Nina KvalheimStipendiat ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen. Formålet med mediestøtte er å støtte demokratiet, skriver utvalgsleder Henning Dyremose i Berlingske Tidende.
Det danske utvalgets rapport ble lagt frem fredag 1. oktober, og innholder konkrete forslag til hvordan deler av den danske mediestøtten kan omfordeles.
Utvalget presenterer tre mulige modeller for fremtidig støtte; en som fordeler støtte til de plattformene vi kjenner i dag, en som tildeler uavhengig av plattform, og en som er delvis plattformnøytral. Et samlet utvalg går inn for det tredje alternativet, som åpner for at også publikasjoner på digitale plattformer skal kunne motta støtte. Det nye forslaget skal ifølge Dyremose sikre større mangfoldighet og bedre utviklingsmuligheter.
Den største endringen fra den gamle modellen er at det nå er produksjon og ikke distribusjon som skal støttes, og støtten skal hovedsakelig fordeles basert på antall ansatte journalister. I praksis vil det si at det lønner seg å ha journalister ansatt, og dette gjør journalistene til de klare vinnerne i dette forslaget. Når støtten fordeles på bakgrunn av produksjon, vil også nettmedier kunne nyte godt av statlig tilskudd.
Taperne i en slik modell er publikasjoner som drives på frivillig basis. Også gratisavisene metroXpress og 24timer trekkes frem som tapere fordi det etter den nye modellen blant annet kreves at en viss andel av publikasjonens innhold er egenprodusert.
Utvalget har kun vurdert en omfordeling av det nåværende produksjonstilskuddet, mens DRs lisensordning, tilskuddet til TV2s regioner og avisenes momsfritak er holdt utenfor. Produksjonstilskuddet utgjør 353 millioner danske kroner, mens all mediestøtte til sammen utgjør over 6 milliarder kroner. Dermed er kun en liten del av den samlede danske mediestøtten vurdert.
Hele rapporten er tilgjengelig her (pdf).
Kilder:
