Da Nationalmuseet i København på slutten av 1980-tallet skulle montere en ny inuittutstilling, hadde museet nylig gjennomført et større prosjekt med digitalisering av gjenstandskatalogene. I den nye utstillingen planla museet å montere datamaskiner med skjermer, der publikum skulle få tilgang til hele museets inuittsamling og ikke bare de utstilte gjenstandene. Dette trodde utstillingslederen skulle bli et flott tilbud, men han oppdaget snart at svar på publikums spørsmål ikke lå i katalogkortene, men i konservatorenes hoder!
Museumskatalogene er i utgangspunktet laget for museets eget fagpersonale og deres kollegaer, og det kreves en større innsats hvis disse katalogene skal kunne fungere godt både for leg og lærd! Norsk Folkemuseum har 1563 mangletrær (redskap til å rulle og glatte tekstiler) i sine samlinger, men det står ikke på ett av disse katalogkortene hva du bruker et mangletre til eller hvordan du bruker det. Slik er det stort sett med de fleste andre gjenstander også.
Nettstedet DigitaltMuseum.no som drives av KulturIT, er en felles katalog for kunst- og kulturhistoriske museer. Der har i dag ca 100 museer lagt ut omkring 1 million objekter. Av disse er det ca. 700.000 fotografier, ca. 300.000 gjenstander, ca 17.000 kunstobjekter. I tillegg kommer designprodukter, arkitekttegninger og dokumentasjon av bygninger. DigitaltMuseum er ett viktig ledd i å skape døgnåpen tilgang til museenes samlinger og kunnskapskilder. Nettstedet vil ha ca 700.000 besøk i inneværende år, men vi vet lite om hva brukerne sitter igjen med av kunnskap, opplevelser og nytte når de logger seg ut.
Lage eget leksikon eller bruke Wikipedia?
I DigitaltMuseum er det et opplegg der brukerne kan legge inn kommentarer med korreksjoner og nye opplysninger knyttet til de enkelte objektene. Slik åpner museene for innhøsting av ny kunnskap og dialog med brukerne, og så langt er det registrert ca 10.000 kommentarer til de publiserte katalogene. Men hvis DigitaltMuseum skal fungere godt både for leg og lærd er det behov for mer utfyllende kunnskap knyttet til gjenstandstyper, materialer, teknikker, steder, hendelser og ikke minst om produsenter, fotografer og andre personer med tilknytning til materialet. I dette arbeidet må museene trekke både på egen kompetanse og på viktig kunnskap i andre miljøer. Innenfor enkelte områder sitter det for eksempel samlere som har en langt større detaljkunnskap om sine spesialfelt enn det en museumsmedarbeider kan ha om alt som faller inn under et bredt ansvarsområde.
Våren 2011 diskuterte representanter fra Norsk kulturråd, KulturIT og museene hvordan vi kunne ta fatt på denne utfordringen. Vi så to alternative løsninger: enten å lage et eget kunst- og kulturhistorisk leksikon som en del av DigitaltMuseum eller å knytte katalogene i DigitaltMuseum opp til Store norske leksikon og/eller Wikipedia. Hvis vi hadde valgt den første løsningen ville vi kunne fått et opplegg der museene selv hadde full kontroll over innlegging og redigering av tekst, men samtidig miste de ressursene som også andre miljøer legger inn i et nettleksikon. Den siste løsningen ble derfor valgt.
Så langt har vi i dette prosjektet primært satset på lenking mellom Wikipedia og DigitaltMuseum, og fra vinteren 2011 har jeg som pensjonist vært engasjert i prosjektet med arbeidsplass på Norsk Folkemuseum. Mitt bidrag er å skrive gjenstandsrelaterte artikler i Wikipedia som lenkes til relevante objekter i DigitaltMuseum. Takket være en tidligere kollega som er en erfaren wikipedianer, fikk jeg en kort innføring i hvordan du skriver, redigerer og markerer lenking etc. i Wikipedia. Det var til stor hjelp for å komme i gang. Ca en halv time etter at jeg hadde lagt inn mitt første bidrag fikk jeg en hyggelig velkomsthilsen med gode og nyttige råd om ting jeg burde lære meg i det videre arbeidet.
Små og få problemer med hærverk
Slik ble jeg Norges første “Wikipedian in residence”, en ordning som har vært prøvd i flere institusjoner i andre land.
Jeg skal ikke legge skjul på at jeg hadde en del motforestillinger mot Wikipedia. Jeg hadde selvsagt hørt at Wikipedia var upålitelig, at hvem som helst kunne skrive hva som helst uten at du engang vet hvem de er, og at du kunne risikere at andre går inn og kludrer med eller sletter det du har lagt inn.
