Rapport fra en “Wikipedian in residence”

Etter halvannet år som wikipedianer med arbeidsplass hos Norsk Folkemuseum har de fleste av mine motforestillinger mot Wikipedia vist seg ubegrunnet.

Da National­museet i Køben­havn på slut­ten av 1980-tal­let skulle mon­tere en ny inuit­tut­still­ing, hadde museet nylig gjen­nom­ført et større pros­jekt med dig­i­talis­er­ing av gjen­stand­skat­a­lo­gene. I den nye utstill­in­gen plan­la museet å mon­tere data­mask­in­er med skjer­mer, der pub­likum skulle få til­gang til hele museets inuittsam­ling og ikke bare de utstilte gjen­standene. Dette trodde utstill­ingsled­eren skulle bli et flott tilbud, men han oppdaget snart at svar på pub­likums spørsmål ikke lå i kat­a­logko­rtene, men i kon­ser­va­torenes hoder! 

Muse­um­skat­a­lo­gene er i utgangspunk­tet laget for museets eget fag­per­son­ale og deres kol­le­gaer, og det kreves en større innsats hvis disse kat­a­lo­gene skal kunne fun­gere godt både for leg og lærd! Norsk Folke­mu­se­um har 1563 man­gletrær (red­skap til å rulle og glat­te tek­stil­er) i sine sam­linger, men det står ikke på ett av disse kat­a­logko­rtene hva du bruk­er et man­gle­tre til eller hvor­dan du bruk­er det. Slik er det stort sett med de fleste andre gjen­stander også.

Eksem­pel på man­gle­tre (foto: Norsk Folkemuseum)

Nettst­edet DigitaltMuseum.no som dri­ves av Kul­turIT, er en felles kat­a­log for kun­st- og kul­turhis­toriske museer. Der har i dag ca 100 museer lagt ut omkring 1 mil­lion objek­ter. Av disse er det ca. 700.000 fotografi­er, ca. 300.000 gjen­stander, ca 17.000 kun­sto­b­jek­ter. I til­legg kom­mer design­pro­duk­ter, arkitek­t­teg­ninger og doku­men­tasjon av bygninger. Dig­i­talt­Mu­se­um er ett vik­tig ledd i å skape døgnåpen til­gang til museenes sam­linger og kunnskap­skilder. Nettst­edet vil ha ca 700.000 besøk i inneværende år, men vi vet lite om hva bruk­erne sit­ter igjen med av kunnskap, opplevelser og nytte når de log­ger seg ut.

Lage eget leksikon eller bruke Wikipedia?

I Dig­i­talt­Mu­se­um er det et opp­legg der bruk­erne kan legge inn kom­mentar­er med kor­rek­sjon­er og nye opplysninger knyt­tet til de enkelte objek­tene. Slik åpn­er museene for innhøst­ing av ny kunnskap og dia­log med bruk­erne, og så langt er det reg­istr­ert ca 10.000 kom­mentar­er til de pub­lis­erte kat­a­lo­gene. Men hvis Dig­i­talt­Mu­se­um skal fun­gere godt både for leg og lærd er det behov for mer utfyl­lende kunnskap knyt­tet til gjen­stand­styper, mate­ri­aler, teknikker, sted­er, hen­delser og ikke minst om pro­dusen­ter, fotografer og andre per­son­er med tilknyt­ning til mate­ri­alet. I dette arbei­det må museene trekke både på egen kom­petanse og på vik­tig kunnskap i andre miljøer. Innen­for enkelte områder sit­ter det for eksem­pel sam­lere som har en langt større detaljkunnskap om sine spe­sialfelt enn det en muse­umsmedar­bei­der kan ha om alt som fall­er inn under et bredt ansvarsområde. 

Våren 2011 diskuterte rep­re­sen­tan­ter fra Norsk kul­tur­råd, Kul­turIT og museene hvor­dan vi kunne ta fatt på denne utfor­drin­gen. Vi så to alter­na­tive løs­ninger: enten å lage et eget kun­st- og kul­turhis­torisk lek­sikon som en del av Dig­i­talt­Mu­se­um eller å knytte kat­a­lo­gene i Dig­i­talt­Mu­se­um opp til Store norske lek­sikon og/eller Wikipedia. Hvis vi hadde val­gt den første løs­nin­gen ville vi kunne fått et opp­legg der museene selv hadde full kon­troll over inn­leg­ging og redi­ger­ing av tekst, men sam­tidig miste de ressursene som også andre miljøer leg­ger inn i et net­tlek­sikon. Den siste løs­nin­gen ble der­for valgt.

Så langt har vi i dette pros­jek­tet primært sat­set på lenk­ing mel­lom Wikipedia og Dig­i­talt­Mu­se­um, og fra vin­teren 2011 har jeg som pen­sjon­ist vært engas­jert i pros­jek­tet med arbei­d­splass på Norsk Folke­mu­se­um. Mitt bidrag er å skrive gjen­stand­sre­laterte artik­ler i Wikipedia som lenkes til rel­e­vante objek­ter i Dig­i­talt­Mu­se­um. Takket være en tidligere kol­le­ga som er en erfaren wikipedi­an­er, fikk jeg en kort inn­føring i hvor­dan du skriv­er, redi­ger­er og mark­er­er lenk­ing etc. i Wikipedia. Det var til stor hjelp for å komme i gang. Ca en halv time etter at jeg hadde lagt inn mitt første bidrag fikk jeg en hyggelig velkom­sthilsen med gode og nyt­tige råd om ting jeg burde lære meg i det videre arbeidet. 

Små og få problemer med hærverk

Slik ble jeg Norges første “Wikipedi­an in res­i­dence”, en ord­ning som har vært prøvd i flere insti­tusjon­er i andre land.

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg hadde en del mot­forestill­inger mot Wikipedia. Jeg hadde selvsagt hørt at Wikipedia var upålitelig, at hvem som helst kunne skrive hva som helst uten at du engang vet hvem de er, og at du kunne risikere at andre går inn og klu­dr­er med eller slet­ter det du har lagt inn. 

Etter mine erfaringer har disse bekym­rin­gene vært rel­a­tivt ube­grun­net. Jeg har lagt inn ca 100 artik­ler som ikke fantes i Wikipedia tidligere og vært inne og bidratt med til­føyelser og endringer i ca 150 andre (se liste over mine bruker­bidrag). Jeg skriv­er i hov­ed­sak artik­ler som er knyt­tet til kul­turhis­torisk gjen­stands­ma­te­ri­ale. Det er kan­skje ikke det området som er mest utsatt for hærverk, og trolig kunne jeg ha hatt andre erfaringer hvis jeg hadde skrevet om kli­maen­dringer eller andre mer kon­tro­ver­sielle emn­er. Men Wiki­me­dia Norge utpeker friv­il­lige “kon­trollere” som føl­ger med i det meste av det som skrives av uinnloggede eller nye wikipedi­anere. Jeg bruk­er også funksjo­nen med overvåk­ingslis­ter der jeg kan se om andre har vært inne og redi­gert de artik­lene jeg har mark­ert at jeg vil følge med på, og med fire unntak kan jeg så langt bare se at andres endringer og til­føyelser til mine bidrag er av pos­i­tiv karak­ter. Av de fire var det to som hadde vært inne og slet­tet tekst uten nærmere begrun­nelse. Disse slet­tin­gene ble umid­del­bart opphevet av “kon­trollere” og artik­lene var tilbake­ført til tidligere ver­sjon før jeg selv oppdaget at noen hadde vært inne og laget krøll. De to andre endrin­gene har rot i faglig uenighet, og ved en slik uenighet kan man føre en diskusjon som enten kan ligge koblet til artikke­len eller knyt­tet til bidragsyterens egen diskusjon­s­side. Begge er åpne for alle som ønsker å lese.

Ølbolle malt av Even Lande (foto: Norsk Folkemuseum)

Viktig å kunne sjekke kildegrunnlaget

Jeg hør­er ofte at Wikipedia er upålitelig. Som andre både tryk­te og net­tbaserte lek­sikon må man selvsagt lese med kri­tikk. Jeg kjen­ner ingen norske kvalitet­sun­der­søkelser der man sam­men­lign­er Wikipedia med andre norske net­tres­surs­er. I en under­søkelse fra 2011 utført av forskere ved Uni­ver­sitetet i Mel­bourne om hvor­dan Ency­clo­pe­dia Bri­tan­ni­ca og engel­sk Wikipedia dekket emn­er knyt­tet til men­tal helse var kon­klusjo­nen av Wikipedia skåret best. En tidligere nobel­prisvin­ner i kje­mi uttalte i et avis­in­ter­vju at han opp­for­dret sine stu­den­ter til også å bruke Wikipedia for­di artik­lene der gjen­nomgående var mer og raskere opp­datert enn andre lek­si­ka. I et tradis­jonelt lek­sikon kan man finne en sig­natur som forteller hvem som har skrevet artikke­len. I en Wikipedia-artikkel skal det være refer­anser til kilder, og det er vik­tig. Wikipedia skal ikke være et sted for å pre­sen­tere ny, ukjent kunnskap, og jeg så for en tid siden at en pro­fes­sor ved Uni­ver­sitetet i Oslo anbe­falte sine stu­den­ter å bruke Wikipedia, ikke primært for å bruke artik­lene, men først og fremst for å se hvilke kilder som var brukt. Selv men­er jeg også det er et vik­tig poeng med en lek­sikonar­tikkel at leseren skal kunne gå videre inn i kildene hvis man vil vur­dere innhold­et eller fordype seg nærmere i temaet. Jeg lik­er også godt å kunne skrive med not­er. I pop­ulærviten­skapelige pub­likasjon­er får man sjelden lov til det, men slik er det ikke i Wikipedia.

En Wikipedia-artikkel skal helst knyttes til en eller flere “kat­e­gori­er”. Kat­e­gori­er er et hier­arkisk sys­tem med emne­ord, men opp­legget bær­er preg av å være “selv­vokst” og virk­er slett ikke alltid like logisk. Selv synes jeg kan­skje dette er et av de svakeste områ­dene ved hele opp­legget. Men Wikipedia har til gjeng­jeld et godt tek­st­søkesys­tem, og du får tre­ff både i tit­tel på artik­ler og i fri tekst når du søk­er. Det siste er ofte en ekstra god hjelp for å finne fram til rel­e­vant stoff, og det er også enkelt å legge inn automa­tiske viderekoblinger der et opp­slag­sord kan ha syn­onymer eller forskjel­lige skrivemåter. 

Opplas­t­ing av bilder til bruk i Wikipedia er en oms­ten­delig og til tider tid­krevende pros­ess. Først må bildet lastes opp til Wiki­me­dia Com­mons. Det innebær­er at du må doku­mentere at opphavs­ret­ten til bildet er falt i det fri eller at den som sit­ter med opphavs­ret­ten har gitt sin tilla­telse til videre fri bruk. Her skal også bildene påføres en eller flere kat­e­gori­er, og denne kat­e­goris­erin­gen er trolig vik­tigere enn kat­e­goris­er­ing av Wikipedia-artik­ler, for i billedg­jen­finning har du ikke de samme gode mulighetene for å finne fram i mate­ri­alet som du har med søk i fri tekst i Wikipedia-artikler. 

Skal man skrive om materiell kul­tur og særlig om gjen­stander slik jeg for det meste gjør i Wikipedia, er det av uvur­derlig betyd­ning å ha god til­gang til billed­ma­te­ri­ale. Med Norsk Folke­mu­se­um og Oslo Muse­um i spis­sen er det startet en aksjon for å gi fotografiene i Dig­i­talt­Mu­se­um åpne lisenser. Det betyr at mate­ri­alet, så fremt det ikke hin­dres av eksterne opphavs­menn eller per­son­vern­hen­syn, kan brukes fritt forut­satt at man føl­ger van­lig kutyme med å redegjøre for opphavs­menn og kilder. Slik kan museene kan­skje tape noen inntek­ter. Men museenes primære opp­gave er å for­valte sine sam­linger på sam­fun­nets veg­ne, og da er det vik­tig å legge godt til rette for at sam­lin­gene kan brukes aktivt av mange og i nye sammenhenger.

Problematisk: Anonyme bidragsytere

I Wikipedia kan du delta i redi­ger­ing også uten å være pålogget, og du kan reg­istrere deg under et selv­val­gt bruk­er­navn. Med andre ord så kan du opp­tre anonymt. Dette er kan­skje det jeg er minst begeistret for i Wikipedia. Selv om det sit­ter friv­il­lige “kon­trollere” og gjør en flott jobb med oppry­d­ding, som slet­ter tull og rot og som gir god veiled­ning til nyb­eg­yn­nere, ville det vært en styrke, ikke minst for Wikipedias anseelse, hvis flere deltakere hadde skrevet under fullt navn. Stuss­er jeg på innhold­et i en artikkel eller blir involvert i en diskusjon i Wikipedia vil jeg gjerne vite hvite hvem som har skrevet eller kor­rigert hva! Her er “his­torikken” knyt­tet til alle artik­ler et godt hjelpemid­del. Men finner du i his­torikken bare et “laget” bruk­er­navn, er du egentlig like langt, hvis da ikke bruk­eren gir seg til kjenne i omtal­en på sin egen brukerside. 

Skriv­ing i Wikipedia byr på mange utfor­dringer og muligheter. Siden jeg primært skriv­er om emn­er som er knyt­tet til norsk kul­turhis­to­rie har jeg bare i svært liten grad sett på over­set­telse av og lenk­ing til artik­ler i Wikipedia på andre språk. Men utvikling av Wikipedia er basert på dug­nadsinnsats, og jeg ser at mange andre bidrar mer aktivt her. Men slike koblinger må utføres med en viss kri­tisk sans. Det er ikke alltid ord med felles opphav og som klinger likt på forskjel­lige språk kan behan­dles som om de har samme mening når de opp­tr­er i artikkeloverskrifter.

Delingskulturen inspirerer

En siste av mine bekym­ringer ved å bruke Wikipedia som formidlingskilde var at vi i muse­umssek­toren kunne miste verdi­full kunnskap og doku­men­tasjon hvis Wikipedia en dag skulle bli ned­lagt. Men i forbindelse med opp­legget for automa­tisk lenk­ing fra Dig­i­talt­Mu­se­um til Wikipedia, tar Kul­turIT én gang pr. uke en full kopi av Wikipedia på samisk, nynorsk og bok­mål, og med Wikipedias prin­sipp om at både tekst, bilder og lyd er lagt inn med åpne lisenser har vi da sikret muligheten for at alt innhold eventuelt kan brukes i nye løs­ninger og sammenhenger.

Når jeg leg­ger inn en artikkel i Wikipedia er det gre­it å vite at jeg selv eller andre lett og raskt kan gå inn med kor­rigeringer, utvidelser og omar­bei­d­ing av tek­sten, og skriv­er jeg en ny artikkel vil den etter ca 30 min­ut­ter ligge øverst eller i topp­sjik­tet når noen søk­er i Google. Jeg ser noen svakheter, men jeg er sterkt tiltalt av Wikipedias “del­ingskul­tur” og finner det inspir­erende å kunne arbei­de med et verk­tøy som når bredt ut og som gir muligheter til å gå fra monolog til dia­log i kunnskapsformidling!

TEMA

W

ikipedi
a

31 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

23 KOMMENTARER

  1. Takk for inter­es­sante og pre­sise betrak­t­ninger. Dette stem­mer veldig godt med mine egne erfaringer. WPs ryk­te som upålitelig er sterkt over­drevet og dessuten blir kon­tro­ver­sielle tema beskyt­tet mot redi­ger­ing av til­feldig for­bipasserende. “Wis­dom of the crowd” fun­ger­er over­rask­ende godt. WPs krav til kilde­bruk kan også være fin opplæring for stu­den­ter som skal lære seg god bruk av kilder.

    Etter min vur­der­ing er ikke feil den største utfor­drin­gen, men ubal­anse i mate­ri­alet: Noen tema kan få fyldig og god omtale for­di det er noen med god tid og spe­sial­in­ter­esse som skriv­er, selv om temaet egentlig er per­ifert, andre tema har store hull. Noen tema er enkle å avgrense, f.eks. biografi­er, andre tema kan være vik­tige men vanske­lig å avgrense, da blir det også vanske­lig å lage en god artikkel (det er let­tere å skrive en artikkel om Immanuel Kant enn om for­nuften). Sist men ikke minst krev­er noen tema fagkunnskap for å gjøre en sam­men­fat­ning av det som finnes i primærk­ildene, der­for er det rel­a­tivt sett mer stoff om “Star Wars” enn om astrofysikk. 

    Såvidt jeg vet tar også Nasjon­al­bib­lioteket i Mo i Rana med jevne mel­lom­rom øye­b­likks­bilder av bl.a. Wikipedia. Det finnes også andre “way­back” mask­in­er. I Tysk­land har man til og med gitt ut en sam­ling store og vik­tig artik­ler i bok­form. Så tap er ikke noe stor fare i praksis.

    • Jon Birger Østby says:

      Du har rett i at det er ubal­anse i mate­ri­alet både i antall artik­ler og i behan­dling av stof­fet. Men det gjen­speil­er også en av de store forde­lene vi har med å skrive i et net­tbasert lek­sikon frem­for den tiden bidragsytere måtte begrense seg sterkt for å holde seg innen­for snevre ram­mer for tildelt spalteplass.

      • a, abso­lutt, inter­net­tbasert lek­sikon har ikke plass­man­gel slik bokhylle i stuen har det. På den annen side kan omfanget av en artikkel gi skjevt inntrykk av hva som er vik­tig eller hva det fak­tisk finnes mye kunnskap om. Så bidragsytere på Wikipedia preger først og fremst omfang/hvilke tema som dekkes, og i langt min­dre grad pålite­lighet og eventuell slag­side i fremstillingen.

  2. Bare en ørliten kor­riger­ing. Det er ikke forenin­gen Wiki­me­dia Norge som utpeker “kon­trollere” (patruljør­er) på Wikipedia, det er det Wikipedia-sam­fun­net selv som gjør. Alle kan sjekke nye bidrag og tilbakestille endringer som andre har gjort, men patruljørene og admin­is­tra­torene har i til­legg mulighet til å se hvilke redi­geringer som er kon­trollert eller ikke kon­trollert. Rollen som patruljør er kom­met de senere år, tidligere var det bare admin­is­tra­torene som hadde en off­isiell patruljørfunksjon.

    Google bruk­er for­resten ikke en halv­time på å finne nye Wikipedia-artik­ler, det skjer på min­dre enn 5 minutter.

    Den største utfor­drin­gen jeg ser med Wikipedia, etter at jeg har holdt på med det siden 2005, er nok at miljøet og samar­bei­d­skli­maet blant wikipedi­an­erne ikke er det aller beste. Det er mange “nessekonger” som har favorit­temaer og arbei­d­sopp­gaver på Wikipedia som de er lite inter­essert i at andre skal blande seg bor­ti. Ganske mange wikipedi­anere er dårlige kom­mu­nika­tor­er, og det før­er til en del bjeff­ing og samar­bei­dsvansker. Dette har de siste par årene fått flere erfarne wikipedi­anere til å trekke seg ut, og det skrem­mer også nye wikipedi­anere fra å bidra.

    Noen vil alltid klage på kvaliteten på Wikipedia, men kvaliteten blir stadig bedre, og vi som bidrar, blir forhåpentligvis flink­ere og stiller høyere krav til oss selv og det vi pro­duser­er. En fare med det er dog at erfarne wikipedi­anere risik­er­er å stille for høye krav til nykom­merne på pros­jek­tet. Stiller man for høye krav til de nye, vil det bli for vanske­lig for mange å bidra, og det vil øde­legge mye for rekrut­terin­gen til pros­jek­tet. Wikipedia er avhengig av å få nye bidragsytere for ikke å stag­nere eller svekkes, for noen erfarne wikipedi­anere vil alltid falle fra.

    • Jon Birger Østby says:

      Du har helt rett i at det er vik­tig at vi ikke skrem­mer bort nykom­mere med for strenge krav eller krasse for­mu­leringer. Selv ble jeg møtt med en veldig hyggelig hilsen med gode, opp­muntrende og nyt­tige råd kort tid etter at jeg noe nølende hadde trykket på ”lagre” for min første artikkel. Senere har jeg stort sett fått hyggelige og i hov­ed­sak kon­struk­tive kom­mentar­er i Wikipedia. Men jeg har jo sett inn­legg i diskusjon­er som med fordel, ikke minst for å bli tatt hen­syn til, kunne vært for­mulert i en vennligere tone. Kan­skje ville vi sett min­dre av dette hvis flere skrev under fullt navn?

      • Ja, abso­lutt, inter­net­tbasert lek­sikon har ikke plass­man­gel slik bokhylle i stuen har det. På den annen side kan omfanget av en artikkel gi skjevt inntrykk av hva som er vik­tig eller hva det fak­tisk finnes mye kunnskap om. Så bidragsytere på Wikipedia preger først og fremst omfang/hvilke tema som dekkes, og i langt min­dre grad pålite­lighet og eventuell slag­side i fremstillingen.

    • Fullt navn kan nok hjelpe på kul­tur og omgangs­form, men en ivrig bidragsyter med pseu­do­nym får også en iden­titet med track record og gjennkjennbar oppførsel. Prob­le­mer med bjeff­ing kan nok dels skyldes selve medi­et der korte skriftlige meldinger til totalt fremmede lett frem­står som hard­ere og skarpere enn de er ment. Sam­tidig er det nok en del bidragsytere som har en agen­da der de f.eks. ønsker å vin­kle noen tema på en bestemt måte, dette merkes særlig i kon­tro­ver­sielle eller føl­somme tema, og særlig på engel­sk Wikipedia med bidragsytere fra hele ver­den. På små tema i norsk Wikipedia, f.eks. om red­skapet man­gle­tre, er dette neppe et problem.

  3. Ein kom­men­tar rundt det du skriv om at “ekte” brukar­namn skal vere så myk­je betre enn eit alias eller ein uinnlog­ga endring. Med nokre få unntak er det ikkje plikt til å iden­ti­fis­era seg på Wikipedia (unnta­ka gjeld for ein eller to spe­sielle oppgåver brukarar kan vel­jast til å ta seg av). Kon­sekvensen er til dømes at eg, ei kvinne, kan melde meg som Birg­er Øst­by eller Ellen Olsen, utan at nokon vert klokare. 

    Det tel då ikkje så myk­je kven som har skrive noko, som kva som er skrive og kjel­dane som er nyt­ta. Heile denne heisaen om kor vik­tig ekte namn er, som og finnes på net­tavisene sine diskusjon­ssider, er fånyttes, og ska­par berre ein illusjon av tryggleik/kvalitet. På Wikipedia sine diskusjon­ssider, nett som på avisene sine, er det særs lett å sjå at eit “ekte namn”, med bilete og meir per­son­in­for­masjon, abso­lutt ikkje er noko som sikrar kvalitet i oppførsel eller kunnskap. Som dei seier i Eng­land “don’t judge a book by its cover”.

    • Kvalitet­skravene til selve tek­sten i artik­lene tror jeg er vik­tigere enn iden­ti­fis­er­ing av bidragsyteren. Når nøyak­tig kilde er oppgitt, er det også lett å etter­prøve pås­tander, jo mer konkret, desto vanske­ligere å fuske eller lyve. Kravene til “ency­clo­pe­disk” skriv­ing er også vik­tig: Det hold­er f.eks. ikke å skrive at “mange men­er at” eller “mye tyder på” uten noen nærmere belegg.

  4. Jon Birger Østby says:

    Det er jo gre­it at vi er uenige her. Jeg vel­ger å tro at folk flest er hed­erlige og synes det er gre­it å ta utgangspunkt i det. Alt som skrives, enten det er på trykk eller på nett, må jo likev­el møtes med et kri­tisk blikk. Ved å skrive under fullt navn tror jeg de fleste av oss skjer­p­er oss både i innhold og for­mu­leringer og ikke minst i tonen i debattinnlegg.

  5. Dette var hyggelig og oppløf­tende lesning. Strålende at møtet mel­lom museene og wikipedia har vært så vel­lykket som det ser ut til her.

    Jeg merk­er jeg blir litt over­ras­ka over diskusjo­nen om kilder over her, — betyr det dere sier at wikipedia i prak­sis har gått bort fra ret­ningslin­ja om at orig­i­nal­forskn­ing ikke skal tillates? (Leste gjen­nom for sikker­hets skyld, og ser at bok­mål­swikis admin­is­tra­tor­er fremde­les trekker fram orig­i­nal­forskn­ing som et prob­lem når de gjen­nomgår nye bidrag).

    Jeg er van­ligvis vant til å tenke på orig­i­nal­forskn­ing og bruk av primærk­ilder som et av de vik­tig­ste skil­lene mel­lom encyk­lo­pe­diske wiki­er og fag­wiki­er, og synes det er veldig inter­es­sant om dette skil­let (i prak­sis, om enn ikke i teorien) er opphe­va over hos dere.

    (Jfr: Wikipedia er ikke et sted for å pub­lis­ere orig­i­nal forskn­ing / http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Hva_Wikipedia_ikke_er#Wikipedia_er_ikke_et_sted_for_.C3.A5_publisere_original_forskning )

    • Ser med ett at lenka mi ikke leda helt rett på vei. Sik­ta til dette sitatet fra ret­ningslin­ja om originalforskning:

      “En Wikipedia-skribents egne tolkninger basert direk­te på primærk­ilder er ikke tillatt”

    • Jon Birger Østby says:

      Hei!
      Nei for all del! Krav til kilder er jo en av fun­da­mentene, og noe av det som er virke­lig bra med Wikipedia. Jeg lik­er også godt og at det også er åpent for å legge inn not­er eller refer­anser knyt­tet til enkel­tele­menter i artiklene.
      Norsk Kul­tur­råd gir nå støtte til kurs i skriv­ing i Wikipedia i alle fylk­er for folk som arbei­der innen­for arkiv- og muse­umssek­toren. Her er krav til kilder noe vi under­strek­er sterkt, og vi ber folk være påpas­selige med kilde­hen­givelser når de skal beg­ynne å skrive. Kildean­givelser er også vik­tige for de leserne som vil fordype seg mer i temaet!

      • Hei igjen.
        Refer­ansekravet til forskn­ingslit­ter­atur er jeg inneforstått med, og det er slik jeg for­ven­ter at det er i en ency­clo­pe­disk wiki.

        - men Kon­rad over her snakker om refer­anser til primærk­ilder. Har de også løs­na opp i forhold til det? Jfr sitatet i min for­rige kommentar.

    • “Orig­i­nal forskn­ing” betyr at “gjen­nom mine under­søkelser har jeg fun­net ut”, eller “jeg er fra det stedet og vet .…”. Mens WP i prin­sip­pet krev­er at pås­tander skal baseres på kilder (reli­able sources), det vil si at en uavhengig tred­jepart har formi­dlet infor­masjo­nen i en anerk­jent pub­likasjon. Det kan f.eks. være at Aften­posten i en repor­tas­je beskriv­er et fak­tum eller at en forsker formi­dler forskn­ingsre­sul­tater i et viten­skapelig tidsskrift (Aften­posten og det viten­skapelige tidsskriftet er da kilden). Kilden er da pålitelig og pås­tanden i WP-artikke­len er etter­prøvbar (hvem som helst kan selv sjekke). Tolkn­ing eller syn­tese (av opplysninger fra ulike kilder) med kon­klusjon som resul­tat er “orig­i­nal forskn­ing” og der­for ikke tillatt på WP. Den som skriv­er på WP kan alt­så ikke trekke egne kon­klusjon­er selv om disse er basert på opplysninger som allerede lig­ger der. Der imi­dler­tid tillatt å ref­erere kon­klusjon­er fra pålitelige kilder (f.eks. forskn­ingsar­tik­ler). Syn­spunk­ter og meninger kan også gjengis — da er det ikke “innhold­et” i syn­spunk­tet som gjengis som fak­tum, men der­i­mot kan det være et fak­tum at en bestemt per­son frem­mer et syn­spunkt. F.eks. kan man ikke skrive at “Stoltenberg er en dårlig statsmin­is­ter” (som om det var et fak­tum), det er noe helt annet å skrive at “Stort­ingsrep­re­sen­tant X men­er at Stoltenberg er en dårlig statsminister”.
      http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Synthesis#Synthesis_of_published_material_that_advances_a_position

      • Hei igjen, Konrad.

        Jeg forstår disse tin­ga, — spørsmåla mine har først og fremst sam­men­heng med at jeg selv job­ber med en fag­wi­ki som hold­er endel kurs, og at det da er vik­tig at vi (når vi får spørsmål om hva som skiller oss fra wikiedia) ikke fram­stiller wikipedias prak­sis feil. Der­for all denne pirkinga fra mi side.

        Det er også tydelig at endel av miforståelsene i diskusjo­nen her han­dler om forskjel­lig begreps­bruk (mel­lom akademikere og wikipedi­anere?), at du bruk­er ordet “kilder”, der jeg ville sagt “forskn­ingslit­ter­atur” eller “sekundær­lit­ter­atur”. Mens alt det jeg ville kalt “kilder” er sånt som er for­budt på wikipedia, å ref­erere til dag­bøk­er, folketellinger og poli­tipro­tokoller, for eksempel. 

        Forskjel­lig begreps­bruk er jo ikke er prob­lem i seg selv, og jeg skjøn­ner at det kan virke litt pir­kete å henge seg opp i sånt. Prob­lemet er at når man hen­ven­der seg til human­io­rafolk, slik som denne artikke­len i noen grad gjør, og forteller om kilde­bruk (det blir forster­ka av bruken av ordet “primærk­ilde”, som du bruk­te i en kom­men­tar), kan det gi et inntrykk av at bruk av primærk­ilder, som uungåelig vil føre til orig­i­nal­forskn­ing, er ønske­lig på wikipedia. 

