Kvalitetsjournalistikken vil ikke nødvendigvis forsvinne selv om papiravisene skulle bli borte, mener Sven Egil Omdal, kjent for mange for sin spalte Medieblikk i Stavanger Aftenblad. Omdal går inn for at de gamle pressestøttereglene bør revurderes.
— Den tradisjonelle papiravisen står for fall, derfor er det er viktig å sørge for at støtten går til journalistikk og ikke til avispapir, sier han til Vox Publica. Omdal slår et slag for at man må sørge for at den journalistiske kvaliteten blir med over på internett.
“Garantilønn” til journalister
Omdal foreslår at deler av pressestøtten rettes inn mot enkeltjournalister. Han ser for seg en modell hvor journalister blir tildelt et arbeidsstipend, en slags ”garantilønn”, mot at de forplikter seg til å jobbe med journalistikk innenfor public service-rammer, gjerne med utgangspunkt i for eksempel NRK-plakaten (pdf).
Journalistene kan ha fast tilknytning til en redaksjon, organisere seg i kollektiver eller jobbe individuelt, men geografisk spredning bør være et kriterium for tildelingen av stipendet, mener han.
— Journalistene står så fritt til å selge det journalistiske arbeidet til en hvilken som helst redaksjon. Dette ser jeg på som en klar berikelse av pressemiljøet, sier han.
Omdal er for tiden tilknyttet Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen på et prosjekt om vilkårene for journalistikk og mediemangfold i et medielandskap i endring. Et av spørsmålene det skal sees nøyere på er hvordan kvalitetsjournalistikkens fremtid kan sikres. Endringer i fordeling av pressestøtten er et tiltak Omdal mener at vil være med på å opprettholde et godt journalistisk nivå.
Mediestøtteutvalg utnevnt
Omdals forslag kommer idet debatten om pressestøtten er i ferd med å ta seg opp. 19. oktober ble det nye mediestøtteutvalget utnevnt. Utvalget “skal foreta en helhetlig vurdering av bruk av økonomiske virkemidler på medieområdet”, inkludert en gjennomgang av pressestøtten og nullsatsen for moms på aviser.
I dag fordeles pressestøtten på to måter, gjennom en direkte og en indirekte støtte. Den direkte støtten består hovedsakelig av produksjonstilskudd til aviser som er nummer to i sitt nedslagsfelt, til aviser med et opplag på under 6000, samt til riksdekkende, meningsbærende aviser. Denne støtten utgjør i 2009 i overkant av 250 millioner kroner. Den indirekte støtten består av momsfritak for meningsbærende papiraviser, og utgjør mer enn en milliard kroner.
Omdal tar utgangspunkt i nivået på dagens direkte støtte for å illustrere effekten av forslaget sitt: 250 millioner kroner kan gi 1000 journalister en garantilønn på 250.000 kroner.
— Garantilønnen vil gjøre det mulig for dem å arbeide skikkelig med saker, og likevel kunne selge produktet billigere enn dagens frilansere kan. Det vil også være lettere for dem å spesialisere seg på viktige fagfelt der de etablerte redaksjonene er dårlig dekket, sier Omdal.
Papiravisene sliter
Bakgrunnen for at Omdal tar til orde for endringer i pressestøtteordningen er at papiravisen er inne i en nedgangsperiode. Statistisk sentralbyrås Norsk Mediebarometer (pdf) viser at andelen papiravislesere en gjennomsnittsdag har sunket fra 78 prosent i 2001 til 68 prosent i 2008. For å redde kvalitetsjournalistikken må man derfor åpne for at også andre publiseringsplattformer kan fungere på samme måte som papiravisen, mener Omdal. Han sier også at årsakene til papiravisenes problemer ikke bare er å finne i finanskrisen.
— Den akutte krisen er kortvarig. Den ble likevel mer alvorlig fordi aviser i stor grad har lent seg på inntekter fra rubrikkannonser, og slike annonser følger svingninger i markedet i større grad enn hva andre annonsetyper gjør, sier han.
Omdal peker på at vi gjennomgår en teknologirevolusjon som gjør at mediemarkedet endrer seg. Tidligere monopoler brister, mediemarkedet blir mer fragmentert og vi beveger oss fra en situasjon med informasjonsunderskudd til et samfunn preget av informasjonsoverskudd. Alt dette gjør at vi står overfor grunnleggende, mer langvarige strukturendringer i mediemarkedet. Det er disse varige strukturendringene som gjør at Omdal mener at man bør gå inn for en endring i reglene for tildeling av pressestøtte.
— Hvis pressestøtten går til produsenten heller enn til produktet, vil det sørge for at den journalistiske kvaliteten følger journalisten der han eller hun er, og blir med over på for eksempel internett, sier han.
Avisdød = journalistikkdød?
Hvis journalistikken sees på som ett fag, uansett hvilken plattform det publiseres på, på er det ingen krise hvis papiravisene mister lesere, mener Omdal.
Han viser til den amerikanske professoren Philip Meyer som hevder at journalistenes og journalistikkens viktigste fortrinn er muligheten for innflytelse. En forutsetning for innflytelse er imidlertid at det journalistiske produktet er av god kvalitet.
— Jeg kan ikke se noen grunn til at nettet ikke kan fungere som arena for kvalitetsjournalistikk. Det journalister trenger er distribusjonsverktøy og lesere, og internett har begge deler. Distribusjonen er gratis og leseruniverset er i teorien uendelig. Spørsmålet er bare hvordan man skal få kapitalisert det, sier Omdal.
