Kampanjearbeid for å åpne opp offentlig sektors data for viderebruk kan ta mange former. Magne Mæhre og Gustav Foseid står bak et av de særere initiativene — skulle en tro. I snart to år har de kjempet for at data som viser grensene mellom norske kommuner skal gjøres tilgjengelig for offentligheten på en slik måte at de kan brukes av alle som ønsker det. Hele prosessen med de etter hvert mange klagebrevene og uttalelsene er dokumentert på nettstedet Fri Geo Norge.
— Kommunegrenser er interessante. De sier f.eks. hvor lokale forskrifter, som politivedtekter, har sitt stedlige virkeområde. De viser valgkretser, og de er utmerket for å illustrere statistikk. Jeg vet det er mange der ute som kommer til å komme opp med nye ideer til å utnytte merverdien i slike data, sier Magne Mæhre.
Mæhre og Foseid er generelt interessert i å få frigitt offentlig sektors data.
— Vi mener at en mye større andel av offentlige data burde være tilgjengelige for borgerne, og vi mener at de burde være tilgjengelige på en slik måte at man kan få full effekt og nytte av dem, og ikke bli bremset av komplisert rettighetsjus og store gebyrer, sier Mæhre.
Rett til viderebruk viktigere enn formater
De to valgte å begynne sin kampanje med kommunegrensene, siden dette er en type geodata som ikke er forbundet med store kostnader å produsere. Grensene er et resultat av politiske vedtak, framholder Mæhre. De burde dermed være lettere å få tilgang til enn mer kostnadskrevende ting som topografiske data.
De fleste uinnvidde vil antakelig spontant støtte resonnementet. Dette må da være en type geodata som bør være frie og åpne? Mæhre og Foseids erfaringer viser noe annet. Prosessen inkluderer hittil juss-tunge uttalelser fra to departementer og Fylkesmannen i Østfold og Vest-Agder samt brevveksling med kommunene som innsynskravene opprinnelig ble sendt til. Mæhre og Foseid er nå i kontakt med jurister for å vurdere eventuelle videre skritt. Fylkesmannen i Østfold ga i et brev fra desember 2010 de to delvis medhold. De kan få se papirkopier av digitale kart som viser Marker kommunes grenser.
Svarene viser at Fylkesmannen og delvis Justisdepartementet til en viss grad har misforstått intensjonen i innsynskravet, mener Mæhre.
— De har lagt stor vekt på om vi skal få ut dataene digitalt eller ikke, men det viktige for oss er bruksrettighetene, hvilke muligheter vi har til viderebruk og ‑distribusjon, sier Mæhre.
Dermed stiller de seg på linje med den internasjonale bevegelsen for åpne data. Her står nettopp definisjon av “åpen” sentralt: Det er ikke tilstrekkelig å gjøre data tilgjengelig slik at man kan se dem, de må også utstyres med lisensvilkår som gir brukeren eksplisitt rett til å ta dem i bruk i nye sammenhenger. Open Knowledge Foundation står bak et forslag til definisjon av “åpen” (undertegnede har bidratt til den norske oversettelsen).
Mæhre håper arbeidet med lisenser som Fornyingsdepartementet nå er i gang med fører til at data fra norsk offentlig sektor blir åpne i denne betydningen.
Det er likevel håp: Dugnadsbaserte kommunegrenser!
Det kan gå vinter og vår før kommunene leverer ut sine grenser med åpen lisens. I mellomtiden har den interesserte nå fått et dugnadsbasert alternativ. Som digi.no skrev sist uke, står Norwegian Unix User Group (NUUG) og britiske MySociety bak den nye tjenesten MaPit. Med data innsamlet av bidragsyterne til Open Street Map-prosjektet (OSM), kan man fra MaPit laste ned data for kommunegrenser i JSON-format, et av de mest brukte dataformatene for utviklere. Nedenfor er et eksempel på de forjettede grensene, her Alta kommune (grensene kan altså også vises i Google Maps):
View Larger Map
Haken er at dataene er av variabel kvalitet, forteller Mæhre, som har involvert seg mye i Open Street Map.
— Kommunegrensene som ligger der er ikke nøyaktige. I Oslo var det ganske store avvik, men der fikk man noe data fra Oslo kommune som viser hvor kommunegrenser krysser riksveier, sier Mæhre.
Samferdselsetaten i Oslo kommune har selv benyttet seg av OSM til å vise hvor kommunegrensene går på en informasjonsside om byens piggdekkgebyr. Til denne bruk var altså kartet nøyaktig nok.
Kan det offentlige og dugnadsprosjekter samarbeide?
Kommunene er med i samarbeidsprosjektet Norge digitalt, som ledes av Statens kartverk. Hensynet til finansieringen av dette samarbeidet ligger bak mye av vegringen mot å gi ut offentlig finansierte geodata med åpen lisens. Isteden selges produkter basert på dataene. Norge digitalt er kjernen i en årelang konflikt om norske geodata. Tilhengerne mener at ordningen sikrer geodata av høy kvalitet. Imidlertid er det tegn til at brukervennligheten og fleksibiliteten ikke er på topp. Derfor får man eksempler som Oslo kommunes bruk av Open Street Map, eller hyppig bruk av Google Maps i kommunesammenheng (eksempel).
— Jeg kjenner best situasjonen i Trondheim, og der er det ikke noe offentlig tilgjengelig kart som er like godt oppdatert som Open Street Map. Det tar bare timer fra en vei er åpnet før dette er ute i OSM. Selv i Statens vegvesens Nasjonal Vegdatabank (NVDB) tar det jo månedsvis. Vi får av og til henvendelser fra kommuner som er interessert i å bruke OSM fordi det gir dem større fleksibilitet og merverdi, sier Mæhre.
Han kunne gjerne tenkt seg et samarbeid med Vegvesenet om tilgang til data fra NVDB, siden Open Street Map er mer mangelfullt utenfor de store byene. Det åpner et annet interessant perspektiv: I hvilke sammenhenger kan offentlig sektor samarbeide med spesielt interesserte frivillige om datainnsamling og ‑publisering?
Kommunegrensene var altså bare tenkt som en begynnelse på kampanjevirksomhet for åpne data. Hvilke andre datakilder kunne så Mæhre tenke seg at ble frigitt? Her er hans ønskeliste:
- NVDB (Vegdatabasen)
- DEM-data (Kartverket har data som viser høyden over havet for hver 25 x 25 meter)
- Skolekretser
- Valgkretser (i store kommuner)
— Disse dataene er tilgjengelige, og når kreative sjeler kombinerer dem med hverandre på nye måter, og med data innsamlet av frivillige, så utnytter vi potensialet bedre, sier Mæhre.
PS: Referanse til MaPit er nå inne i datakilder.no, en borgerdrevet datakildeportal. Alle kan legge inn datakilder der.
Meget viktig, og meget interessant.
Vi melder oss herved på, og vil gjerne bidra og være med å øve påtrykk for tilgang til forvaltningssoner, og å utvikle kreative løsninger. Vi er allerede i gang med tanker om åpne løsninger for valget 2011. Vi inviterer alle til å ta kontakt.
Vårt lille bidrag inntil videre er å legge ut de kommunegrensene som norske myndigheter rapporterer inn til FN (Second Administrative Level Boundaries — http://www.unsalb.org/), de ser i noen tilfeller litt mer detaljerte ut enn de som kartverket deler ut. Disse er med sjøgrense, og inneholder også informasjon om kommune- og fylkesnavn.
SHAPE-filer:
http://www.mediarena.no/assets/geodata/norskekommuner.zip
KMZ:
http://www.mediarena.no/assets/geodata/norskekommuner.kmz
NB! Hvis du åpner kmz-filene i Google Earth må du zoome inn til ca. 220km altitude for å se grensene.