        Og det er en miskom­mu­nikasjon som kan føre til trøbbel, og til at folk bruk­er masse ener­gi på artik­ler som blir slet­ta for­di de ikke føl­ger wikipedias ret­ningslin­jer. Etter at denne artikke­len ble trykt har jeg forhørt meg litt rundt, og skjøn­ner nå at lan­det lig­ger omtrent der jeg trodde det lå. 

        Alt godt.
        Marthe

        • Marthe Glad:
          Ja her har vi kan­skje snakket for­bi hveran­dre. Jeg er selv akademik­er (sam­funnsviter). For meg er “kilde” i WP-sam­men­heng det samme som “pub­lis­ert infor­masjon” eller “lit­ter­atur” (en sam­funnsviter kan også kalle det “kilde”). En jour­nal­ist vil med “kilde” antake­lig mene “per­son som har gitt infor­masjon” mens en his­torik­er med “kilde” kan­skje upub­lis­ert arkiv­ma­te­ri­ale etc (ikke tillatt som “kilde” på WP), en sam­funnsviter vil vel helst kalle infor­masjo­nen for for “data” eller “empiri” (per­so­n­en for “infor­mant” eller “respon­dent”). “Primær­lit­ter­atur” er den som pub­lis­er­er “orig­i­nal forskn­ing”, mens “sekundær­lit­ter­atur” er den som gjen­gir eller siter­er den opprin­nelige — WP er slik sett sekundær­lit­ter­atur eller kan ha sekundær­lit­ter­atur som kilde.

  6. […] Jon Birg­er Øst­by, tidligere led­er for ABM-utvikling og kon­ser­va­tor ved bl.a Folke­museet, har en meget oppl­y­sende artikkel om sine reflek­sjon­er over Wikipedia i Vox Pub­li­ca. Øst­by har i nesten to år vært wikipedi­an­er «in res­i­dence» ved Folke­museet, og sit­ter igjen med gode inntrykk av net­tlek­sikonets rel­e­vans. Les mer her. […]

  7. Nomen Nescio says:

    Først om navn. Ikke alle synes det er om å gjøre å være “syn­lig” eller finne sitt navn spredd for alle vin­der på nett. Innen Wikipedia er det innhold­et som teller, ikke pen­nefør­eren. Hvor­for skal Google “vite” at jeg skrev noen ord til dere her? 

    Ad kilder. Selvføl­gelig vik­tig, men også en øvelse på stram line. En kan ikke skrive av en kilde. I refor­mu­lerin­gen lig­ger et mine­felt av egne valg og prefer­anser. Et eksem­pel, Norges mest omtalte kanon­skudd ble åpnet på: 1800m, 1600m, 1400m, 1200m eller 950m? Alle kan belegges med his­torikere og/eller aril­le­ri­off­is­er­er som kilder. Hvor­dan skal skal en frem­stille dette i et lek­sikon slik at artikke­len forstatt blir les­bar og ikke drukn­er i mot­stri­dende refer­anser? Hva når en har lest alle refer­anserne (og noen til) og vur­dert deres innhold, inntrykk av artiller­i­forståelse, tid­spunk­tet de ble skrevet på og resul­tatet av skud­det. Det er nærliggende at pen­nefør­er trekker sin egen slut­ning om hvilken refer­anse som synes mest rik­tig, som gjør frem­still­in­gen kon­sis­tent. “Egen forskn­ing” og linedans, bevisst eller ubevisst.

    • Det er argu­ment for og mot bruk av fullt og reelt navn. Der­som man har en rolle som “wikipedi­an in res­i­dence”, er det fair over­for andre å bruke fullt navn og still­ing. Der­som man skriv­er om dette og hint som amatør (pri­vat­per­son), er det etter mitt syn ikke noe vik­tig å bruke fullt navn. Der­i­mot men­er jeg man bør ha et bruk­er­navn slik at man blir gjenkjen­nt av andre, det virk­er sivilserende og disiplinerende.

  8. […] Jon Birg­er Øst­by, tidligere led­er for ABM-utvikling og kon­ser­va­tor ved bl.a Folke­museet, har en meget oppl­y­sende artikkel om sine reflek­sjon­er over Wikipedia i Vox Pub­li­ca. Øst­by har i nesten to år vært wikipedi­an­er «in res­i­dence» ved Folke­museet, og sit­ter igjen med gode inntrykk av net­tlek­sikonets rel­e­vans. Les mer her. […]

til toppen