Journalist med medier og internett som spesialfelt. Redaktør i Vox Publica.
Interessen for viderebruk av offentlig sektors data har tilsynelatende aldri vært større. Briter og amerikanere har gått foran med sine nasjonale og lokale datakildesamlinger. Men dette er bare begynnelsen. Skal det bli virkelig dynamikk og fart over utviklingen, må faktagrunnlaget bli bedre, sier John Sheridan, en av dem som har arbeidet fram den britiske data.gov.uk. Politikere vil ikke ta tunge prinsippbeslutninger om frigivelse av datakilder uten å basere dem på “evidens” — et solid empirisk grunnlag. Løse anekdoter og optimistiske vyer holder ikke.
“Vi må arbeide hardt med å samle inn empiri og bygge en evidensbase”, sa Sheridan under konferansen “Offentlige Data i Spil” i København sist torsdag (hele konferansen ble tatt opp på video; jeg vil oppdatere dette innlegget når filene er ute).
Et eksempel på hva Sheridan mener: Hva skjer med etterspørselen etter data fra offentlige virksomheter når datasett frigis? Øker den kraftig? Å få fram eksempler må prioriteres høyt framover, sa Sheridan.
Konferansen i København bidro nettopp til oppbyggingen av en eksempelbase. Det ble kåret tre spennende vinnere av den danske idekonkurransen om viderebruk av offentlige data. Og flere innledere og deltakere, særlig Peter Corbett fra amerikanske iStrategyLabs formidlet interessante eksempler, både på konkret viderebruk i form av tjenester og i form av initiativer for å frigi data. Her er de jeg noterte i løpet av dagen, i uprioritert rekkefølge:
Corbett ga noen gode råd om hvordan idekonkurranser som Apps for Democracy bør arrangeres: Gjør det enkelt og rimelig, styr unna de tunge og tidkrevende anbudsprosessene. Hele prosessen fra ide via utlysning til kåring tok to måneder. Prissummen var 20.000 dollar fordelt på mange små priser. Man fikk mye for pengene, for å si det sånn — noen av utviklerne som leverte inn applikasjoner hadde brukt hundrevis av timer på arbeidet. Med hjelp fra Corbett & co har Washington nå holdt konkurransen to ganger. Resultatet er 47 applikasjoner for web, iPhone og Facebook. Verdien av dette anslo Corbett til 2,3 millioner dollar, og spurte: Hva ville det kostet byen å hyre inn folk til å skape det samme resultatet ut av de offentlige dataene? Hele prosessen og premiepotten har kostet byen 50.000 dollar totalt, ifølge Corbett.
Flere av tjenestene og programmene som ble levert inn er lette, underholdende greier, og kanskje ikke noe som vil imponere en skeptisk topp-politiker om nytten av viderebruk. Men som John Sheridan bemerket: Konkurranser (den britiske Show us a better way er nok et eksempel) er et godt virkemiddel fordi de får fram hundrevis av ideer som en statsråd forstår at saksbehandlerne ikke kunnet kommet opp med selv. Og: De små, enkle applikasjonene legger grunnlaget for kommende, mer spennende løsninger.
Her er Corbetts presentasjon:
Apps for Democracy and Open Government Data as Presented in Copenhagen
Hei,
Fornyingsdepartementet er helt enig i at det er viktig å løfte frem gode eksempler. Det viser jo alle de strålende applikasjonene som har blitt produsert i forbindelse med konkurransene dere nevner. Nettopp derfor jobber vi med å få på plass en lignende konkurranse i Norge. Detaljene i utlysningen er ikke helt klare ennå, men de kommer snart!
Sverre Andreas Lunde-Danbolt
Førstekonsulent i Fornyingsdepartementet
Hei @slundedan
Så bra! Men når skal vi vite mer om konkurransen?
Dere kan jo forsøke online collaboration i utformingen av konkurransen også.
I FriBit skrev vi en forskersøknad til forskningsrådet sammen med mange andre. vi hadde ikke spesielt peiling på forskersøknader, men resultatet ble svært bra. Vi brukte Google Docs til samhandling, og resultatet ble lagt ut som Norges første CC lisensierte og publiserte forskersøknad (ligger på http://www.inweave.org).
Vurder å gjøre som Google i sin Android Challenge, med å ha trinnvis premier. Ta også med at forslagene må være fritt lisensierte, blir det mye enklere å drive videreutvikling. Man får da en stor kodebase man kan gjenbruke til å lage helt nye tjenester!
Masse man kan gjøre =)
Du etterlyser eksempler på bruk av offentlige data. Det har ikke skjedd så mye av dette i Norge, men når dataene kommer, så vil de nok bli brukt.
Et eksempel er bruken av skattelistene. (En bruk jeg forsåvidt ikke er helt enig i, men pressens bruk, både til kikkerformål og til analyseformål er ganske gode.)
Et annet eksempel er da Skatteetaten for noen år siden la ut LigningsABC på nettet. Dette er retningslinjer for hvordan skattereglene skal tolkes, og den boken som brukes mest på kontorene. Derfor er tilgangen viktig. Ved at denne nå er på nett, kan alle lese i den (før måtte man kjøpe den trykte boken), og pressen (f.eks vi i Dine Penger) kan linke til de ulike reglene.
Se også på Maktbasen til NRK – hvordan åpne data der er brukt for å samle info.
Hadde f.eks Lovdata åpnet sine baser – kunne vi i pressen laget oversikter over advokater i retten, og hvordan de klarer seg. Man kan ikke bare bruke dette som base for å sjekke om advoktaten er gode, men plukke ut advokater som vinner mye og se hvorfor.
Selvfølgelig vil man også fort – og mye enklere enn i dag – analyser dommene og se om domstolene følger opp lovgivers vilje.
Det er forskjell på å BRUKE og å SKAPE nye tjenester.
Statens kartverks rådata for å lage egne kart vil slippe fri et enormt potensiale for å SKAPE nye tjenester der geografisk informasjon inngår.
I dette ligger altså noe ganske annet enn de begrensede og ferdigtygde løsningene som nylig ble lansert for begrenset online bruk. Disse kan sammenliknes med å BRUKE Google Maps på egen hjemmeside.
Vi trenger kartdata i mange andre sammenhenger enn dette.
I helsevesenet vil frie kartdata kunne brukes til å skape øyeblikkskart over epidemiers spredning eller få oversikt i katastrofeområder. Dette forutsetter at tjenesten er tilgjengelig for helsepersonell også uten nett.
I skolen kan frie kartdata brukes til å plassere lokalhistoriske steder riktig, og de kan kombineres med demografisk informasjon og mye annet.
Dersom rådata for kart legges ut fritt vil vi få se langt mer spenstige ting enn de to jeg nevnte nå, men DET MÅ GJØRES FØRST, så folk kan begynne å eksperimentere.
[...] Haakon Meland Eriksen om Hva er nytten av offentlige data? [...]
Kjempeinteressant emne!