Rapport fra en «Wikipedian in residence»

Etter halvannet år som wikipedianer med arbeidsplass hos Norsk Folkemuseum har de fleste av mine motforestillinger mot Wikipedia vist seg ubegrunnet.

Da Natio­nal­mu­se­et i Køben­havn på slut­ten av 1980-tal­let skul­le mon­te­re en ny inuitt­ut­stil­ling, had­de muse­et nylig gjen­nom­ført et stør­re pro­sjekt med digi­ta­li­se­ring av gjen­stands­ka­ta­lo­ge­ne. I den nye utstil­lin­gen plan­la muse­et å mon­te­re data­ma­ski­ner med skjer­mer, der pub­li­kum skul­le få til­gang til hele muse­ets inuitt­sam­ling og ikke bare de utstil­te gjen­stan­de­ne. Det­te trod­de utstil­lings­le­de­ren skul­le bli et flott til­bud, men han opp­da­get snart at svar på pub­li­kums spørs­mål ikke lå i kata­log­kor­te­ne, men i kon­ser­va­to­re­nes hoder! 

Muse­ums­ka­ta­lo­ge­ne er i utgangs­punk­tet laget for muse­ets eget fag­per­so­na­le og deres kol­le­ga­er, og det kre­ves en stør­re inn­sats hvis dis­se kata­lo­ge­ne skal kun­ne fun­ge­re godt både for leg og lærd! Norsk Folke­mu­se­um har 1563 mangle­trær (red­skap til å rul­le og glat­te teksti­ler) i sine sam­lin­ger, men det står ikke på ett av dis­se kata­log­kor­te­ne hva du bru­ker et mangle­tre til eller hvor­dan du bru­ker det. Slik er det stort sett med de fles­te and­re gjen­stan­der også.

Eksem­pel på mangle­tre (foto: Norsk Folke­mu­se­um)

Nett­ste­det DigitaltMuseum.no som dri­ves av Kul­tu­rIT, er en fel­les kata­log for kunst- og kul­tur­his­to­ris­ke muse­er. Der har i dag ca 100 muse­er lagt ut omkring 1 mil­lion objek­ter. Av dis­se er det ca. 700.000 foto­gra­fi­er, ca. 300.000 gjen­stan­der, ca 17.000 kunst­ob­jek­ter. I til­legg kom­mer design­pro­duk­ter, arki­tekt­teg­nin­ger og doku­men­ta­sjon av byg­nin­ger. Digi­talt­Mu­se­um er ett vik­tig ledd i å ska­pe døgn­åpen til­gang til muse­enes sam­lin­ger og kunn­skaps­kil­der. Nett­ste­det vil ha ca 700.000 besøk i inne­væ­ren­de år, men vi vet lite om hva bru­ker­ne sit­ter igjen med av kunn­skap, opp­le­vel­ser og nyt­te når de log­ger seg ut.

Lage eget leksikon eller bruke Wikipedia?

I Digi­talt­Mu­se­um er det et opp­legg der bru­ker­ne kan leg­ge inn kom­men­ta­rer med kor­rek­sjo­ner og nye opp­lys­nin­ger knyt­tet til de enkel­te objek­te­ne. Slik åpner muse­ene for inn­høs­ting av ny kunn­skap og dia­log med bru­ker­ne, og så langt er det regist­rert ca 10.000 kom­men­ta­rer til de pub­li­ser­te kata­lo­ge­ne. Men hvis Digi­talt­Mu­se­um skal fun­ge­re godt både for leg og lærd er det behov for mer utfyl­len­de kunn­skap knyt­tet til gjen­stands­ty­per, mate­ria­ler, tek­nik­ker, ste­der, hen­del­ser og ikke minst om pro­du­sen­ter, foto­gra­fer og and­re per­soner med til­knyt­ning til mate­ria­let. I det­te arbei­det må muse­ene trek­ke både på egen kom­pe­tan­se og på vik­tig kunn­skap i and­re mil­jø­er. Innen­for enkel­te områ­der sit­ter det for eksem­pel sam­le­re som har en langt stør­re detalj­kunn­skap om sine spe­sial­felt enn det en muse­ums­med­ar­bei­der kan ha om alt som fal­ler inn under et bredt ansvars­om­rå­de.

Vår­en 2011 dis­ku­ter­te repre­sen­tan­ter fra Norsk kul­tur­råd, Kul­tu­rIT og muse­ene hvor­dan vi kun­ne ta fatt på den­ne utford­rin­gen. Vi så to alter­na­ti­ve løs­nin­ger: enten å lage et eget kunst- og kul­tur­his­to­risk lek­si­kon som en del av Digi­talt­Mu­se­um eller å knyt­te kata­lo­ge­ne i Digi­talt­Mu­se­um opp til Sto­re nors­ke lek­si­kon og/eller Wiki­pe­dia. Hvis vi had­de valgt den førs­te løs­nin­gen vil­le vi kun­ne fått et opp­legg der muse­ene selv had­de full kon­troll over inn­leg­ging og redi­ge­ring av tekst, men sam­ti­dig mis­te de res­sur­se­ne som også and­re mil­jø­er leg­ger inn i et nett­lek­si­kon. Den sis­te løs­nin­gen ble der­for valgt.

Så langt har vi i det­te pro­sjek­tet pri­mært sat­set på len­king mel­lom Wiki­pe­dia og Digi­talt­Mu­se­um, og fra vin­te­ren 2011 har jeg som pen­sjo­nist vært enga­sjert i pro­sjek­tet med arbeids­plass på Norsk Folke­mu­se­um. Mitt bidrag er å skri­ve gjen­stands­re­la­ter­te artik­ler i Wiki­pe­dia som len­kes til rele­van­te objek­ter i Digi­talt­Mu­se­um. Tak­ket være en tid­li­ge­re kol­le­ga som er en erfa­ren wiki­pe­dia­ner, fikk jeg en kort inn­fø­ring i hvor­dan du skri­ver, redi­ge­rer og mar­ke­rer len­king etc. i Wiki­pe­dia. Det var til stor hjelp for å kom­me i gang. Ca en halv time etter at jeg had­de lagt inn mitt førs­te bidrag fikk jeg en hyg­ge­lig vel­komst­hil­sen med gode og nyt­ti­ge råd om ting jeg bur­de lære meg i det vide­re arbei­det.

Små og få problemer med hærverk

Slik ble jeg Nor­ges førs­te «Wiki­pe­di­an in resi­den­ce», en ord­ning som har vært prøvd i fle­re insti­tu­sjo­ner i and­re land.

Jeg skal ikke leg­ge skjul på at jeg had­de en del mot­fore­stil­lin­ger mot Wiki­pe­dia. Jeg had­de selv­sagt hørt at Wiki­pe­dia var upå­li­te­lig, at hvem som helst kun­ne skri­ve hva som helst uten at du engang vet hvem de er, og at du kun­ne risi­ke­re at and­re går inn og klud­rer med eller slet­ter det du har lagt inn. 

Etter mine erfa­rin­ger har dis­se bekym­rin­ge­ne vært rela­tivt ube­grun­net. Jeg har lagt inn ca 100 artik­ler som ikke fan­tes i Wiki­pe­dia tid­li­ge­re og vært inne og bidratt med til­føy­el­ser og end­rin­ger i ca 150 and­re (se lis­te over mine bru­ker­bi­drag). Jeg skri­ver i hoved­sak artik­ler som er knyt­tet til kul­tur­his­to­risk gjen­stands­ma­te­ria­le. Det er kan­skje ikke det områ­det som er mest utsatt for hær­verk, og tro­lig kun­ne jeg ha hatt and­re erfa­rin­ger hvis jeg had­de skre­vet om klima­end­rin­ger eller and­re mer kon­tro­ver­si­el­le emner. Men Wiki­me­dia Nor­ge utpe­ker fri­vil­li­ge «kon­trol­le­re» som føl­ger med i det mes­te av det som skri­ves av uinn­log­ge­de eller nye wiki­pe­dia­ne­re. Jeg bru­ker også funk­sjo­nen med over­vå­kings­lis­ter der jeg kan se om and­re har vært inne og redi­gert de artik­le­ne jeg har mar­kert at jeg vil føl­ge med på, og med fire unn­tak kan jeg så langt bare se at and­res end­rin­ger og til­føy­el­ser til mine bidrag er av posi­tiv karak­ter. Av de fire var det to som had­de vært inne og slet­tet tekst uten nær­me­re begrun­nel­se. Dis­se slet­tin­ge­ne ble umid­del­bart opp­he­vet av «kon­trol­le­re» og artik­le­ne var til­bake­ført til tid­li­ge­re ver­sjon før jeg selv opp­da­get at noen had­de vært inne og laget krøll. De to and­re end­rin­ge­ne har rot i fag­lig uenig­het, og ved en slik uenig­het kan man føre en dis­ku­sjon som enten kan lig­ge kob­let til artik­ke­len eller knyt­tet til bidrags­yte­rens egen dis­ku­sjons­side. Beg­ge er åpne for alle som øns­ker å lese.

Ølbol­le malt av Even Lan­de (foto: Norsk Folke­mu­se­um)

Viktig å kunne sjekke kildegrunnlaget

Jeg hører ofte at Wiki­pe­dia er upå­li­te­lig. Som and­re både tryk­te og nett­ba­ser­te lek­si­kon må man selv­sagt lese med kri­tikk. Jeg kjen­ner ingen nors­ke kva­li­tets­un­der­sø­kel­ser der man sam­men­lig­ner Wiki­pe­dia med and­re nors­ke nett­res­sur­ser. I en under­sø­kel­se fra 2011 utført av fors­ke­re ved Uni­ver­si­te­tet i Mel­bour­ne om hvor­dan Ency­clo­pe­dia Bri­tan­ni­ca og engelsk Wiki­pe­dia dek­ket emner knyt­tet til men­tal helse var kon­klu­sjo­nen av Wiki­pe­dia skå­ret best. En tid­li­ge­re nobel­pris­vin­ner i kje­mi uttal­te i et avis­in­ter­vju at han opp­ford­ret sine stu­den­ter til også å bru­ke Wiki­pe­dia for­di artik­le­ne der gjen­nom­gå­en­de var mer og ras­ke­re opp­da­tert enn and­re lek­si­ka. I et tra­di­sjo­nelt lek­si­kon kan man fin­ne en sig­na­tur som for­tel­ler hvem som har skre­vet artik­ke­len. I en Wiki­pe­dia-artik­kel skal det være refe­ran­ser til kil­der, og det er vik­tig. Wiki­pe­dia skal ikke være et sted for å pre­sen­te­re ny, ukjent kunn­skap, og jeg så for en tid siden at en pro­fes­sor ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo anbe­fal­te sine stu­den­ter å bru­ke Wiki­pe­dia, ikke pri­mært for å bru­ke artik­le­ne, men først og fremst for å se hvil­ke kil­der som var brukt. Selv mener jeg også det er et vik­tig poeng med en lek­si­ko­nar­tik­kel at lese­ren skal kun­ne gå vide­re inn i kil­de­ne hvis man vil vur­de­re inn­hol­det eller for­dy­pe seg nær­me­re i tema­et. Jeg liker også godt å kun­ne skri­ve med noter. I popu­lær­vi­ten­ska­pe­li­ge pub­li­ka­sjo­ner får man sjel­den lov til det, men slik er det ikke i Wiki­pe­dia.

En Wiki­pe­dia-artik­kel skal helst knyt­tes til en eller fle­re «kate­go­ri­er». Kate­go­ri­er er et hie­rar­kisk sys­tem med emne­ord, men opp­leg­get bærer preg av å være «selv­vokst» og vir­ker slett ikke all­tid like logisk. Selv synes jeg kan­skje det­te er et av de sva­kes­te områ­de­ne ved hele opp­leg­get. Men Wiki­pe­dia har til gjen­gjeld et godt tekst­søke­sys­tem, og du får treff både i tit­tel på artik­ler og i fri tekst når du søker. Det sis­te er ofte en eks­tra god hjelp for å fin­ne fram til rele­vant stoff, og det er også enkelt å leg­ge inn auto­ma­tis­ke videre­kob­lin­ger der et opp­slags­ord kan ha syn­ony­mer eller for­skjel­li­ge skrive­må­ter.

Opp­las­ting av bil­der til bruk i Wiki­pe­dia er en omsten­de­lig og til tider tid­kre­ven­de pro­sess. Først må bil­det las­tes opp til Wiki­me­dia Com­mons. Det inne­bæ­rer at du må doku­men­te­re at opp­havs­ret­ten til bil­det er falt i det fri eller at den som sit­ter med opp­havs­ret­ten har gitt sin til­la­tel­se til vide­re fri bruk. Her skal også bil­de­ne påfø­res en eller fle­re kate­go­ri­er, og den­ne kate­go­ri­se­rin­gen er tro­lig vik­ti­ge­re enn kate­go­ri­se­ring av Wiki­pe­dia-artik­ler, for i bil­led­gjen­fin­ning har du ikke de sam­me gode mulig­he­te­ne for å fin­ne fram i mate­ria­let som du har med søk i fri tekst i Wiki­pe­dia-artik­ler.

Skal man skri­ve om mate­ri­ell kul­tur og sær­lig om gjen­stan­der slik jeg for det mes­te gjør i Wiki­pe­dia, er det av uvur­der­lig betyd­ning å ha god til­gang til bil­led­ma­te­ria­le. Med Norsk Folke­mu­se­um og Oslo Muse­um i spis­sen er det star­tet en aksjon for å gi foto­gra­fi­ene i Digi­talt­Mu­se­um åpne lisen­ser. Det betyr at mate­ria­let, så fremt det ikke hind­res av eks­ter­ne opp­havs­menn eller per­son­vern­hen­syn, kan bru­kes fritt for­ut­satt at man føl­ger van­lig kuty­me med å rede­gjø­re for opp­havs­menn og kil­der. Slik kan muse­ene kan­skje tape noen inn­tek­ter. Men muse­enes pri­mæ­re opp­ga­ve er å for­val­te sine sam­lin­ger på sam­fun­nets veg­ne, og da er det vik­tig å leg­ge godt til ret­te for at sam­lin­ge­ne kan bru­kes aktivt av man­ge og i nye sam­men­hen­ger.

Problematisk: Anonyme bidragsytere

I Wiki­pe­dia kan du del­ta i redi­ge­ring også uten å være pålog­get, og du kan regist­re­re deg under et selv­valgt bru­ker­navn. Med and­re ord så kan du opp­tre ano­nymt. Det­te er kan­skje det jeg er minst begeist­ret for i Wiki­pe­dia. Selv om det sit­ter fri­vil­li­ge «kon­trol­le­re» og gjør en flott jobb med opp­ryd­ding, som slet­ter tull og rot og som gir god vei­led­ning til nybe­gyn­ne­re, vil­le det vært en styr­ke, ikke minst for Wiki­pe­dias anse­el­se, hvis fle­re del­ta­ke­re had­de skre­vet under fullt navn. Stus­ser jeg på inn­hol­det i en artik­kel eller blir involvert i en dis­ku­sjon i Wiki­pe­dia vil jeg gjer­ne vite hvi­te hvem som har skre­vet eller kor­ri­gert hva! Her er «his­to­rik­ken» knyt­tet til alle artik­ler et godt hjelpe­mid­del. Men fin­ner du i his­to­rik­ken bare et «laget» bru­ker­navn, er du egent­lig like langt, hvis da ikke bru­ke­ren gir seg til kjen­ne i omta­len på sin egen bru­ker­side.

Skri­ving i Wiki­pe­dia byr på man­ge utford­rin­ger og mulig­he­ter. Siden jeg pri­mært skri­ver om emner som er knyt­tet til norsk kul­tur­his­to­rie har jeg bare i svært liten grad sett på over­set­tel­se av og len­king til artik­ler i Wiki­pe­dia på and­re språk. Men utvik­ling av Wiki­pe­dia er basert på dug­nads­inn­sats, og jeg ser at man­ge and­re bidrar mer aktivt her. Men sli­ke kob­lin­ger må utfø­res med en viss kri­tisk sans. Det er ikke all­tid ord med fel­les opp­hav og som klin­ger likt på for­skjel­li­ge språk kan behand­les som om de har sam­me mening når de opp­trer i artikkel­over­skrif­ter.

Delingskulturen inspirerer

En sis­te av mine bekym­rin­ger ved å bru­ke Wiki­pe­dia som for­mid­lings­kil­de var at vi i muse­ums­sek­to­ren kun­ne mis­te ver­di­full kunn­skap og doku­men­ta­sjon hvis Wiki­pe­dia en dag skul­le bli ned­lagt. Men i for­bin­del­se med opp­leg­get for auto­ma­tisk len­king fra Digi­talt­Mu­se­um til Wiki­pe­dia, tar Kul­tu­rIT én gang pr. uke en full kopi av Wiki­pe­dia på samisk, nynorsk og bok­mål, og med Wiki­pe­dias prin­sipp om at både tekst, bil­der og lyd er lagt inn med åpne lisen­ser har vi da sik­ret mulig­he­ten for at alt inn­hold even­tu­elt kan bru­kes i nye løs­nin­ger og sam­men­hen­ger.

Når jeg leg­ger inn en artik­kel i Wiki­pe­dia er det greit å vite at jeg selv eller and­re lett og raskt kan gå inn med kor­ri­ge­rin­ger, utvi­del­ser og omar­bei­ding av teks­ten, og skri­ver jeg en ny artik­kel vil den etter ca 30 minut­ter lig­ge øverst eller i topp­sjik­tet når noen søker i Goog­le. Jeg ser noen svak­he­ter, men jeg er sterkt til­talt av Wiki­pe­dias «delings­kul­tur» og fin­ner det inspi­re­ren­de å kun­ne arbei­de med et verk­tøy som når bredt ut og som gir mulig­he­ter til å gå fra mono­log til dia­log i kunn­skaps­for­mid­ling!

TEMA

W

ikipedi
a

30 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

23 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. Takk for inter­es­san­te og pre­si­se betrakt­nin­ger. Det­te stem­mer vel­dig godt med mine egne erfa­rin­ger. WPs ryk­te som upå­li­te­lig er sterkt over­dre­vet og dess­uten blir kon­tro­ver­si­el­le tema beskyt­tet mot redi­ge­ring av til­fel­dig forbi­pas­se­ren­de. «Wis­dom of the crowd» fun­ge­rer over­ras­ken­de godt. WPs krav til kilde­bruk kan også være fin opp­læ­ring for stu­den­ter som skal lære seg god bruk av kil­der.

    Etter min vur­de­ring er ikke feil den størs­te utford­rin­gen, men uba­lan­se i mate­ria­let: Noen tema kan få fyl­dig og god omta­le for­di det er noen med god tid og spe­sial­in­ter­es­se som skri­ver, selv om tema­et egent­lig er peri­fert, and­re tema har sto­re hull. Noen tema er enk­le å avgren­se, f.eks. bio­gra­fi­er, and­re tema kan være vik­ti­ge men vans­ke­lig å avgren­se, da blir det også vans­ke­lig å lage en god artik­kel (det er let­te­re å skri­ve en artik­kel om Imma­nu­el Kant enn om for­nuf­ten). Sist men ikke minst kre­ver noen tema fag­kunn­skap for å gjø­re en sam­men­fat­ning av det som fin­nes i pri­mær­kil­de­ne, der­for er det rela­tivt sett mer stoff om «Star Wars» enn om astro­fy­sikk.

    Såvidt jeg vet tar også Nasjo­nal­bi­blio­te­ket i Mo i Rana med jev­ne mel­lom­rom øye­blikks­bil­der av bl.a. Wiki­pe­dia. Det fin­nes også and­re «way­back» maski­ner. I Tysk­land har man til og med gitt ut en sam­ling sto­re og vik­tig artik­ler i bok­form. Så tap er ikke noe stor fare i prak­sis.

    • Jon Birger Østby says:

      Du har rett i at det er uba­lan­se i mate­ria­let både i antall artik­ler og i behand­ling av stof­fet. Men det gjen­spei­ler også en av de sto­re for­de­le­ne vi har med å skri­ve i et nett­ba­sert lek­si­kon frem­for den tiden bidrags­yte­re måt­te begren­se seg sterkt for å hol­de seg innen­for snev­re ram­mer for til­delt spalte­plass.

      • a, abso­lutt, inter­nett­ba­sert lek­si­kon har ikke plass­man­gel slik bok­hyl­le i stu­en har det. På den annen side kan omfan­get av en artik­kel gi skjevt inn­trykk av hva som er vik­tig eller hva det fak­tisk fin­nes mye kunn­skap om. Så bidrags­yte­re på Wiki­pe­dia pre­ger først og fremst omfang/hvilke tema som dek­kes, og i langt mind­re grad påli­te­lig­het og even­tu­ell slag­side i frem­stil­lin­gen.

  2. Bare en ørli­ten kor­ri­ge­ring. Det er ikke for­enin­gen Wiki­me­dia Nor­ge som utpe­ker «kon­trol­le­re» (patrul­jø­rer) på Wiki­pe­dia, det er det Wiki­pe­dia-sam­fun­net selv som gjør. Alle kan sjek­ke nye bidrag og til­bake­stil­le end­rin­ger som and­re har gjort, men patrul­jø­re­ne og admi­ni­stra­to­re­ne har i til­legg mulig­het til å se hvil­ke redi­ge­rin­ger som er kon­trol­lert eller ikke kon­trol­lert. Rol­len som patrul­jør er kom­met de sene­re år, tid­li­ge­re var det bare admi­ni­stra­to­re­ne som had­de en offi­si­ell patrul­jø­r­funk­sjon.

    Goog­le bru­ker for­res­ten ikke en halv­time på å fin­ne nye Wiki­pe­dia-artik­ler, det skjer på mind­re enn 5 minut­ter.

    Den størs­te utford­rin­gen jeg ser med Wiki­pe­dia, etter at jeg har holdt på med det siden 2005, er nok at mil­jø­et og sam­ar­beids­kli­ma­et blant wiki­pe­dia­ner­ne ikke er det aller bes­te. Det er man­ge «nesse­kon­ger» som har favo­ritte­ma­er og arbeids­opp­ga­ver på Wiki­pe­dia som de er lite inter­es­sert i at and­re skal blan­de seg borti. Gans­ke man­ge wiki­pe­dia­ne­re er dår­li­ge kom­mu­ni­ka­to­rer, og det fører til en del bjef­fing og sam­ar­beids­vans­ker. Det­te har de sis­te par åre­ne fått fle­re erfar­ne wiki­pe­dia­ne­re til å trek­ke seg ut, og det skrem­mer også nye wiki­pe­dia­ne­re fra å bidra.

    Noen vil all­tid kla­ge på kva­li­te­ten på Wiki­pe­dia, men kva­li­te­ten blir sta­dig bed­re, og vi som bidrar, blir for­hå­pent­lig­vis flin­ke­re og stil­ler høy­ere krav til oss selv og det vi pro­du­se­rer. En fare med det er dog at erfar­ne wiki­pe­dia­ne­re risi­ke­rer å stil­le for høye krav til nykom­mer­ne på pro­sjek­tet. Stil­ler man for høye krav til de nye, vil det bli for vans­ke­lig for man­ge å bidra, og det vil øde­leg­ge mye for rekrut­te­rin­gen til pro­sjek­tet. Wiki­pe­dia er avhen­gig av å få nye bidrags­yte­re for ikke å stag­ne­re eller svek­kes, for noen erfar­ne wiki­pe­dia­ne­re vil all­tid fal­le fra.

    • Jon Birger Østby says:

      Du har helt rett i at det er vik­tig at vi ikke skrem­mer bort nykom­me­re med for stren­ge krav eller kras­se for­mu­le­rin­ger. Selv ble jeg møtt med en vel­dig hyg­ge­lig hil­sen med gode, opp­munt­ren­de og nyt­ti­ge råd kort tid etter at jeg noe nølen­de had­de tryk­ket på ”lag­re” for min førs­te artik­kel. Sene­re har jeg stort sett fått hyg­ge­li­ge og i hoved­sak kon­struk­ti­ve kom­men­ta­rer i Wiki­pe­dia. Men jeg har jo sett inn­legg i dis­ku­sjo­ner som med for­del, ikke minst for å bli tatt hen­syn til, kun­ne vært for­mu­lert i en venn­li­ge­re tone. Kan­skje vil­le vi sett mind­re av det­te hvis fle­re skrev under fullt navn?

      • Ja, abso­lutt, inter­nett­ba­sert lek­si­kon har ikke plass­man­gel slik bok­hyl­le i stu­en har det. På den annen side kan omfan­get av en artik­kel gi skjevt inn­trykk av hva som er vik­tig eller hva det fak­tisk fin­nes mye kunn­skap om. Så bidrags­yte­re på Wiki­pe­dia pre­ger først og fremst omfang/hvilke tema som dek­kes, og i langt mind­re grad påli­te­lig­het og even­tu­ell slag­side i frem­stil­lin­gen.

    • Fullt navn kan nok hjel­pe på kul­tur og omgangs­form, men en ivrig bidrags­yter med pseu­do­nym får også en iden­ti­tet med tra­ck record og gjen­nkjenn­bar opp­før­sel. Pro­ble­mer med bjef­fing kan nok dels skyl­des selve medi­et der kor­te skrift­li­ge mel­din­ger til totalt frem­me­de lett frem­står som har­de­re og skar­pe­re enn de er ment. Sam­ti­dig er det nok en del bidrags­yte­re som har en agen­da der de f.eks. øns­ker å vink­le noen tema på en bestemt måte, det­te mer­kes sær­lig i kon­tro­ver­si­el­le eller føl­som­me tema, og sær­lig på engelsk Wiki­pe­dia med bidrags­yte­re fra hele ver­den. På små tema i norsk Wiki­pe­dia, f.eks. om red­ska­pet mangle­tre, er det­te nep­pe et pro­blem.

  3. Ein kom­men­tar rundt det du skriv om at «ekte» bru­kar­namn skal vere så mykje betre enn eit alias eller ein uinn­log­ga end­ring. Med nokre få unn­tak er det ikkje plikt til å iden­ti­fi­se­ra seg på Wiki­pe­dia (unn­taka gjeld for ein eller to spe­si­el­le opp­gå­ver bru­ka­rar kan vel­jast til å ta seg av). Kon­se­kven­sen er til dømes at eg, ei kvin­ne, kan mel­de meg som Bir­ger Øst­by eller Ellen Olsen, utan at nokon vert klo­ka­re.

    Det tel då ikkje så mykje kven som har skri­ve noko, som kva som er skri­ve og kjel­da­ne som er nyt­ta. Hei­le den­ne hei­sa­en om kor vik­tig ekte namn er, som og fin­nes på nett­avi­se­ne sine dis­ku­sjons­si­der, er fånyt­tes, og ska­par ber­re ein illu­sjon av tryggleik/kvalitet. På Wiki­pe­dia sine dis­ku­sjons­si­der, nett som på avi­se­ne sine, er det særs lett å sjå at eit «ekte namn», med bile­te og meir per­sonin­for­ma­sjon, abso­lutt ikkje er noko som sik­rar kva­li­tet i opp­før­sel eller kunn­skap. Som dei sei­er i Eng­land «don’t jud­ge a book by its cover».

    • Kva­li­tets­kra­ve­ne til selve teks­ten i artik­le­ne tror jeg er vik­ti­ge­re enn iden­ti­fi­se­ring av bidrags­yte­ren. Når nøy­ak­tig kil­de er opp­gitt, er det også lett å etter­prø­ve påstan­der, jo mer kon­kret, desto vans­ke­li­ge­re å fus­ke eller lyve. Kra­ve­ne til «ency­clo­pe­disk» skri­ving er også vik­tig: Det hol­der f.eks. ikke å skri­ve at «man­ge mener at» eller «mye tyder på» uten noen nær­me­re belegg.

  4. Jon Birger Østby says:

    Det er jo greit at vi er ueni­ge her. Jeg vel­ger å tro at folk flest er heder­li­ge og synes det er greit å ta utgangs­punkt i det. Alt som skri­ves, enten det er på trykk eller på nett, må jo like­vel møtes med et kri­tisk blikk. Ved å skri­ve under fullt navn tror jeg de fles­te av oss skjer­per oss både i inn­hold og for­mu­le­rin­ger og ikke minst i tonen i debatt­inn­legg.

  5. Det­te var hyg­ge­lig og opp­løf­ten­de les­ning. Strå­len­de at møtet mel­lom muse­ene og wiki­pe­dia har vært så vel­lyk­ket som det ser ut til her.

    Jeg mer­ker jeg blir litt over­ras­ka over dis­ku­sjo­nen om kil­der over her, — betyr det dere sier at wiki­pe­dia i prak­sis har gått bort fra ret­nings­lin­ja om at ori­gi­nal­forsk­ning ikke skal til­la­tes? (Les­te gjen­nom for sik­ker­hets skyld, og ser at bok­målswikis admi­ni­stra­to­rer frem­de­les trek­ker fram ori­gi­nal­forsk­ning som et pro­blem når de gjen­nom­går nye bidrag).

    Jeg er van­lig­vis vant til å ten­ke på ori­gi­nal­forsk­ning og bruk av pri­mær­kil­der som et av de vik­tigs­te skil­le­ne mel­lom ency­klo­pe­dis­ke wiki­er og fag­wiki­er, og synes det er vel­dig inter­es­sant om det­te skil­let (i prak­sis, om enn ikke i teori­en) er opp­he­va over hos dere.

    (Jfr: Wiki­pe­dia er ikke et sted for å pub­li­se­re ori­gi­nal forsk­ning / http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Hva_Wikipedia_ikke_er#Wikipedia_er_ikke_et_sted_for_.C3.A5_publisere_original_forskning )

    • Ser med ett at len­ka mi ikke leda helt rett på vei. Sik­ta til det­te sita­tet fra ret­nings­lin­ja om ori­gi­nal­forsk­ning:

      «En Wiki­pe­dia-skri­bents egne tolk­nin­ger basert direk­te på pri­mær­kil­der er ikke til­latt»

    • Jon Birger Østby says:

      Hei!
      Nei for all del! Krav til kil­der er jo en av fun­da­men­te­ne, og noe av det som er vir­ke­lig bra med Wiki­pe­dia. Jeg liker også godt og at det også er åpent for å leg­ge inn noter eller refe­ran­ser knyt­tet til enkelt­ele­men­ter i artik­le­ne.
      Norsk Kul­tur­råd gir nå støt­te til kurs i skri­ving i Wiki­pe­dia i alle fyl­ker for folk som arbei­der innen­for arkiv- og muse­ums­sek­to­ren. Her er krav til kil­der noe vi under­stre­ker sterkt, og vi ber folk være påpas­se­li­ge med kilde­hen­gi­vel­ser når de skal begyn­ne å skri­ve. Kilde­an­gi­vel­ser er også vik­ti­ge for de leser­ne som vil for­dy­pe seg mer i tema­et!

      • Hei igjen.
        Refe­ranse­kra­vet til forsk­nings­lit­te­ra­tur er jeg inne­for­stått med, og det er slik jeg for­ven­ter at det er i en ency­clo­pe­disk wiki.

        - men Kon­rad over her snak­ker om refe­ran­ser til pri­mær­kil­der. Har de også løs­na opp i for­hold til det? Jfr sita­tet i min for­ri­ge kom­men­tar.

    • «Ori­gi­nal forsk­ning» betyr at «gjen­nom mine under­sø­kel­ser har jeg fun­net ut», eller «jeg er fra det ste­det og vet .…». Mens WP i prin­sip­pet kre­ver at påstan­der skal base­res på kil­der (reli­ab­le sources), det vil si at en uav­hen­gig tredje­part har for­mid­let infor­ma­sjo­nen i en aner­kjent pub­li­ka­sjon. Det kan f.eks. være at Aften­pos­ten i en repor­ta­sje beskri­ver et fak­tum eller at en fors­ker for­mid­ler forsk­nings­re­sul­ta­ter i et viten­ska­pe­lig tids­skrift (Aften­pos­ten og det viten­ska­pe­li­ge tids­skrif­tet er da kil­den). Kil­den er da påli­te­lig og påstan­den i WP-artik­ke­len er etter­prøv­bar (hvem som helst kan selv sjek­ke). Tolk­ning eller syn­te­se (av opp­lys­nin­ger fra uli­ke kil­der) med kon­klu­sjon som resul­tat er «ori­gi­nal forsk­ning» og der­for ikke til­latt på WP. Den som skri­ver på WP kan alt­så ikke trek­ke egne kon­klu­sjo­ner selv om dis­se er basert på opp­lys­nin­ger som alle­re­de lig­ger der. Der imid­ler­tid til­latt å refe­re­re kon­klu­sjo­ner fra påli­te­li­ge kil­der (f.eks. forsk­nings­ar­tik­ler). Syns­punk­ter og menin­ger kan også gjen­gis — da er det ikke «inn­hol­det» i syns­punk­tet som gjen­gis som fak­tum, men der­imot kan det være et fak­tum at en bestemt per­son frem­mer et syns­punkt. F.eks. kan man ikke skri­ve at «Stol­ten­berg er en dår­lig stats­mi­nis­ter» (som om det var et fak­tum), det er noe helt annet å skri­ve at «Stor­tings­re­pre­sen­tant X mener at Stol­ten­berg er en dår­lig stats­mi­nis­ter».
      http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Synthesis#Synthesis_of_published_material_that_advances_a_position

      • Hei igjen, Kon­rad.

        Jeg for­står dis­se tin­ga, — spørs­må­la mine har først og fremst sam­men­heng med at jeg selv job­ber med en fag­wiki som hol­der endel kurs, og at det da er vik­tig at vi (når vi får spørs­mål om hva som skil­ler oss fra wikie­dia) ikke fram­stil­ler wiki­pe­dias prak­sis feil. Der­for all den­ne pir­kin­ga fra mi side.

        Det er også tyde­lig at endel av mifor­stå­el­se­ne i dis­ku­sjo­nen her hand­ler om for­skjel­lig begreps­bruk (mel­lom aka­de­mi­ke­re og wiki­pe­dia­ne­re?), at du bru­ker ordet «kil­der», der jeg vil­le sagt «forsk­nings­lit­te­ra­tur» eller «sekun­dær­lit­te­ra­tur». Mens alt det jeg vil­le kalt «kil­der» er sånt som er for­budt på wiki­pe­dia, å refe­re­re til dag­bø­ker, folke­tel­lin­ger og politi­pro­to­kol­ler, for eksem­pel.

        For­skjel­lig begreps­bruk er jo ikke er pro­blem i seg selv, og jeg skjøn­ner at det kan vir­ke litt pir­ke­te å hen­ge seg opp i sånt. Pro­ble­met er at når man hen­ven­der seg til huma­niora­folk, slik som den­ne artik­ke­len i noen grad gjør, og for­tel­ler om kilde­bruk (det blir for­ster­ka av bru­ken av ordet «pri­mær­kil­de», som du bruk­te i en kom­men­tar), kan det gi et inn­trykk av at bruk av pri­mær­kil­der, som uun­gåe­lig vil føre til ori­gi­nal­forsk­ning, er øns­ke­lig på wiki­pe­dia.

        Og det er en miskom­mu­ni­ka­sjon som kan føre til trøb­bel, og til at folk bru­ker mas­se ener­gi på artik­ler som blir slet­ta for­di de ikke føl­ger wiki­pe­dias ret­nings­lin­jer. Etter at den­ne artik­ke­len ble trykt har jeg for­hørt meg litt rundt, og skjøn­ner nå at lan­det lig­ger omtrent der jeg trod­de det lå. 

        Alt godt.
        Marthe

        • Marthe Glad:
          Ja her har vi kan­skje snak­ket for­bi hver­and­re. Jeg er selv aka­de­mi­ker (sam­funns­vi­ter). For meg er «kil­de» i WP-sam­men­heng det sam­me som «pub­li­sert infor­ma­sjon» eller «lit­te­ra­tur» (en sam­funns­vi­ter kan også kal­le det «kil­de»). En jour­na­list vil med «kil­de» anta­ke­lig mene «per­son som har gitt infor­ma­sjon» mens en his­to­ri­ker med «kil­de» kan­skje upub­li­sert arkiv­ma­te­ria­le etc (ikke til­latt som «kil­de» på WP), en sam­funns­vi­ter vil vel helst kal­le infor­ma­sjo­nen for for «data» eller «empi­ri» (per­sonen for «infor­mant» eller «respon­dent»). «Pri­mær­lit­te­ra­tur» er den som pub­li­se­rer «ori­gi­nal forsk­ning», mens «sekun­dær­lit­te­ra­tur» er den som gjen­gir eller site­rer den opp­rin­ne­li­ge — WP er slik sett sekun­dær­lit­te­ra­tur eller kan ha sekun­dær­lit­te­ra­tur som kil­de.

  6. […] Jon Bir­ger Øst­by, tid­li­ge­re leder for ABM-utvik­ling og kon­ser­va­tor ved bl.a Folke­mu­se­et, har en meget opp­ly­sen­de artik­kel om sine reflek­sjo­ner over Wiki­pe­dia i Vox Pub­li­ca. Øst­by har i nes­ten to år vært wiki­pe­dia­ner «in resi­den­ce» ved Folke­mu­se­et, og sit­ter igjen med gode inn­trykk av nett­lek­si­ko­nets rele­vans. Les mer her. […]

  7. Nomen Nescio says:

    Først om navn. Ikke alle synes det er om å gjø­re å være «syn­lig» eller fin­ne sitt navn spredd for alle vin­der på nett. Innen Wiki­pe­dia er det inn­hol­det som tel­ler, ikke penne­fø­re­ren. Hvor­for skal Goog­le «vite» at jeg skrev noen ord til dere her? 

    Ad kil­der. Selv­føl­ge­lig vik­tig, men også en øvel­se på stram line. En kan ikke skri­ve av en kil­de. I refor­mu­le­rin­gen lig­ger et mine­felt av egne valg og pre­fe­ran­ser. Et eksem­pel, Nor­ges mest omtal­te kanon­skudd ble åpnet på: 1800m, 1600m, 1400m, 1200m eller 950m? Alle kan beleg­ges med his­to­ri­ke­re og/eller aril­leri­of­fi­se­rer som kil­der. Hvor­dan skal skal en frem­stil­le det­te i et lek­si­kon slik at artik­ke­len for­statt blir les­bar og ikke druk­ner i mot­stri­den­de refe­ran­ser? Hva når en har lest alle refe­ran­ser­ne (og noen til) og vur­dert deres inn­hold, inn­trykk av artil­leri­for­stå­el­se, tids­punk­tet de ble skre­vet på og resul­ta­tet av skud­det. Det er nær­lig­gen­de at penne­fø­rer trek­ker sin egen slut­ning om hvil­ken refe­ran­se som synes mest rik­tig, som gjør frem­stil­lin­gen kon­sis­tent. «Egen forsk­ning» og line­dans, bevisst eller ube­visst.

    • Det er argu­ment for og mot bruk av fullt og reelt navn. Der­som man har en rol­le som «wiki­pe­di­an in resi­den­ce», er det fair over­for and­re å bru­ke fullt navn og stil­ling. Der­som man skri­ver om det­te og hint som ama­tør (pri­vat­per­son), er det etter mitt syn ikke noe vik­tig å bru­ke fullt navn. Der­imot mener jeg man bør ha et bru­ker­navn slik at man blir gjen­kjennt av and­re, det vir­ker sivil­se­ren­de og disi­pli­ne­ren­de.

  8. […] Jon Bir­ger Øst­by, tid­li­ge­re leder for ABM-utvik­ling og kon­ser­va­tor ved bl.a Folke­mu­se­et, har en meget opp­ly­sen­de artik­kel om sine reflek­sjo­ner over Wiki­pe­dia i Vox Pub­li­ca. Øst­by har i nes­ten to år vært wiki­pe­dia­ner «in resi­den­ce» ved Folke­mu­se­et, og sit­ter igjen med gode inn­trykk av nett­lek­si­ko­nets rele­vans. Les mer her. […]

til toppen