Harde år i håpløshetens tegn

I lys av våre finanskrisetider: Historiker Jacob Stenersen Worm-Müller om inflasjon, ekstreme værforhold, Napoleonskrig og barkebrød.

Ste­ner­sen Worm-Mül­ler holdt radio­ta­ler til det nors­ke folk under annen ver­dens­krig, sendt fra Lon­don. I talen om Hard­åre­ne 1807–1814, lyser håp­løs­he­ten mot oss:

Men det ver­ste stod ennå igjen. 1812 ble det svar­tes­te uår som nøds­åre­nes slekt opp­lev­de. Vår­en ble sen, kald og våt, ennå i mai kun­ne man kjø­re over isen på inn­sjø­ene, og først i juni fikk man sådd de fles­te ste­der i lan­det. I juli og august reg­net det ustan­se­lig. 4. august var pres­ten Pavels i sel­skap på Bog­stad: «Ved kaf­fen og etter den hør­tes intet uten kla­ger over tide­ne og mør­ke spå­dom­mer, især om mis­vekst og hun­gers­nød, da man tror hav­ren for­me­delst det ved­hol­den­de regn­vær ikke kan mod­nes i år.» Tid­lig i sep­tem­ber kom fros­ten, en used­van­lig kul­de og så igjen råkaldt vær og regn i uke­vis. Man­ge ste­der lå snø­en over stau­re­ne med umo­dent korn. Fra Ber­gens stift heter det 26. sep­tem­ber: «Hav­ren står over­alt på åkre­ne for det aller mes­te urørt, grønn, samt uten kjer­ne til­forn, og må det i den­ne uke inn­truf­ne vær såle­des alde­les ha til­in­tet­gjort avgrø­den, at enhver for­håp­ning om at inn­høs­te meget der­av tjen­lig til men­neske­føde må anse­es som gans­ke tapt.» Sene­re for­tel­les det at på grunn av den tid­li­ge vin­ter og den fryk­te­li­ge kul­de, søk­te alle slags rov­dyr i masse­vis ned i byg­de­ne, men bøn­de­ne had­de ikke krutt nok til å sky­te dem.

Det for­tel­les at i fle­re tiår etter nøden var sko­ge­ne med­tatt av all barke­san­kin­ga som måt­te til for å lage brød. Men det­te er også en his­to­rie om sam­hold og selv­sten­dig­hets­trang, og en ald­ri så liten ode til pote­ten (i dis­se lav­kar­bo­ti­der):

Dyrk­nin­gen av pote­ten tok sterkt til i dis­se år, den ble en stor hjelp mot hun­gers­nø­den, og som Jacob Aall sier — «til en vel­sig­nel­se for de små åker­bruk». Der­for kun­ne i 1814 i et sel­skap for de svens­ke kom­mis­særer en stor­tings­mann utbrin­ge en skål «for pote­te­sen, for­di den var årsak til at nord­men­ne­ne der ellers var sul­tet ut av de svens­ke, had­de kun­net gi seg selv sin frie for­fat­ning».

TEMA

N

orgeshi
storie

19 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen