Harde år i håpløshetens tegn

I lys av våre finanskrisetider: Historiker Jacob Stenersen Worm-Müller om inflasjon, ekstreme værforhold, Napoleonskrig og barkebrød.

Sten­ersen Worm-Müller holdt radio­taler til det norske folk under annen ver­den­skrig, sendt fra Lon­don. I tal­en om Hardårene 1807–1814, lyser håpløsheten mot oss:

Men det ver­ste stod ennå igjen. 1812 ble det svarteste uår som nød­sårenes slekt opplevde. Våren ble sen, kald og våt, ennå i mai kunne man kjøre over isen på innsjøene, og først i juni fikk man sådd de fleste sted­er i lan­det. I juli og august reg­net det ustanselig. 4. august var presten Pavels i sel­skap på Bogstad: “Ved kaf­fen og etter den hørtes intet uten klager over tidene og mørke spå­dom­mer, især om mis­vekst og hunger­snød, da man tror havren formedelst det ved­hold­ende reg­n­vær ikke kan modnes i år.” Tidlig i sep­tem­ber kom frosten, en used­van­lig kulde og så igjen råkaldt vær og regn i uke­vis. Mange sted­er lå snøen over stau­rene med umod­ent korn. Fra Bergens stift het­er det 26. sep­tem­ber: “Havren står over­alt på åkrene for det aller meste urørt, grønn, samt uten kjerne til­forn, og må det i denne uke inntrufne vær således alde­les ha tilin­tet­gjort avgrø­den, at enhver forhåp­n­ing om at innhøste meget der­av tjen­lig til men­neske­føde må ansees som ganske tapt.” Senere fortelles det at på grunn av den tidlige vin­ter og den fryk­telige kulde, søk­te alle slags rovdyr i mas­se­vis ned i byg­dene, men bøn­dene hadde ikke krutt nok til å skyte dem.

Det fortelles at i flere tiår etter nøden var sko­gene med­tatt av all barke­sankinga som måtte til for å lage brød. Men dette er også en his­to­rie om samhold og selvs­tendighet­strang, og en aldri så liten ode til poteten (i disse lavkarbotider):

Dyrknin­gen av poteten tok sterkt til i disse år, den ble en stor hjelp mot hunger­snø­den, og som Jacob Aall sier — “til en vel­signelse for de små åker­bruk”. Der­for kunne i 1814 i et sel­skap for de svenske kom­mis­sær­er en stort­ings­mann utbringe en skål “for potete­sen, for­di den var årsak til at nord­mennene der ellers var sul­tet ut av de svenske, hadde kun­net gi seg selv sin frie forfatning”.

TEMA

N

orgeshi
storie

24 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen