Låser regjeringen opp kartskapet, @HeidiGrandeR?

Tvitrende IT-statsråd sprer håp i nettmiljøet.

Et Twit­ter-svar fra for­ny­ings­mi­nis­ter Hei­di Gran­de Røys har gått run­den de sis­te dage­ne. «Kor len­ge skal me måt­te lite på rik onkel i USA? ( Goog­le Maps ). På tide å slep­pe kar­ta frå kart­ver­ket fri?», spur­te Paul Skeie og Arild Nybø. «Er blant dei sake­ne vi for­hand­lar om i des­se dagar,» svar­te statsråden.

Sta­tens kart­verks pris­po­li­tikk har len­ge vært en sym­bol­sak blant utvik­le­re og tje­neste­le­ve­ran­dø­rer. De sene­re åre­ne har også medie­folk slut­tet seg til kri­tik­ken. Etter­spør­se­len etter kart­data er stor, for­di kart er en så sen­tral del av man­ge nye digi­ta­le tje­nes­ter. Det er opp­lest og ved­tatt at sta­tens kart hol­der høy kva­li­tet, men pri­sen er så høy at de fær­res­te har råd til å bru­ke dem. Det er der­for du ser så man­ge Goog­le-kart i nors­ke nett­me­di­er.

Det vil­le alt­så bli møtt med øre­dø­ven­de jubel hvis for­hand­lin­ge­ne om rødgrøn­ne 2.0 vil­le føre til en end­ring av Kart­ver­kets betin­gel­ser — spe­si­elt hvis kart­data ble gjort gra­tis til­gjen­ge­lig. Tek­no­logi­di­rek­tør i Ope­ra Håkon Wium Lie gikk inn for den­ne vari­an­ten i en artik­kel tid­li­ge­re i år:

Sjø­kart er bare en av fle­re kart­ty­per som Stat­kart har ansvar for å utvik­le. Det er grunn til å tro at lig­nen­de regn­skap kan gjø­res opp for fle­re av de and­re kart­ty­pe­ne, f.eks. topo­gra­fis­ke kart for tur­for­mål. Jeg mener at alle kart som har all­menn inter­es­se bør være gra­tis til­gjen­ge­li­ge i sin basis­ver­sjon for­di de på den­ne måten vil nå fle­re og der­med gjø­re mer sam­funns­mes­sig nyt­te. Noen kart­ty­per vil det være natur­lig at offent­lig sek­tor fort­satt tar betalt for. Det vir­ker eksem­pel­vis rime­lig at grunn­ei­ere beta­ler for grense­opp­må­ling mel­lom eiendommer.

Artik­ke­len sto for øvrig i en debatt­bok gitt ut av Hei­di Gran­de Røys, så her hen­ger alt sam­men med alt. Mind­re hyg­ge­lig er det kan­skje da at sam­me SV-stats­råd iføl­ge medie­spe­ku­la­sjo­ner ikke får fort­set­te i regje­rin­gen (hele depar­te­men­tet hen­nes kan for­svin­ne).

Mot­stan­der­ne av dagens pris­mo­dell peker på at Sta­tens kart­verk har små inn­tek­ter fra sal­get av kart. Kart­ver­ket og eie­ren Miljø­vern­de­par­te­men­tet sva­rer med å vise til hvor­dan kar­te­ne pro­du­se­res. Det skjer gjen­nom det omfat­ten­de sam­ar­bei­det Nor­ge digi­talt. Par­te­ne er en rek­ke stat­li­ge eta­ter, kom­mu­ner, fyl­kes­kom­mu­ner, energi­verk og Tele­nor. Sta­tens kart­verk beta­ler rundt tre fire­de­ler av den snaue halve mil­li­ar­den det­te kos­ter årlig.

Spleise­la­get fører til at Nor­ge har kart­data i ver­dens­klas­se. Hvis data­ene skal gis bort gra­tis eller pri­se­ne redu­se­res kraf­tig, blir det ikke len­ger mulig å pro­du­se­re data av sam­me kva­li­tet, mener Sta­tens kart­verk. Nor­ge digi­talt-par­te­ne vil mis­te insen­ti­vet til å del­fi­nan­siere data­ene, hev­des det. 

Kart­da­ta­ene er de mest kjen­te av de man­ge uli­ke type­ne data som pro­du­se­res i offent­lig sek­tor. Man­ge øns­ker at fle­re data­sett skal bli gjort let­te­re til­gjen­ge­lig for videre­bruk — helst gra­tis. Akku­rat det­te er tema for et pro­sjekt vi er i gang med ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen, der vi for­sø­ker å kart­leg­ge situa­sjo­nen for fri­gi­vel­se av offent­li­ge data. 

TEMA

O

ffentli
ge data

116 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

2 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. Soria-Moria-II-doku­men­tet, som akku­rat ble pub­li­sert, sier det­te om kart:

    «Det må leg­ges til ret­te for sik­ker tra­fikk langs kys­ten, med bed­re mer­king og
    ved­li­ke­hold av leia, moder­ne navi­ga­sjons­sys­tem og sjøkart.»

    Det er alt. Ingen gode nyhe­ter om åpning av kart­data. Leit. Men vi gir oss ikke.

  2. Ops. Len­ken til Soria-Moria-II, som db.no pub­li­ser­te på sin første­side, vis­te seg å peke på Soria-Moria-I. Mitt sitat over er der­for gam­melt nytt. Soria-Moria-II sier ingen­ting om kart i det hele tatt.

    Takk til Olav Anders for kor­rek­sjon, det er godt å ha en redak­tør i blant. Det gjel­der også db.no :)

til toppen