Jakten på ny forretningsmodell
Omdal savner imidlertid større engasjement for å satse på kvalitetsjournalistikk på internett.
— Hvis du satser på nett vil du før eller senere finne en forretningsmodell du kan leve med, sier han.
Han spør om avishusene slik vi kjenner dem i dag er de som er best egnet til å utvikle en slik ny forretningsmodell.
— For å få til dette kreves ganske store omveltninger. Avishusene omtaler seg selv som institusjoner — og det er få institusjoner som revolusjonerer seg selv.
Ifølge Omdal er avisenes problem at de er vant til å ha to store inntektskilder; annonser og brukerbetaling. For at journalistiske enheter på internett skal bli lønnsomme må de baseres på mange små inntektskilder heller enn to store. Omdal ser for seg en forretningsmodell hvor finansieringen delvis består av tilskudd fra det offentlige, deriblant en ny pressestøtteordning, delvis av annonser, delvis av distribusjon av nyheter for eksempel på mobiltelefon og delvis av andre interaktive tjenester. Å ta betalt for innhold på internett mener han ikke har noe for seg.
— Det blir litt som å sette opp en bomring på sjøen, det finnes alltid en vei rundt. Og på internett er ikke denne veien spesielt vanskelig å finne, sier han.
Østbye: Viktigere å styrke dagens ordning
Professor i medievitenskap Helge Østbye stiller seg kritisk til Omdals forslag om å la pressestøtten gå til enkeltindivider.
— Jeg mener det er veldig viktig å opprettholde og eventuelt styrke dagens pressestøtteordning. Det er viktigere å gi støtte til meningsbærende aviser, nr.2‑aviser og små lokalaviser enn å gi støtte til de største og sterkeste avisene, sier han.
Hvis de sterkeste avisene skal få subsidiert stoff, må det være ut fra samme prinsipp som for andre som mottar pressestøtte, mener Østbye: At de ikke kan utbetale konsernbidrag eller utbytte til eierne.
— Det er ikke en statlig oppgave å sikre utbyttet til for eksempel Schibsteds eiere, sier han.
Han er heller ikke helt enig i Omdals dystre spådommer for papiravisene.
— Jeg er ikke sikker på at man nå har gått inn i en permanent krise for papiravisene. Vi får se på utviklingen 2–3 år etter at den generelle økonomiske krisen er over, sier han.
Nye aktører
Problemet for papiravisene kan, ifølge Omdal, bli at andre aktører i markedet som ikke har utspring i et allerede etablert mediehus vil overta papiravisenes tidligere sterke annonseposisjon. Dette gjelder spesielt aktører som baserer seg på annonsering på internett. Norsk Mediebarometer viser ifølge tall fra Medienorge at andelen som leser en nettavis en gjennomsnittsdag steg fra 10 prosent til 35 prosent fra 2001 til 2008. Muligheten for at det vokser frem nye aktører som er uavhengige av de tradisjonelle avishusene, er dermed stor.
— De nye konkurrentene kommer utenfra avishusene. De er nære og de er smale, sier Omdal.
Et eksempel på dette er den amerikanske Craigslist, et annonseforum på internett hvor millioner av lokale annonser er gjort bredt tilgjengelig. Dette kan gå utover annonsetilfanget og dermed også inntektene til papiravisene. Ifølge Omdal er det regionavisene, de brede såkalte omnibusavisene, som er mest utsatt når annonseinntektene faller.
— Disse avisene er de som burde tenke nytt, men de er samtidig de som er minst egnet til det, nettopp fordi de er vant til å være store, sier han.
“Hybridjournalister”
Omdal peker på at det journalistiske arbeidet kanskje vil bli praktisert av andre typer journalister enn dem som gjør det i dag. Blant annet trekker han frem at gravejournalister i større og større grad vil være ansatt av store ideelle organisasjoner, heller enn av tradisjonelle avishus. Journalistikken vil på den måten igjen bli ideologisk motivert, mener han.
Under et foredrag på Universitetet i Bergen nylig viste han til et begrep om nyhetene som økosystem, preget av et samspill mellom mange ulike aktører:
Medienes nye økosystem (ill: Steven Berlin Johnson)
— Jeg tror vi kommer til å se mange flere hybridroller enn tidligere, fra helt profesjonelle journalister, via bloggere som skaffer seg en viss inntekt fra nettet og over til de som skriver rent con amore, sier han.
Likevel mener han også at det er en viss forskjell på bloggere og “vanlige” journalister.
— Her er vi tilbake til spørsmålet om hvordan pressestøtten bør fordeles. Profesjonelle journalister er profesjonelle fordi de får betalt for å være det. Derfor må de også strebe etter å være bedre enn dem som gjør det gratis. Skal journalistene bli lest i et univers med lik aksess for uendelig mange flere skribenter, må de konkurrere på kvalitet, sier han.
Debattmøte om mediestøtte, erfaringer fra Danmark
16. november arrangeres debattmøtet “Fremtidens mediestøtte” på Universitetet i Bergen. Her vil bl.a. anbefalingene fra den danske mediestøttekommisjonen bli presentert.
Hvis en omlegging av pressestøtten kunne framskaffe flere slike velreflekterte innlegg som dette så ville jeg blitt storfornøyd.