Åpenhet om bistand: Norges innsats “særlig skuffende”

Åpne data gjør bistand mer åpen og effektiv, men Norge følger ikke opp internasjonalt samarbeid om standarder.

Norge kom­mer bare på 27. plass på en ny ranger­ing av åpen­het om bis­tandsin­for­masjon laget av organ­isas­jo­nen Pub­lish What You Fund. Resul­tatet karak­teris­eres som “særlig skuf­fende”, for­di Norge er blant giverne av bis­tand som tradis­jonelt er blitt opp­fat­tet som ledende innen effek­tivitet og åpenhet. 

Pub­lish What You Fund-indek­sen for 2011 toppes av Ver­dens­banken foran The Glob­al Fund. Sverige kom­mer på sjet­teplass og Dan­mark er nr. 8.

En vik­tig årsak til at Norge rep­re­sen­tert ved Norad scor­er så lavt i forhold til nabolan­dene er den man­glende oppføl­gin­gen av det inter­nasjonale ini­tia­tivet om åpn­ing av data om bis­tand (IATI). Felles stan­dard­er og regler for pub­lis­er­ing av data i hele bis­tandens lev­er­ingskjede — fra den opprin­nelige bevil­gnin­gen til fer­dig pros­jekt — utar­bei­des av IATI-sekre­tari­atet. Målet er full sporbarhet av bistandsmidlene.

Norge slut­tet seg til IATI fra starten i 2008, men føl­ger ikke lenger opp arbei­det. IATI-sekre­tari­atet i Storbri­tan­nia har tross purringer ikke fått noe svar på om eller når norske myn­digheter vil imple­mentere standardene. 

IATI er sen­tralt i anbe­falin­gene til norske myn­digheter fra Pub­lish What You Fund. “Norge bør lage en tid­splan for imple­menterin­gen og beg­ynne å pub­lis­ere infor­masjon gjen­nom IATI-reg­is­teret”, skriv­er organ­isas­jo­nen. Reg­is­teret innehold­er infor­masjon om alle datak­ilder som tilgjen­gelig­gjøres i hen­hold til IATI-standarden. 

Norge kri­tis­eres også for man­glende sys­tem­a­tisk pub­lis­er­ing av infor­masjon om lan­dene som mot­tar bis­tand — det vil si land­strate­gi­er, bud­sjet­ter, eval­ueringer og resultater.

Lis­ten over land og organ­isas­jon­er som enten har beg­y­nt å pub­lis­ere sine data etter stan­dar­d­en, eller har for­p­lik­tet seg til en tid­splan for dette, beg­yn­ner å bli lang. Blant disse er Ver­dens­banken, EU-kom­misjo­nen, Sverige, Dan­mark, Ned­er­land og Storbritannia, 

Da jeg skrev en artikkel om temaet tidligere i år, var svaret fra Norad at man vil opp­fylle inter­nasjonale krav til åpen­het i bis­tand, men at dette kan gjøres uten å pub­lis­ere i IATI-stan­dar­d­en. Hvor­for Norad dis­tanser­er seg fra IATI, ble ikke fork­lart. Det er flere grun­ner til at beslut­nin­gen er vanske­lig å forstå:

  • Anti-kor­rup­sjon: “Det er tyveri fra ver­dens fat­tige”, sa bis­tandsmin­is­ter Erik Sol­heim sist uke. Det var Uten­riks­de­parte­mentets under­søkelse av økonomiske mis­ligheter i norske bis­tand­spros­jek­ter som fikk Sol­heim til å rea­gere slik. Kor­rup­sjon og sløs­ing kan svekke opin­io­nens opp­slut­ning om bis­tand. Net­topp dette er et av de sterkeste argu­mentene for mak­si­mal åpen­het om bis­tand­spros­jek­ter — jo større åpen­het, jo større sjanse for å avs­løre og kor­rigere prob­le­mer og dårlig styring under­veis i pros­essen fra giv­er til fer­dig pros­jekt. Det virk­er rimelig at felles inter­nasjonale stan­dard­er vil lette innsyn.
  • Naboene gjør det: Det meste tyder på at IATI blir den inter­nasjonale stan­dar­d­en som åpen­het i bis­tand vil måles etter. Land som tradis­jonelt står Norge nær, som de skan­di­naviske naboene og Storbri­tan­nia, omfavn­er IATI. Da virk­er det merke­lig at Norge skal satse på sin egen løsning.
  • Omdøm­me­ef­fekt: Den dårlige plasserin­gen på rangerin­gen er et første eksem­pel på den neg­a­tive omdøm­me­ef­fek­ten det gir å stå uten­for IATI. Etter hvert som stadig flere givere av bis­tand pub­lis­er­er sine data etter IATI-stan­dar­d­en, vil Norge oppleve flere slike tilbakeslag. Allerede under FN-kon­fer­ansen i Busan i Sør-Korea i månedsskiftet novem­ber-desem­ber vil Norges nøling med IATI bli lagt merke til. På dette min­is­ter­møtet skal arbei­det med åpen­het i bis­tand eval­ueres og dri­ves videre.

Pub­lish What You Fund vur­der­er betyd­nin­gen av IATI slik, med en argu­men­tasjon som er velk­jent fra debat­ten om åpn­ing av offentlig sek­tors data for viderebruk:

Com­pa­ra­bil­i­ty of infor­ma­tion is what turns more infor­ma­tion into bet­ter infor­ma­tion. IATI is the com­mon stan­dard that is mak­ing this pos­si­ble.(…) Cru­cial­ly, IATI enables users to map, search and re-use infor­ma­tion, allow­ing aid agen­cies to pub­lish once but use many times. This reduces the cost and inef­fi­cien­cy of ser­i­al re-issu­ing of infor­ma­tion in slight­ly dif­fer­ent for­mats for the needs of dif­fer­ent audi­ences and users. 

Her kan du se hvor­dan rangerin­gen er satt sam­men og de ulike indika­torene vek­tet. Du kan også lage din egen vek­t­ing av indikatorene.

TEMA

O

ffentli
ge data

116 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

2 KOMMENTARER

  1. Erik Bugge says:

    Bra og vik­tig artikkel, Olav! Man kan ikke annet enn å tenke at norsk bis­tand ikke er så mye å skryte av allikev­el, all den tid åpen­het ikke er ønskelig …

    • Takk for det. Norad vil nok si at de job­ber med mer åpen­het. Sam­men­lignet med mange andre norske offentlige etater kom­mer de bra ut. Men poenget er at sam­men­lign­ings­grunnlaget ikke er nasjon­alt, det er andre bis­tands­gi­vere. Logisk, siden bis­tanden er inter­nasjon­al. Og der har alt­så Norge bestemt seg for å gå sin egen vei ist­e­den­for å imple­mentere IATI. Siste eksem­pel på hva vi dermed går glipp av er Ver­dens­bankens Open Aid Part­ner­ship. Det byg­ger på IATI og ser svært lovende ut.

      Det kan jo være at Norad har rett og alle andre tar feil, men fort­satt har jeg ikke hørt en god begrun­nelse for dette veivalget.

til toppen