Etter mine erfaringer har disse bekymringene vært relativt ubegrunnet. Jeg har lagt inn ca 100 artikler som ikke fantes i Wikipedia tidligere og vært inne og bidratt med tilføyelser og endringer i ca 150 andre (se liste over mine brukerbidrag). Jeg skriver i hovedsak artikler som er knyttet til kulturhistorisk gjenstandsmateriale. Det er kanskje ikke det området som er mest utsatt for hærverk, og trolig kunne jeg ha hatt andre erfaringer hvis jeg hadde skrevet om klimaendringer eller andre mer kontroversielle emner. Men Wikimedia Norge utpeker frivillige “kontrollere” som følger med i det meste av det som skrives av uinnloggede eller nye wikipedianere. Jeg bruker også funksjonen med overvåkingslister der jeg kan se om andre har vært inne og redigert de artiklene jeg har markert at jeg vil følge med på, og med fire unntak kan jeg så langt bare se at andres endringer og tilføyelser til mine bidrag er av positiv karakter. Av de fire var det to som hadde vært inne og slettet tekst uten nærmere begrunnelse. Disse slettingene ble umiddelbart opphevet av “kontrollere” og artiklene var tilbakeført til tidligere versjon før jeg selv oppdaget at noen hadde vært inne og laget krøll. De to andre endringene har rot i faglig uenighet, og ved en slik uenighet kan man føre en diskusjon som enten kan ligge koblet til artikkelen eller knyttet til bidragsyterens egen diskusjonsside. Begge er åpne for alle som ønsker å lese.
Viktig å kunne sjekke kildegrunnlaget
Jeg hører ofte at Wikipedia er upålitelig. Som andre både trykte og nettbaserte leksikon må man selvsagt lese med kritikk. Jeg kjenner ingen norske kvalitetsundersøkelser der man sammenligner Wikipedia med andre norske nettressurser. I en undersøkelse fra 2011 utført av forskere ved Universitetet i Melbourne om hvordan Encyclopedia Britannica og engelsk Wikipedia dekket emner knyttet til mental helse var konklusjonen av Wikipedia skåret best. En tidligere nobelprisvinner i kjemi uttalte i et avisintervju at han oppfordret sine studenter til også å bruke Wikipedia fordi artiklene der gjennomgående var mer og raskere oppdatert enn andre leksika. I et tradisjonelt leksikon kan man finne en signatur som forteller hvem som har skrevet artikkelen. I en Wikipedia-artikkel skal det være referanser til kilder, og det er viktig. Wikipedia skal ikke være et sted for å presentere ny, ukjent kunnskap, og jeg så for en tid siden at en professor ved Universitetet i Oslo anbefalte sine studenter å bruke Wikipedia, ikke primært for å bruke artiklene, men først og fremst for å se hvilke kilder som var brukt. Selv mener jeg også det er et viktig poeng med en leksikonartikkel at leseren skal kunne gå videre inn i kildene hvis man vil vurdere innholdet eller fordype seg nærmere i temaet. Jeg liker også godt å kunne skrive med noter. I populærvitenskapelige publikasjoner får man sjelden lov til det, men slik er det ikke i Wikipedia.
En Wikipedia-artikkel skal helst knyttes til en eller flere “kategorier”. Kategorier er et hierarkisk system med emneord, men opplegget bærer preg av å være “selvvokst” og virker slett ikke alltid like logisk. Selv synes jeg kanskje dette er et av de svakeste områdene ved hele opplegget. Men Wikipedia har til gjengjeld et godt tekstsøkesystem, og du får treff både i tittel på artikler og i fri tekst når du søker. Det siste er ofte en ekstra god hjelp for å finne fram til relevant stoff, og det er også enkelt å legge inn automatiske viderekoblinger der et oppslagsord kan ha synonymer eller forskjellige skrivemåter.
Opplasting av bilder til bruk i Wikipedia er en omstendelig og til tider tidkrevende prosess. Først må bildet lastes opp til Wikimedia Commons. Det innebærer at du må dokumentere at opphavsretten til bildet er falt i det fri eller at den som sitter med opphavsretten har gitt sin tillatelse til videre fri bruk. Her skal også bildene påføres en eller flere kategorier, og denne kategoriseringen er trolig viktigere enn kategorisering av Wikipedia-artikler, for i billedgjenfinning har du ikke de samme gode mulighetene for å finne fram i materialet som du har med søk i fri tekst i Wikipedia-artikler.
Skal man skrive om materiell kultur og særlig om gjenstander slik jeg for det meste gjør i Wikipedia, er det av uvurderlig betydning å ha god tilgang til billedmateriale. Med Norsk Folkemuseum og Oslo Museum i spissen er det startet en aksjon for å gi fotografiene i DigitaltMuseum åpne lisenser. Det betyr at materialet, så fremt det ikke hindres av eksterne opphavsmenn eller personvernhensyn, kan brukes fritt forutsatt at man følger vanlig kutyme med å redegjøre for opphavsmenn og kilder. Slik kan museene kanskje tape noen inntekter. Men museenes primære oppgave er å forvalte sine samlinger på samfunnets vegne, og da er det viktig å legge godt til rette for at samlingene kan brukes aktivt av mange og i nye sammenhenger.
Problematisk: Anonyme bidragsytere
I Wikipedia kan du delta i redigering også uten å være pålogget, og du kan registrere deg under et selvvalgt brukernavn. Med andre ord så kan du opptre anonymt. Dette er kanskje det jeg er minst begeistret for i Wikipedia. Selv om det sitter frivillige “kontrollere” og gjør en flott jobb med opprydding, som sletter tull og rot og som gir god veiledning til nybegynnere, ville det vært en styrke, ikke minst for Wikipedias anseelse, hvis flere deltakere hadde skrevet under fullt navn. Stusser jeg på innholdet i en artikkel eller blir involvert i en diskusjon i Wikipedia vil jeg gjerne vite hvite hvem som har skrevet eller korrigert hva! Her er “historikken” knyttet til alle artikler et godt hjelpemiddel. Men finner du i historikken bare et “laget” brukernavn, er du egentlig like langt, hvis da ikke brukeren gir seg til kjenne i omtalen på sin egen brukerside.
Skriving i Wikipedia byr på mange utfordringer og muligheter. Siden jeg primært skriver om emner som er knyttet til norsk kulturhistorie har jeg bare i svært liten grad sett på oversettelse av og lenking til artikler i Wikipedia på andre språk. Men utvikling av Wikipedia er basert på dugnadsinnsats, og jeg ser at mange andre bidrar mer aktivt her. Men slike koblinger må utføres med en viss kritisk sans. Det er ikke alltid ord med felles opphav og som klinger likt på forskjellige språk kan behandles som om de har samme mening når de opptrer i artikkeloverskrifter.
Delingskulturen inspirerer
En siste av mine bekymringer ved å bruke Wikipedia som formidlingskilde var at vi i museumssektoren kunne miste verdifull kunnskap og dokumentasjon hvis Wikipedia en dag skulle bli nedlagt. Men i forbindelse med opplegget for automatisk lenking fra DigitaltMuseum til Wikipedia, tar KulturIT én gang pr. uke en full kopi av Wikipedia på samisk, nynorsk og bokmål, og med Wikipedias prinsipp om at både tekst, bilder og lyd er lagt inn med åpne lisenser har vi da sikret muligheten for at alt innhold eventuelt kan brukes i nye løsninger og sammenhenger.
Når jeg legger inn en artikkel i Wikipedia er det greit å vite at jeg selv eller andre lett og raskt kan gå inn med korrigeringer, utvidelser og omarbeiding av teksten, og skriver jeg en ny artikkel vil den etter ca 30 minutter ligge øverst eller i toppsjiktet når noen søker i Google. Jeg ser noen svakheter, men jeg er sterkt tiltalt av Wikipedias “delingskultur” og finner det inspirerende å kunne arbeide med et verktøy som når bredt ut og som gir muligheter til å gå fra monolog til dialog i kunnskapsformidling!
Takk for interessante og presise betraktninger. Dette stemmer veldig godt med mine egne erfaringer. WPs rykte som upålitelig er sterkt overdrevet og dessuten blir kontroversielle tema beskyttet mot redigering av tilfeldig forbipasserende. “Wisdom of the crowd” fungerer overraskende godt. WPs krav til kildebruk kan også være fin opplæring for studenter som skal lære seg god bruk av kilder.
Etter min vurdering er ikke feil den største utfordringen, men ubalanse i materialet: Noen tema kan få fyldig og god omtale fordi det er noen med god tid og spesialinteresse som skriver, selv om temaet egentlig er perifert, andre tema har store hull. Noen tema er enkle å avgrense, f.eks. biografier, andre tema kan være viktige men vanskelig å avgrense, da blir det også vanskelig å lage en god artikkel (det er lettere å skrive en artikkel om Immanuel Kant enn om fornuften). Sist men ikke minst krever noen tema fagkunnskap for å gjøre en sammenfatning av det som finnes i primærkildene, derfor er det relativt sett mer stoff om “Star Wars” enn om astrofysikk.
Såvidt jeg vet tar også Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana med jevne mellomrom øyeblikksbilder av bl.a. Wikipedia. Det finnes også andre “wayback” maskiner. I Tyskland har man til og med gitt ut en samling store og viktig artikler i bokform. Så tap er ikke noe stor fare i praksis.