Gi avisene sluttpakke

Pressestøtten er en støtte til medier med lite kommersielt potensial som trykkes på papir. Teknologien gjør at papiret nå forsvinner, hva bør da politikerne gjøre?

Pro­duk­sjon­sstøt­ten til papi­ravis­er, som den formelt het­er, er på knappe 270 mil­lion­er kro­ner for inneværende år, og det er to typer avis­er som får denne støt­ten. Det er de såkalte num­mer 2‑avisene. For eksem­pel Bergen­savisen som lever i skyggen av den store dominerende avisen i regio­nen, som i Bergen er Bergens Tidende. 

Svært mange av disse avisene er i seg selv ganske dårlige, men eksis­tensen av dem bidrar til at num­mer 1‑avisene ikke for­fall­er full­s­tendig. Konkur­ransen virk­er skjer­pende. De andre type­ne avis­er som får press­es­tøtte er såkalte menings­bærende avis­er, en beteg­nelse som vis­er til avis­er som Vårt Land og Klassekam­p­en. Det er to avis­er som er inter­es­sante, på visse områder lan­dets beste og som vis­er frem virke­ligheter som ingen andre avis­er vier noen oppmerksomhet. 

Okke som. De over­lever ikke de neste fem årene som papi­ravis­er, selv om dagens støtte skulle bli videre­ført. Noe har skjedd. Den dig­i­tale teknolo­gien har skapt stadig nye utfor­dringer for papi­ravisene. Apples siste pro­dukt — iPad — er den første gen­erasjo­nen av ambisiøse lese­brett og mul­ti­me­di­as­tasjon­er. I løpet av året vil det ha kom­met flere konkur­renter på markedet, og de vil gjøre noe med måten avis­er dis­tribueres og leses på. 

Papi­ravisene er tilskuere til sin egen undergang

Det er ganske umulig å tenke seg at mor­genda­gens avis­er lign­er spe­sielt mye på dem vi leser i dag. Det medi­et som i dag kaller seg avis er i mor­gen kan­skje noe helt annet, og det medi­et som i dag kaller seg radio kan vise seg å inneholde mye tekst og mange lev­ende bilder. Lese­bret­tene dyt­ter utviklin­gen i denne ret­nin­gen. Avisene vil bli mye mer mul­ti­me­di­ale, VG og Dag­bladet vis­er vei. Ikke minst VG som nå både vis­er fot­bal­lkam­per og har laget en egen TV-serie (den mildt sagt infan­tile Rikin­gen).

Lese­bret­tene vil radikalis­ere utviklin­gen. Lese­bret­tene gjør at avis­er ganske raskt kom­mer på nye for­mater som egn­er seg for disse nye teknolo­giene, sam­tidig som lese­bret­tene også gjør at kon­ven­sjonell inter­nett-lesing får ytterligere en plat­tform. I USA har flere store avis­er, deri­blant New York Times, inngått avtaler med Apple om dis­tribusjon på iPad. Dette blir en betal­ingst­jen­este og det er ikke merkverdig at avisene kaster seg over muligheten. 

De har i snart ti år sett at papirop­plaget fall­er sam­tidig som inter­net­tbruken øker, uten at de har klart å få annon­sein­ntek­ter over net­tet som på noen som helst måte har gitt samme lønn­somhet som papiret en gang hadde. Papi­ravisene er med andre ord tilskuere til sin egen under­gang, og forsøk­er des­per­at å finne nye for­ret­ningsmod­eller som kan skape nye inntekter. 

Der­for vil lese­bret­tene raskt nå et stort volum. De er øns­ket, ikke bare av kun­dene, men også av pro­dusen­tene. Det er ingen dristig spå­dom å anta at en rekke papi­ravis­er i løpet av de neste 3 årene vil måtte gi opp papirut­gaven, og i løpet av 10 år er det neppe en eneste papi­ravis igjen i den vestlige ver­den. Rask­est vil denne teknolo­gien pen­e­trere de mel­lom 15 og 50 med høy inntekt og mye utdan­nelse, det er møn­steret som har kjen­neteg­net mange andre tek­nol­o­giske rev­o­lusjon­er de siste 20 årene, slik som bruk av inter­nett og smartphones. 

Press­es­tøt­ten slik vi kjen­ner den i dag er med andre ord på vei til å bli full­s­tendig antik­varisk. Sett i lys av de tek­nol­o­giske endrin­gene virk­er det urimelig at stat­en skal sub­si­diere en type medi­er frem­for en annen type, når denne typen medi­er — avis­er — snart ikke eksis­ter­er i den for­men de hadde da press­es­tøt­ten ble utformet. 

Gi alle avisene som i dag får denne sub­si­di­en en engang­sut­be­tal­ing på tre års pressestøtte

Det er imi­dler­tid ikke meningsløst at stat­en bruk­er penger på å støtte kri­tisk jour­nal­is­tikk. Enten den er høyre- eller ven­stre­ori­en­tert, så rep­re­sen­ter­er kri­tisk jour­nal­is­tikk et vik­tig bidrag til demokrati­et. Det kom­mer­sielle grunnlaget for denne typen jour­nal­is­tikk er dessverre ikke så stort, og der­for er det en god ide at stat­en bruk­er litt penger på slik virk­somhet. Også lokalavis­er har en sterk stim­ulerende effekt på lokaldemokrati­et og rep­re­sen­ter en type demokratisk infra­struk­tur som er helt nød­vendig for dette sam­fun­net. Fra USA finnes det gode indikasjon­er på at bort­fall av lokalavis­er gir seg utslag i min­dre delt­agelse i og opp­slut­ning om lokalpolitikken. 

Press­es­tøt­ten i dagens ver­sjon bør ned­legges, men hva bør erstat­te den? Hvilke regler som gjelder i den nye dig­i­tale medievirke­ligheten er det ingen som vet. Hvor­dan stat­en eventuelt — hvis det vis­er seg nød­vendig — skal støtte pro­duk­sjo­nen av kri­tisk og demokratistyrk­ende presse må avgjøres på et senere tidspunkt. 

Men det som er mulig er å aksel­erere utviklin­gen: Gi alle avisene som i dag får denne sub­si­di­en en engang­sut­be­tal­ing på tre års press­es­tøtte. Slik vil de få et sterkt insi­ta­ment for å bevege seg raskt over i den nye tilværelsen. Det essen­sielle er at medi­ene klar­er å finne frem til for­ret­ningsmod­eller som gjør det lønn­somt å pro­dusere intel­li­gent innhold. Hvis stat­en kan hjelpe til med denne omstill­in­gen er det mye vik­tigere enn å holde liv i noe som likev­el skal forstumme. 

Artikke­len er også pub­lis­ert i E24.

TEMA

M

edier

99 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. […] This post was men­tioned on Twit­ter by Olav A. Øvre­bø. Olav A. Øvre­bø said: Nytt forslag i medi­estøtte-debat­ten: Gi avisene tre års press­es­tøtte til omstill­ing, deretter slutt: http://bit.ly/9b73Yp […]

til toppen