Vil ha pressestøtte til enkeltjournalister

Pressestøtten må følge produsenten og ikke produktet, mener journalist og kommentator i Stavanger Aftenblad Sven Egil Omdal.

Kvalitet­sjour­nal­is­tikken vil ikke nød­vendigvis forsvinne selv om papi­ravisene skulle bli borte, men­er Sven Egil Omdal, kjent for mange for sin spalte Medieb­likk i Sta­vanger Aften­blad. Omdal går inn for at de gam­le press­es­tøt­tere­g­lene bør revurderes. 

— Den tradis­jonelle papi­ravisen står for fall, der­for er det er vik­tig å sørge for at støt­ten går til jour­nal­is­tikk og ikke til avis­pa­pir, sier han til Vox Pub­li­ca. Omdal slår et slag for at man må sørge for at den jour­nal­is­tiske kvaliteten blir med over på internett. 

“Garantilønn” til journalister

Omdal fores­lår at del­er av press­es­tøt­ten rettes inn mot enkeltjour­nal­is­ter. Han ser for seg en mod­ell hvor jour­nal­is­ter blir tildelt et arbei­dsstipend, en slags ”garan­tilønn”, mot at de for­p­lik­ter seg til å jobbe med jour­nal­is­tikk innen­for pub­lic ser­vice-ram­mer, gjerne med utgangspunkt i for eksem­pel NRK-plakat­en (pdf).

Jour­nal­is­tene kan ha fast tilknyt­ning til en redak­sjon, organ­is­ere seg i kollek­tiv­er eller jobbe indi­vidu­elt, men geografisk spred­ning bør være et kri­teri­um for tildelin­gen av stipen­det, men­er han. 

— Jour­nal­is­tene står så fritt til å selge det jour­nal­is­tiske arbei­det til en hvilken som helst redak­sjon. Dette ser jeg på som en klar berikelse av pressemiljøet, sier han. 

Omdal er for tiden tilknyt­tet Insti­tutt for infor­masjons- og medieviten­skap ved Uni­ver­sitetet i Bergen på et pros­jekt om vilkårene for jour­nal­is­tikk og medie­mang­fold i et medieland­skap i endring. Et av spørsmå­lene det skal sees nøyere på er hvor­dan kvalitet­sjour­nal­is­tikkens fremtid kan sikres. Endringer i fordel­ing av press­es­tøt­ten er et tiltak Omdal men­er at vil være med på å oppret­tholde et godt jour­nal­is­tisk nivå. 

Mediestøtteutvalg utnevnt

Omdals forslag kom­mer idet debat­ten om press­es­tøt­ten er i ferd med å ta seg opp. 19. okto­ber ble det nye medi­estøt­teut­val­get utnevnt. Utval­get “skal fore­ta en hel­hetlig vur­der­ing av bruk av økonomiske virkemi­dler på medieom­rådet”, inklud­ert en gjen­nom­gang av press­es­tøt­ten og null­sat­sen for moms på aviser.

I dag forde­les press­es­tøt­ten på to måter, gjen­nom en direk­te og en indi­rek­te støtte. Den direk­te støt­ten består hov­ed­sake­lig av pro­duk­sjon­stil­skudd til avis­er som er num­mer to i sitt ned­slags­felt, til avis­er med et opplag på under 6000, samt til riks­dekkende, menings­bærende avis­er. Denne støt­ten utgjør i 2009 i overkant av 250 mil­lion­er kro­ner. Den indi­rek­te støt­ten består av moms­fritak for menings­bærende papi­ravis­er, og utgjør mer enn en mil­liard kroner. 

Omdal tar utgangspunkt i nivået på dagens direk­te støtte for å illus­trere effek­ten av forslaget sitt: 250 mil­lion­er kro­ner kan gi 1000 jour­nal­is­ter en garan­tilønn på 250.000 kroner.

— Garan­tiløn­nen vil gjøre det mulig for dem å arbei­de skikke­lig med sak­er, og likev­el kunne selge pro­duk­tet bil­ligere enn dagens frilansere kan. Det vil også være let­tere for dem å spe­sialis­ere seg på vik­tige fagfelt der de etablerte redak­sjonene er dårlig dekket, sier Omdal.

Papiravisene sliter

Bak­grun­nen for at Omdal tar til orde for endringer i press­es­tøt­te­ord­nin­gen er at papi­ravisen er inne i en nedgangspe­ri­ode. Sta­tis­tisk sen­tral­byrås Norsk Mediebarom­e­ter (pdf) vis­er at ande­len papi­rav­isle­sere en gjen­nom­snitts­dag har sun­ket fra 78 pros­ent i 2001 til 68 pros­ent i 2008. For å red­de kvalitet­sjour­nal­is­tikken må man der­for åpne for at også andre pub­lis­er­ingsplat­tformer kan fun­gere på samme måte som papi­ravisen, men­er Omdal. Han sier også at årsak­ene til papi­ravisenes prob­le­mer ikke bare er å finne i finanskrisen.

— Den akutte krisen er kort­varig. Den ble likev­el mer alvorlig for­di avis­er i stor grad har lent seg på inntek­ter fra rubrikkan­nonser, og slike annonser føl­ger svingninger i markedet i større grad enn hva andre annon­se­typer gjør, sier han. 

Omdal peker på at vi gjen­nomgår en teknolo­girev­o­lusjon som gjør at mediemarkedet endr­er seg. Tidligere monopol­er bris­ter, mediemarkedet blir mer frag­mentert og vi beveg­er oss fra en situ­asjon med infor­masjon­sun­der­skudd til et sam­funn preget av infor­masjonsover­skudd. Alt dette gjør at vi står over­for grunn­leggende, mer lang­varige struk­turen­dringer i mediemarkedet. Det er disse varige struk­turen­drin­gene som gjør at Omdal men­er at man bør gå inn for en endring i reg­lene for tildel­ing av pressestøtte.

— Hvis press­es­tøt­ten går til pro­dusen­ten heller enn til pro­duk­tet, vil det sørge for at den jour­nal­is­tiske kvaliteten føl­ger jour­nal­is­ten der han eller hun er, og blir med over på for eksem­pel inter­nett, sier han. 

Avisdød = journalistikkdød?

Hvis jour­nal­is­tikken sees på som ett fag, uansett hvilken plat­tform det pub­lis­eres på, på er det ingen krise hvis papi­ravisene mis­ter lesere, men­er Omdal. 

Han vis­er til den amerikanske pro­fes­soren Philip Mey­er som hevder at jour­nal­istenes og jour­nal­is­tikkens vik­tig­ste for­trinn er muligheten for inn­fly­telse. En forut­set­ning for inn­fly­telse er imi­dler­tid at det jour­nal­is­tiske pro­duk­tet er av god kvalitet. 

— Jeg kan ikke se noen grunn til at net­tet ikke kan fun­gere som are­na for kvalitet­sjour­nal­is­tikk. Det jour­nal­is­ter trenger er dis­tribusjonsverk­tøy og lesere, og inter­nett har begge del­er. Dis­tribusjo­nen er gratis og leseruni­ver­set er i teorien uen­delig. Spørsmålet er bare hvor­dan man skal få kap­i­talis­ert det, sier Omdal. 

Jakten på ny forretningsmodell

Omdal savn­er imi­dler­tid større engas­je­ment for å satse på kvalitet­sjour­nal­is­tikk på internett.

— Hvis du satser på nett vil du før eller senere finne en for­ret­ningsmod­ell du kan leve med, sier han. 

Han spør om avishusene slik vi kjen­ner dem i dag er de som er best egnet til å utvikle en slik ny forretningsmodell. 

— For å få til dette kreves ganske store omvelt­ninger. Avishusene omtaler seg selv som insti­tusjon­er — og det er få insti­tusjon­er som rev­o­lusjoner­er seg selv. 

Ifølge Omdal er avisenes prob­lem at de er vant til å ha to store inntek­t­skilder; annonser og bruker­be­tal­ing. For at jour­nal­is­tiske enheter på inter­nett skal bli lønn­somme må de baseres på mange små inntek­t­skilder heller enn to store. Omdal ser for seg en for­ret­ningsmod­ell hvor finan­sierin­gen delvis består av tilskudd fra det offentlige, deri­blant en ny press­es­tøt­te­ord­ning, delvis av annonser, delvis av dis­tribusjon av nyheter for eksem­pel på mobil­tele­fon og delvis av andre inter­ak­tive tjen­ester. Å ta betalt for innhold på inter­nett men­er han ikke har noe for seg. 

— Det blir litt som å sette opp en bom­ring på sjøen, det finnes alltid en vei rundt. Og på inter­nett er ikke denne veien spe­sielt vanske­lig å finne, sier han. 

Østbye: Viktigere å styrke dagens ordning

Pro­fes­sor i medieviten­skap Helge Øst­bye stiller seg kri­tisk til Omdals forslag om å la press­es­tøt­ten gå til enkeltindivider. 

— Jeg men­er det er veldig vik­tig å oppret­tholde og eventuelt styrke dagens press­es­tøt­te­ord­ning. Det er vik­tigere å gi støtte til menings­bærende avis­er, nr.2‑aviser og små lokalavis­er enn å gi støtte til de største og sterkeste avisene, sier han.

Hvis de sterkeste avisene skal få sub­si­diert stoff, må det være ut fra samme prin­sipp som for andre som mot­tar press­es­tøtte, men­er Øst­bye: At de ikke kan utbe­tale kon­sern­bidrag eller utbytte til eierne. 

— Det er ikke en statlig opp­gave å sikre utbyt­tet til for eksem­pel Schib­st­eds eiere, sier han.

Han er heller ikke helt enig i Omdals dys­tre spå­dom­mer for papiravisene. 

— Jeg er ikke sikker på at man nå har gått inn i en per­ma­nent krise for papi­ravisene. Vi får se på utviklin­gen 2–3 år etter at den generelle økonomiske krisen er over, sier han. 

Nye aktører

Prob­lemet for papi­ravisene kan, ifølge Omdal, bli at andre aktør­er i markedet som ikke har utspring i et allerede etablert mediehus vil over­ta papi­ravisenes tidligere sterke annon­se­po­sisjon. Dette gjelder spe­sielt aktør­er som baser­er seg på annon­ser­ing på inter­nett. Norsk Mediebarom­e­ter vis­er ifølge tall fra Medienorge at ande­len som leser en net­tavis en gjen­nom­snitts­dag steg fra 10 pros­ent til 35 pros­ent fra 2001 til 2008. Muligheten for at det vokser frem nye aktør­er som er uavhengige av de tradis­jonelle avishusene, er dermed stor. 

— De nye konkur­rentene kom­mer uten­fra avishusene. De er nære og de er smale, sier Omdal. 

Et eksem­pel på dette er den amerikanske Craigslist, et annon­se­fo­rum på inter­nett hvor mil­lion­er av lokale annonser er gjort bredt tilgjen­gelig. Dette kan gå utover annon­setil­fanget og dermed også inntek­tene til papi­ravisene. Ifølge Omdal er det region­avisene, de brede såkalte omnibusavisene, som er mest utsatt når annon­sein­ntek­tene faller. 

— Disse avisene er de som burde tenke nytt, men de er sam­tidig de som er minst egnet til det, net­topp for­di de er vant til å være store, sier han. 

“Hybridjournalister”

Omdal peker på at det jour­nal­is­tiske arbei­det kan­skje vil bli prak­tis­ert av andre typer jour­nal­is­ter enn dem som gjør det i dag. Blant annet trekker han frem at grave­jour­nal­is­ter i større og større grad vil være ansatt av store ideelle organ­isas­jon­er, heller enn av tradis­jonelle avishus. Jour­nal­is­tikken vil på den måten igjen bli ide­ol­o­gisk motivert, men­er han. 

