ting og videre­bruk.

I den nye offent­lig­hets­lo­ven er det tatt inn en para­graf om rett til å kre­ve inn­syn i sam­men­stil­ling av opp­lys­nin­ger fra data­ba­ser. Det­te styr­ker mulig­he­ten til å få inn­syn i data­ene (selv om det også er et muli­gens uhel­dig for­be­hold om at sam­men­stil­lin­gen må kun­ne gjø­res med «enk­le fram­gangs­må­tar»).

Offent­lig infor­ma­sjon skal være offent­lig, som Håkon Wium Lie sier:

Når man som skatte­be­ta­ler beta­ler for pro­duk­sjon av infor­ma­sjon, er det rime­lig å kre­ve til­gang til infor­ma­sjo­nen i etter­kant. Vi beta­ler eksem­pel­vis stor­tings­re­pre­sen­tan­te­ne for å lage lover, og da er det rime­lig å kre­ve at love­ne skal gjø­res gra­tis til­gjen­ge­lig. Et annet vik­tig argu­ment er verdi­ska­ping. Ved å pub­li­se­re grunn­data fritt på nett kan nye virk­som­he­ter byg­ge nye pro­duk­ter oppå. Man­ge virk­som­he­ter vil eksem­pel­vis kun­ne ta i bruk kart­data på sine nett­si­der. Det­te fører til bedre tje­nes­ter for inn­byg­ger­ne og med tiden økte skatte­inn­tek­ter.

Tips og inn­spill blir vi svært gla­de for! Bruk kom­men­tar­fel­tet, eller kon­takt oss direk­te på e-post: olav.ovrebo@infomedia.uib.no

TEMA

O

ffentli
ge data

116 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

3 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. Både New Zea­land og Stor­bri­tan­nia har nettje­nes­ter som pub­li­se­rer akti­vi­tet fra regjering/ting på http://theyworkforyou.co.nz og http://www.theyworkforyou.com/

    Det­te er kan­skje ikke den typen data som vil ska­pe de mest tab­lo­i­de over­skrif­te­ne, men som inn­ly­sen­de kan bru­kes i rese­ar­ch-sam­men­heng og grave­sa­ker. Det er fint å kun­ne sjek­ke om de folke­valg­te hen­ger i. Det er klart det er svak­he­ter i alle sys­te­mer, også dis­se hvor noen typer hand­lin­ger ikke regist­re­res og den folke­valg­te fram­står som mindre flit­tig enn rea­li­te­ten til­sier, men: det var på tide at det­te duk­ket opp også i Nor­ge. Og det har det gjort.
    Bus­ke­rud­ben­ken http://buskerudbenken.dt.no er i beta, men leve­rer i sam­me baner som nevn­te Bri­tis­ke og New Zea­lands­ke tje­nes­ter.

    Det er edda media som hol­der på med den­ne utvik­lin­gen, og det er der­med ikke uten­ke­lig at det­te sprer seg innen Eddas aviser, i den grad det viser seg å set­tes pris på. En liten notis om pro­sjek­tet (datert 25.aug 09) fin­nes på http://sandkasse.eddamedia.no/2009/08/25/buskerudbenken-databasetjeneste-i-beta/

    Bus­ke­rud­ben­ken er en type tje­nes­te som er 100% avhen­gig av til­gang på offent­lig data i maskin­les­bart for­mat. Det er utro­lig vans­ke­lig å si hvil­ke andre tje­nes­ter som kan lages, hvis vi bare had­de vis­st hvil­ke data som fin­nes!

  2. Takk for tip­set om Bus­ke­rud­ben­ken. Den ser vir­ke­lig vel­dig loven­de ut, og det er lett å se for seg at tje­nes­ten kan utvi­des. Feks. med RSS-feed og/eller nyhets­brev-vars­ling når det sna­ppes opp ny akti­vi­tet hos en repre­sen­tant. For­hå­pent­lig kan det at medie­ne begyn­ner å lage sli­ke tje­nes­ter også føre til at Stor­tin­gets vote­rings­data blir til­gjen­ge­lig ras­ke­re enn det som er til­fel­le i dag.

  3. […] Olav Anders Øvre­bø om Data er fak­ta vi kan bru­ke […]

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen