Åpenhet om bistand: Norges innsats «særlig skuffende»

Åpne data gjør bistand mer åpen og effektiv, men Norge følger ikke opp internasjonalt samarbeid om standarder.

Nor­ge kom­mer bare på 27. plass på en ny ran­ge­ring av åpen­het om bistands­in­for­ma­sjon laget av orga­ni­sa­sjo­nen Pub­lish What You Fund. Resul­ta­tet karak­te­ri­se­res som «sær­lig skuf­fen­de», for­di Nor­ge er blant giver­ne av bistand som tra­di­sjo­nelt er blitt opp­fat­tet som leden­de innen effek­ti­vi­tet og åpenhet. 

Pub­lish What You Fund-indek­sen for 2011 top­pes av Ver­dens­ban­ken foran The Glo­bal Fund. Sve­ri­ge kom­mer på sjette­plass og Dan­mark er nr. 8.

En vik­tig årsak til at Nor­ge repre­sen­tert ved Norad sco­rer så lavt i for­hold til nabo­lan­de­ne er den mang­len­de opp­føl­gin­gen av det inter­na­sjo­na­le ini­tia­ti­vet om åpning av data om bistand (IATI). Fel­les stan­dar­der og reg­ler for pub­li­se­ring av data i hele bistan­dens leve­ring­skje­de — fra den opp­rin­ne­li­ge bevilg­nin­gen til fer­dig pro­sjekt — utar­bei­des av IATI-sek­re­ta­ria­tet. Målet er full spor­bar­het av bistandsmidlene.

Nor­ge slut­tet seg til IATI fra star­ten i 2008, men føl­ger ikke len­ger opp arbei­det. IATI-sek­re­ta­ria­tet i Stor­bri­tan­nia har tross pur­rin­ger ikke fått noe svar på om eller når nors­ke myn­dig­he­ter vil imple­men­te­re standardene. 

IATI er sen­tralt i anbe­fa­lin­ge­ne til nors­ke myn­dig­he­ter fra Pub­lish What You Fund. «Nor­ge bør lage en tids­plan for imple­men­te­rin­gen og begyn­ne å pub­li­se­re infor­ma­sjon gjen­nom IATI-regis­te­ret», skri­ver orga­ni­sa­sjo­nen. Regis­te­ret inne­hol­der infor­ma­sjon om alle data­kil­der som til­gjenge­lig­gjø­res i hen­hold til IATI-standarden. 

Nor­ge kri­ti­se­res også for mang­len­de sys­te­ma­tisk pub­li­se­ring av infor­ma­sjon om lan­de­ne som mot­tar bistand — det vil si landstra­te­gi­er, bud­sjet­ter, eva­lu­e­rin­ger og resultater.

Lis­ten over land og orga­ni­sa­sjo­ner som enten har begynt å pub­li­se­re sine data etter stan­dar­den, eller har for­plik­tet seg til en tids­plan for det­te, begyn­ner å bli lang. Blant dis­se er Ver­dens­ban­ken, EU-kom­mi­sjo­nen, Sve­ri­ge, Dan­mark, Neder­land og Storbritannia, 

Da jeg skrev en artik­kel om tema­et tid­li­ge­re i år, var sva­ret fra Norad at man vil opp­fyl­le inter­na­sjo­na­le krav til åpen­het i bistand, men at det­te kan gjø­res uten å pub­li­se­re i IATI-stan­dar­den. Hvor­for Norad dis­tan­se­rer seg fra IATI, ble ikke for­klart. Det er fle­re grun­ner til at beslut­nin­gen er vans­ke­lig å forstå:

  • Anti-kor­rup­sjon: «Det er tyve­ri fra ver­dens fat­ti­ge», sa bistands­mi­nis­ter Erik Sol­heim sist uke. Det var Uten­riks­de­par­te­men­tets under­sø­kel­se av øko­no­mis­ke mis­lig­he­ter i nors­ke bistands­pro­sjek­ter som fikk Sol­heim til å rea­ge­re slik. Kor­rup­sjon og slø­sing kan svek­ke opi­nio­nens opp­slut­ning om bistand. Nett­opp det­te er et av de ster­kes­te argu­men­te­ne for mak­si­mal åpen­het om bistands­pro­sjek­ter — jo stør­re åpen­het, jo stør­re sjan­se for å avslø­re og kor­ri­ge­re pro­ble­mer og dår­lig sty­ring under­veis i pro­ses­sen fra giver til fer­dig pro­sjekt. Det vir­ker rime­lig at fel­les inter­na­sjo­na­le stan­dar­der vil let­te innsyn.
  • Nabo­ene gjør det: Det mes­te tyder på at IATI blir den inter­na­sjo­na­le stan­dar­den som åpen­het i bistand vil måles etter. Land som tra­di­sjo­nelt står Nor­ge nær, som de skan­di­na­vis­ke nabo­ene og Stor­bri­tan­nia, omfav­ner IATI. Da vir­ker det mer­ke­lig at Nor­ge skal sat­se på sin egen løsning.
  • Omdøm­me­ef­fekt: Den dår­li­ge plas­se­rin­gen på ran­ge­rin­gen er et førs­te eksem­pel på den neg­a­ti­ve omdøm­me­ef­fek­ten det gir å stå uten­for IATI. Etter hvert som sta­dig fle­re give­re av bistand pub­li­se­rer sine data etter IATI-stan­dar­den, vil Nor­ge opp­le­ve fle­re sli­ke til­bake­slag. Alle­re­de under FN-kon­fe­ran­sen i Busan i Sør-Korea i måneds­skif­tet novem­ber-desem­ber vil Nor­ges nøling med IATI bli lagt mer­ke til. På det­te minis­ter­mø­tet skal arbei­det med åpen­het i bistand eva­lu­eres og dri­ves videre.

Pub­lish What You Fund vur­de­rer betyd­nin­gen av IATI slik, med en argu­men­ta­sjon som er vel­kjent fra debat­ten om åpning av offent­lig sek­tors data for viderebruk:

Com­pa­ra­bi­li­ty of infor­ma­tion is what turns more infor­ma­tion into bet­ter infor­ma­tion. IATI is the com­mon stan­dard that is making this pos­sib­le.(…) Cru­cial­ly, IATI enab­les users to map, search and re-use infor­ma­tion, allowing aid agen­cies to pub­lish once but use many times. This redu­ces the cost and inef­fi­ci­ency of seri­al re-issu­ing of infor­ma­tion in slight­ly dif­fe­rent for­mats for the needs of dif­fe­rent audien­ces and users. 

Her kan du se hvor­dan ran­ge­rin­gen er satt sam­men og de uli­ke indi­ka­to­re­ne vek­tet. Du kan også lage din egen vek­ting av indikatorene.

TEMA

O

ffentli
ge data

116 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

2 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. Erik Bugge says:

    Bra og vik­tig artik­kel, Olav! Man kan ikke annet enn å ten­ke at norsk bistand ikke er så mye å skry­te av alli­ke­vel, all den tid åpen­het ikke er ønskelig …

    • Takk for det. Norad vil nok si at de job­ber med mer åpen­het. Sam­men­lig­net med man­ge and­re nors­ke offent­li­ge eta­ter kom­mer de bra ut. Men poen­get er at sam­men­lig­nings­grunn­la­get ikke er nasjo­nalt, det er and­re bistands­gi­ve­re. Logisk, siden bistan­den er inter­na­sjo­nal. Og der har alt­så Nor­ge bestemt seg for å gå sin egen vei iste­den­for å imple­men­te­re IATI. Sis­te eksem­pel på hva vi der­med går glipp av er Ver­dens­ban­kens Open Aid Part­nership. Det byg­ger på IATI og ser svært loven­de ut.

      Det kan jo være at Norad har rett og alle and­re tar feil, men fort­satt har jeg ikke hørt en god begrun­nel­se for det­te veivalget.

til toppen