Under et fore­drag på Uni­ver­sitetet i Bergen nylig viste han til et begrep om nyhetene som økosys­tem, preget av et sam­spill mel­lom mange ulike aktører:

Medienes nye økosystem (ill: Steven Berlin Johnson)

Medi­enes nye økosys­tem (ill: Steven Berlin Johnson)

— Jeg tror vi kom­mer til å se mange flere hybridroller enn tidligere, fra helt pro­fesjonelle jour­nal­is­ter, via blog­gere som skaf­fer seg en viss inntekt fra net­tet og over til de som skriv­er rent con amore, sier han.

Likev­el men­er han også at det er en viss forskjell på blog­gere og “van­lige” journalister. 

— Her er vi tilbake til spørsmålet om hvor­dan press­es­tøt­ten bør forde­les. Pro­fesjonelle jour­nal­is­ter er pro­fesjonelle for­di de får betalt for å være det. Der­for må de også strebe etter å være bedre enn dem som gjør det gratis. Skal jour­nal­is­tene bli lest i et univers med lik aksess for uen­delig mange flere skriben­ter, må de konkur­rere på kvalitet, sier han. 

Debattmøte om mediestøtte, erfaringer fra Danmark

16. novem­ber arran­geres debattmøtet “Fremti­dens medi­estøtte” på Uni­ver­sitetet i Bergen. Her vil bl.a. anbe­falin­gene fra den danske medi­estøt­tekom­misjo­nen bli presentert.

TEMA

J

ournali
stikk

136 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

5 KOMMENTARER

  1. Hvis en omleg­ging av press­es­tøt­ten kunne fram­skaffe flere slike vel­re­flek­terte inn­legg som dette så ville jeg blitt storfornøyd.

  2. Per Flåthe says:

    Forslaget har mye for­nuftig i seg. Ikke minst for oss frilansere. Ofte leg­ger vi ned mye tid i å grave fram sak­er. Disse skal i sin tur pre­sen­teres for redak­tør­er, som skal ta still­ing til om dette er noe for oss frilansere å jobbe videre med. Krev­er sak­en litt tid, kvi­er mange seg for å si ja, net­topp på grunn av kost­nadene. En “grunnlagsin­vester­ing” kan bety at sak­er av stor betyd­ning kom­mer til over­flat­en. Mange gode sak­er ser ikke ut til å bli “kioskvel­tere” i utgangspunk­tet. Grundi­gere under­søkelser kan snu vik­tige stein­er. Det mot­sat­te kan også skje, men da har vi ikke uten videre arbei­det forgjeves. Hør­er jeg kom­mentaren sove­pute, eller at net­topp press­es­tøt­ten gir oss frilansere muligheten for arbeid? Ja, faren for det første er defin­i­tivt til stede, og helt sikkert en årsak når det gjelder det andre. Likev­el kan det være på tide å tenke nytt. Kan­skje finnes det en bedre løs­ning som vi ikke har tenkt over.

  3. […] måte. Temaene spen­ner fra illus­trasjon, pro­gram­mer­ing som jour­nal­is­tikk til debatt om mediefinansiering.Her har man klart å skape et nettst­ed, hvor fag­folk på en let­tfat­telig måte har skapt et […]

  4. […] Vox Pub­li­cas gjen­nom­gang vis­er at stat­en i 2009 bruk­te 5,8 mil­liarder kro­ner på støtte til tryk­te medi­er og kringkast­ing. Sven Egil Omdal vil innlede freda­gens sem­i­nar, som beg­yn­ner kl. 10.15, med å pre­sen­tere sitt forslag om å la del­er av press­es­tøt­ten gå direk­te til enkeltjournalister. […]

  5. […] måte. Temaene spen­ner fra illus­trasjon, pro­gram­mer­ing som jour­nal­is­tikk til debatt om medie­fi­nan­sier­ing. Her har man klart å skape et nettst­ed, hvor fag­folk på en let­tfat­telig måte har skapt et […]

til toppen