Meklerspråk

Skal du kjøpe bolig? Her får du en introduksjon som lærer deg å avkode det en mekler egentlig sier

Hvis du noen­sinne har solgt eller kjøpt bolig eller bare har lest en bolig­an­nonse, da har du vært i kon­takt med mek­ler­språ­ket. Som ved andre språk, som engelsk og tysk, vil du når du lærer mek­ler­språ­ket treffe på det språk­fors­kere kal­ler for “falske ven­ner”: Ord som høres ut som de betyr noe, men som i vir­ke­lig­he­ten betyr noe annet. Slike ord ska­per språk­pro­ble­mer — og i noen til­fel­ler mer alvor­lige problemer.

La meg der­for for­søke å for­klare betyd­nin­gen av noen faste uttrykk og for­mu­le­rin­ger i mek­ler­språ­ket.   Først om de som snak­ker og skri­ver mek­ler­språ­ket. De er hva vi andre ville kalle for sel­gere, altså men­nes­ker som lever av å selge noe. De mest esti­merte bolig­sel­gerne omta­les som “stats­auto­ri­sert eien­doms­mek­ler”. Disse sel­gerne er eks­tra flinke til å selge, for de har tre års utdan­nelse for å lære å selge. En såkalt mek­ler gjør nøy­ak­tig det samme, altså sel­ger boli­ger, men har aldri gått på salgs­sko­len. I deres salgs­ar­beid sen­der mek­lerne ikke reklame­fol­dere ut, de har hel­ler ikke salgs­mø­ter og salgs­tu­rer. Nei, de utgir “bolig­avi­ser” og har “boli­g­af­te­ner”, de avhol­der “akti­vi­tets­da­ger” og “infor­ma­sjons­da­ger”, og de arran­ge­rer vis­nings­tu­rer” til boli­ger i Syden.

Hvis du over­veier å selge boli­gen din, vil du bli til­budt en “mek­ler­takst” eller en “gra­tis og ufor­plik­tende verdi­vur­de­ring”. Det vil si at en mek­ler ser på boli­gen din og gir deg et poten­si­elt salgs­be­løp, som er så høyt at bare tan­ken om alle disse pen­gene umid­del­bart for­år­sa­ker to ting: 1. Du øns­ker at denne mek­le­ren skal selge din bolig så raskt som mulig, og 2. Du for­tren­ger øye­blik­ke­lig at det vil koste en for­mue i pro­vi­sjon og geby­rer å selge, og at alle andre boli­ger i byen — ja, i hele lan­det — er minst like dyre. Skulle du etter en slik “ufor­plik­tende verdi­vur­de­ring” mot for­vent­ning like­vel ikke binde deg til mek­le­ren, da vil mek­le­ren ha moralsk rett til “ufor­plik­tende” og dår­lig skjult sut­ring over all den tiden han har brukt på deg.

Over­veier du å kjøpe bolig, bør du vite at man på mek­ler­språ­ket aldri nev­ner ulem­per ved bolig og eien­dom, hvis det da på noen måte kan unn­gås. Hvor det ikke kan unn­gås benyt­tes for­mu­le­rin­ger som beskri­ver boli­gen på pas­sende salgs­frem­mende vis. Det gjel­der for eksem­pel områ­det. En bolig i et tra­fik­kert, støy­ende område hvor ingen ville la barna sine gå ut alene, beskri­ves van­lig­vis som “sen­tralt belig­gende”, med gode buss­for­bin­del­ser og kort avstand til trans­port, butik­ker, bank og liknende.Selv om de fleste av oss ikke øns­ker å bo midt i et vei­kryss, så vil vi helst bo litt sentralt.

Lyk­ke­lig­vis kan vi alle komme til det. For sen­tralt betyr ikke nød­ven­dig­vis i Sen­trum. En bolig kan ha “sen­tral belig­gen­het” mange plas­ser. For eksem­pel “i Sand­vi­ken”, “på Minde”, “på Lak­se­våg” og “på Fjø­san­ger”. Selv bor jeg på Fjø­san­ger, men har ennå ikke fun­net Sen­trum her i strøket.

Sol er natur­lig­vis vik­tig. Og hvis eien­dom­men har etter­mid­dags– og kvelds­sol, kan du være sik­ker at det vil stå i annon­sen. Står det ikke i annon­sen kan du være enda mer sik­ker på at eien­dom­men er under­solt. Unn­ta­ket er boli­ger på “Fjell­si­den” for “Fjell­si­den” benyt­tes som et syno­nym for “sol­si­den”. En eien­dom som ikke lig­ger på Fjell­si­den, men i ste­det i skyg­ge­nes dal, på den andre siden, kan jo da all­tid sel­ges fordi den har “Flott utsikt mot Fjellsiden”.

Nabo­ene og nabo­skap nev­nes ytterst sjel­den — og sik­kert av gode grun­ner. Men flyt­ter du inn i en bolig med “meget godt nabo­lag” kan du regne med å ha nabo­ene på døren ikke bare i tide, men også i utide.

Så til tom­ten og hagen. En hage er nes­ten aldri “stor” eller “liten”. Hvis den er stor, da er den “park­lik­nende”. Hvis den er liten, da er den gjerne “kose­lig”. Er den i til­legg dår­lig holdt kal­les den for “sjar­me­rende”. En tomt som er så totalt ufrem­kom­me­lig og gjen­grodd at det kre­ves en motor­sag for å få se bak­ken er en såkalt naturtomt. Disse tom­tene er ofte “lett skrå­nende”, hvil­ket vil si umu­lig å bygge på.

I for­stå­el­sen av bolig­om­ta­len er det nød­ven­dig å kjenne til grads­bøy­nin­gen av sti­gende kva­li­tet: 1. Pen, 2. Fin, 3. Flott, og 4. Her­ska­pe­lig. Nev­nes ingen av disse uttryk­kene er kva­li­te­ten dår­lig. Uttryk­kene kan styr­kes med ordet “meget”, som i “meget pen lei­lig­het”. Denne for­sterk­nin­gen er ikke mulig med ordet “her­ska­pe­lig”. For hvis en bolig blir vur­dert som bedre enn her­ska­pe­lig — nor­malt ene­bo­li­ger og eien­dom­mer til mer enn 6 mil­lio­ner og gjerne med egen strand­linje — da tones de over­drevne, rosende ven­din­ger gjerne ned. Her snak­ker pri­sen for seg selv, og man nøyer seg med et begren­set utvalg av ord som “repre­sen­ta­tiv” og “ærver­dig”. De fleste av disse eien­dom­mene har “god rom­fø­lelse”. Det betyr at sel­ge­ren har på følel­sen av at han kom­mer til å tjene bra på denne eiendommen.

Hvis et hus eller en lei­lig­het er “holdt i opp­rin­ne­lig stand” eller hol­der “opp­rin­ne­lig stan­dard” da hen­ger de blomst­rete tape­ter som boli­gens første eier satte opp i 1969 sik­kert ennå. Blant disse boli­gene, som oftest er lei­lig­he­ter, kal­les de beste for “vel­holdt”. Det betyr at lei­lig­he­ten er blitt vas­ket rela­tivt jevn­lig, men for øvrig ikke er nyoppus­set siden den ble bygget.

“Nyoppus­set” kan være flere ting. Mest almin­ne­lig er føl­gende to betyd­nin­ger: 1. For å få pri­sen opp har den nåvæ­rende eie­ren malt enkelte rom i en farge, som er så gyse­lig at du like­vel må male over, 2. For å få pri­sen opp har den nåvæ­rende eie­ren satt nye dører i kjøk­ken­ska­pene på et kjøk­ken som like­vel er så gam­melt at du må rive hele kjøk­ke­net. Hvis boli­gen aldri er blitt oppus­set, men tvert imot kre­ver bety­de­lig oppus­sing har den “bra poten­sial”. Hvis det like­frem kre­ves omfat­tende reno­ve­ring og ombyg­ging, mar­ke­res det gjerne med uttrykk som: “Noe modernisering/oppussing må påberegnes”.

I uhyre sjeldne til­fel­ler møter vi for­mu­le­rin­ger som “bærer sterkt preg av mang­lende ved­li­ke­hold og kre­ver bety­de­lig indre og ytre opp­gra­de­ring”. En slik bety­de­lig opp­gra­de­ring er van­lig­vis det samme som en total riving av hele bygget.

Men det er jo også en slags begynnelse.

6 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. Idyl­lisk skyte­bane
    Jeg har obser­vert det samme, og har et par å legge til, i til­legg til gårds­bru­ket på Lindås som var lis­tet som idyl­lisk med skyte­bane.
    Kose­lig — Liten og trang. Dår­lig stand.
    Stort poten­siale — Elen­dig, ube­boe­lig
    Spen­nende — ube­boe­lig. Dår­lig stand.
    Sjar­me­rende — knøtt­lite. Elen­dig til­stand.
    Tren­ger kjær­lig­het, TLC — full­sten­dig falle­fer­dig
    Nyere — gam­mel
    moderne — gam­mel
    Unik — Rar.
    Kje­det ene­bo­lig — rekke­hus
    ene­bo­lig i rekke — rekke­hus
    idyl­liske omgi­vel­ser — langt unna alt
    nyoppus­set — vel­dig gam­melt
    fer­dig­stilt — ikke fer­dig
    stil­ren — rar. gam­mel. dår­lig ved­li­ke­hold
    utleie mulig­het — kjel­ler­dør
    selv­eier lei­lig­het — OK, den mø vel være eiet for at den i det hele
    tatt kan sel­ges
    god plan­løs­ning — knøtt­lite
    god areal­ut­nyt­telse — knøtt­lite
    Vur­de­res solgt — despe­rat sel­ger; må sel­ges naa

    utsikt — fjell­vegg
    pano­rama utsikt — utsikt

    Flott, nyde­lig, lek­ker, deli­kat, attrak­tiv, fan­tas­tisk, tri­ve­lig -
    Fylle­ord som ikke betyr noe som helst

  2. Tobias Johnsen sier:

    Mange gode poen­ger her! Bran­sjen har nok en del å lære med tanke på språk­bruk i bolig­an­non­ser og pro­spek­ter. Sam­ti­dig hadde det vært inter­es­sant å sett hvor­dan Kjeld­sen selv ville frem­he­vet sin egen bolig i en bolig­an­nonse om han skulle selge sin bolig.

    Jeg syn­tes gene­relt sett slike artik­ler er inter­es­sante og tar til meg deler av det som er skre­vet, det jeg har lite til overs for, er artik­kel­for­fat­te­rens hen­tyd­nin­ger til at en meg­ler egent­lig bare er en (sim­pel) sel­ger.
    Jeg vet ikke om dette skyl­des at man prø­ver å gjøre narr av meg­ler­bran­sjen, eller om dette skyl­des ren uvi­ten­het, men man skulle tro at en per­son som titu­le­rer seg som “pro­fes­sor” hadde gjort sin research.

    Til opp­lys­ning må man gå 3 år på Han­dels­høy­skole (Bachelor) og gjen­nom­føre 2 års prak­sis (lære­tid) før man kan titu­lere seg som “Eien­doms­meg­ler” (som for­øv­rig også er en beskyt­tet tit­tel på lik linje med f eks. “Pro­fes­sor”). En eien­doms­meg­lers yrkes­ut­øvelse er regu­lert av Lov om eien­doms­meg­ling. I Lov om eien­doms­meg­ling er en meg­lers rolle defi­nert som en mel­lom­manns­rolle — man skal ha omsorg for begge par­ter. Man skal søke å få par­tene til å enes om en pris for et gitt salgs­ob­jekt, og videre sørge for at begge par­ters inter­es­ser blir iva­re­tatt på en best mulig måte.
    Samme lov sier også at ingen andre enn opp­drags­gi­ver (les sel­ger) kan betale veder­lag til eien­doms­meg­ler. Slik er loven og det er dette vi som er eien­doms­meg­lere må for­holde oss til.

    Alle mine kol­le­gaer og bran­sje­kol­le­gaer som jeg kjen­ner, er vel­ut­dan­nede, dyk­tige og hard­tar­bei­dene men­nes­ker med høy yrkes­stolt­het. Imid­ler­tid vil det i alle bran­sjer, også i meg­ler­bran­sjen, fin­nes men­nes­ker med feil moti­ver og svak kom­pe­tanse. Det fin­nes helt sik­ker også “pro­fes­so­rer” som over­ho­det aldri skulle hatt pri­vi­le­giet å titu­lere seg med denne tit­te­len.
    Jeg håper det er det råtne egget i kur­ven Kjeld­sen sik­ter til i denne sammenhengen.

    • Jens E. Kjeldsen sier:

      Takk for en god kom­men­tar. Det var ikke min mening å gjøre nar av meg­ler­bran­sjen og jeg aner­kjen­ner at jeg kan­skje trak poen­get om at eien­doms­meg­lere er sel­gere litt for langt. Ikke desto mindre fant jeg det vik­tig å under­streke at eien­doms­meg­lere — pre­sis som andre bran­sjer — grunn­leg­gende age­rer i et salgs– og kjøps­for­hold og for­ret­nings­drif­ten har som mål å tjene pen­ger. Reto­rik­ken i bran­sjen — og i andre bran­sjer — har en tendens til å skjule dette. Men natur­lig­vis fin­nes det dyk­tige, ansvars­be­visste og rede­lige eien­doms­meg­lere. Ingen tvivl om det.

      Menin­gen med teks­ten var, på en humo­ris­tisk måte, å huske folk på at vi bør lese bolig­an­non­ser — som alle andre annon­ser — med et kri­tisk blikk. Og jeg synes det tyder på en mis­for­stå­else av blogg­gen­ren, når du, Tobias, til­skri­ver meg “uvi­ten­het” og angri­per meg for på urik­tig vis å titu­lere meg med noe jeg ikke er — uttrykt med de berøm­me­lige sita­sjons­tegn — nem­lig “pro­fes­sor”. Jeg går ikke rundt over­stolt og titu­le­rer meg vidt og bredt på falsk grunn­lag som pro­fes­sor. Men det er rik­tig at jeg er ansatt som pro­fes­sor på Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen. Uttrykk som “såkalt pro­fes­sor”, “kal­ler seg pro­fes­sor” o.l, er såkalt ad hominem-argumentasjon, som intet har med saken å gjøre, men bare skal vekke anti­pati for der­ved å skade mot­stan­de­ren og hans syns­punk­ter. Samme type insi­nu­e­rende ta-mannen-retorikk frem­kom­mer når du ankla­ger meg for ikke å ha gjort min rese­arch. Ta det rolig — jeg har ikke skre­vet en alvor­lig rap­port om til­stan­den i mek­ler­bran­sjen, men bare et essay­is­tisk blogg­inn­legg. Værre er det ikke.

      Du spør hvor­dan jeg ville ha frem­he­vet min bolig hvis jeg skulle selge den. Jeg ville natur­lig­vis ha gjort alt i min magt for å få den til å høres så attrak­tiv ut som mulig. Selv­føl­ge­lig. Som alle andre øns­ker jeg jo så høy pris som mulig for noe jeg sel­ger. Netopp der­for er det vik­tig at vi er opp­merk­somme på hvi­ket språk som blir brukt for at hente så mange pen­ger ut av hver­andre som mulig.

      • Anne Marie Müller sier:

        Vel­dig vit­tig og tref­fende. Jeg har nylig trålt bolig­an­non­ser og gått på vis­nin­ger for søn­nen min og kan av erfa­ring sup­plere med et vik­tig ord som dess­verre ofte kan være irri­te­rende misvisende:

        “PRISANTYDNING” = lokkepris

        Det vil si at belø­pet som er opp­gitt i annon­sen er under minste­pri­sen eie­ren er vil­lig til å selge for. Belø­pet er satt lavere for å lokke flere til å komme på vis­ning. Der kan mek­le­ren så bruke salgs­ta­len­tet sitt til å få flere med i budrun­den. Desto vik­ti­gere for en kjø­per å ha klart for seg hvil­ken maks­grense hun har for ikke å bli fan­get i mek­le­rens ord­spinn og psy­ko­lo­giske feller!

        Jeg tror sys­te­met ville blitt ryd­di­gere hvis sel­ger og kjø­per hadde hver sin mekler.

  3. Anne Andersen sier:

    Det er ofte også andre fest­lige for­mu­le­rin­ger, både i salgs­opp­ga­ver og på vis­ning. Jeg har vært på en god del vis­nin­ger og her er noen favo­rit­ter:
    –en eller annen ting gjorde at lei­lig­he­ten var “svært funk­sjo­na­bel“
    – tak­høyde eller til­sva­rende gjorde at “lei­lig­he­ten frem­står med svært gode lys­for­hold“
    – i lei­lig­he­ten jeg kjøpte var det “etab­lert varme i bade­gul­vet” og store vin­duer “gjør bo-opplevelsen bedre”

    Og så har man jo selv­sagt det magiske trik­set at man kan kjøpe en 1-roms og “enkelt gjøre den om til en 2-roms ved å flytte kjøk­ke­net inn i stua”

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
 
til toppen