Apokalypse eller romantikk?

Vil papiravisens økonomi ta seg opp igjen, eller er det på tide å tenke nytt rundt finansiering av journalistikk? Les referat og se video fra seminar.

Dette var spørsmålet som ble debat­tert på sem­i­naret “Jour­nal­is­tikkens kår” i Bergen fredag. Sem­i­naret ble organ­is­ert av Chris­t­ian Michelsens Insti­tutt og UiB, og i pan­elet satt mediekom­men­ta­tor Sven Egil Omdal og redak­tør i Klassekam­p­en Bjør­gulv Braa­nen. Omdal er for tiden også tilknyt­tet Insti­tutt for Infor­masjons- og medieviten­skap ved UiB gjen­nom et pros­jekt som skal se på den ser­iøse jour­nal­is­tikkens vilkår i et endret medielandskap.

Omdal: “Verden blir aldri den samme trygge igjen”

Omdal åpnet sem­i­naret med å hevde at endrin­gene som nå skjer i  mediemarkedet må ansees som grunn­leggende og varige, og ikke bare som et resul­tat av finan­skrisen. Nye lesemøn­stre gjør at opplagstal­lene fall­er og at annon­sein­ntek­tene forsvin­ner, og dette gjør at papi­ravisenes økonomiske grunnlag blir borte. I til­legg før­er utviklin­gen av ny teknolo­gi til at skil­let mel­lom jour­nal­is­ter og amatør­er viskes ut, og sam­men vil dette gå utover det han kaller for “account­abil­i­ty jour­nal­ism”. Spørsmålet som da må stilles, er: hva skal man gjøre hvis markedet ikke selv kan finan­siere slik journalistikk? 

Se videoopp­tak av Omdals fore­drag her:

Utganspunk­tet for debat­ten må, ifølge Omdal, være at den gam­le finan­sier­ingsmod­ellen ikke lenger kan støtte ser­iøs jour­nal­is­tikk og at nye mod­eller dermed må til. Jour­nal­is­tikken er foreløpig likev­el ikke i en situ­asjon hvor den må red­des, men den må tilpass­es de endrin­gene som nå skjer. Der­for har han tatt til orde for at det må vur­deres om ikke press­es­tøt­ten kan forde­les annerledes slik at den ser­iøse jour­nal­is­tikken ikke blir borte. Det vik­tig­ste er, men­er Omdal, at en må se på hvor­dan støt­ten kan disponeres slik at den finan­sier­er jour­nal­is­tikk og ikke Norske Skog. Han fores­lår der­for å la del­er av press­es­tøt­ten gå til enkeltjour­nal­is­ter eller jour­nal­is­ter som har organ­is­ert seg i koop­er­a­tiv­er, og som for­p­lik­ter seg til å levere pro­duk­ter av høy jour­nal­is­tisk kvalitet, til hvilken som helst kanal. Dermed kan en sikre at en fremde­les får til­gang til ser­iøs jour­nal­is­tikk selv om papi­ravisen skulle bli borte.

Braanen: Ingen grunn til svartmaling

Bjør­gulv Braa­nen inntok på sin side et annet per­spek­tiv på det som for tiden skjer i mediemarkedet, og hevdet at det er ingen grunn til å svart­male det norske presse­bildet. Braa­nen pek­te på at Omdal teg­n­er et apoka­lyp­tisk bilde av situ­asjo­nen, og hevdet at å gå inn inn i en diskusjon rundt offentlig medi­estøtte med et under­grunns­bilde som utgangspunkt ikke er spe­sielt heldig. Ifølge Braa­nen må man vente noen år før man kan se hva som er kon­sekvensene av de endrin­gene mediemarkedet nå står oven­for. En endring i press­es­tøt­tere­g­lene kan være mer til skade enn til nytte, sa han. 

Se videoopp­tak av Braa­nens fore­drag her:

Braa­nen opp­sum­merte sin kom­men­tar til Omdals forslag til en ny fordel­ing av press­es­tøt­ten med å vise til at en endring i fordelin­gen på flere måter kan gå utover det norske medie­mang­fold­et. Han viste til at mang­fold­et sikr­er demokrati­et, offent­ligheten og poten­sialet for den kri­tiske jour­nal­is­tikken, og hevdet at det er ingen mekanisme i Omdals forslag for å oppret­tholde dette mang­fold­et. Når jour­nal­is­tene fritt kan selge stof­fet sitt til den kanalen de ønsker kan en i prisip­pet ende opp med en stor monopolavis som kjøper alt stof­fet jour­nal­is­tene produserer.

I til­legg la han heller ikke skjul på at hans egen avis Klassekam­p­en, i likhet med de fire andre såkalt riks­dekkende menings­bærende avisene, samt num­mer 2‑avisene, er avhengige av press­es­tøt­ten for å over­leve. Bare en liten endring i dagens fordel­ing kan få store kon­sekvenser for avisene som mot­tar den, og hvis disse avisene går under vil det være en katas­trofe for medie­mang­fold­et. Han hevdet også at støt­ten som er med på å oppret­tholde disse avisene ikke på langt nær er stor nok for å utvikle net­tut­gaver som i til­felle kan ta over papi­ravisens posisjon. En endring i press­es­tøt­ten vil på den måten gå hardt utover medie­mang­fold­et ved at mange små norske avis­er går under, sam­tidig som det ikke blir frigjort nok midler til å sta­ble et godt alter­na­tiv på beina. 

Se videoopp­tak av debat­ten etter fore­dra­gene her:

Et annet poeng for Braa­nen var vik­tigheten av å la objek­tive kri­terier ligge til grunn for fordelin­gen av press­es­tøt­ten. I dag blir press­es­tøt­ten fordelt på bak­grunn av opplagstall og konkur­rans­esi­tu­asjon, men Omdals forslag om  å la press­es­tøt­ten gå til enkeltjour­nal­is­ter vil åpne for sub­jek­tive vur­deringer for utdelin­gen av støt­ten. Disse vur­derin­gene vil gjerne bli gjort av et “eli­teut­valg”, og dermed vil det i prin­sip­pet bli krefter uten­for redak­sjo­nen som bestem­mer hva som skal komme på trykk i avisene. Dette ville, ifølge Braa­nen, være et tilbakeskritt heller enn et frem­skritt for den norske pressestøtten.

For romantisk?

Omdal svarte Braa­nen med å hevde at hvis han selv anla et apoka­lyp­tisk per­spek­tiv, var Braa­nen for roman­tisk i sin frem­still­ing. Han hevdet at slik situ­asjo­nen er nå har mediehusene kun mulighet til å gjøre det de må gjøre, som å rap­portere fra det som skjer i lokalmiljøet, og de har ikke nok ressurs­er til å dri­ve med grundig, under­søk­ende jour­nal­is­tikk. Han hevdet også at beman­nin­gen ikke kom­mer til å ta seg opp igjen, og det er der­for det er vik­tig å se på andre måter å organ­is­ere medi­estøt­ten på.

Videoopp­tak­ene er pro­dusert av stu­den­ter ved Insti­tutt for infor­masjons- og medieviten­skap. Opp­tak­ene kan også lastes ned fra insti­tut­tets pod­kast-side, blant annet i HD. 

TEMA

J

ournali
stikk

136 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen