#indyref: Sosiale medier ga skjevt inntrykk av folkemeningen

Foran folkeavstemningen i Skottland nådde sosiale medier nye høyder i synlighet og innflytelse, men de bidro også til å skape et skjevt inntrykk av holdningene til uavhengighet.

Den skots­ke folke­av­stem­nin­gen om selv­sten­dig­het 18. sep­tem­ber 2014 skap­te en uhy­re intens og split­ten­de debatt i Skott­land. Menings­må­lin­ge­ne tydet på et svært jevnt resul­tat og en reell mulig­het for at Stor­bri­tan­nia vil­le gå i opp­løs­ning.

Mot slut­ten av valg­kam­pen rådet det krise­stem­ning ikke bare i Skott­land, men i hele Stor­bri­tan­nia og i den bri­tis­ke medie­ver­de­nen. Den inter­na­sjo­na­le dek­nin­gen av folke­av­stem­nin­gen avspei­let en utbredt opp­fat­ning blant bri­te­ne om at en av ver­dens stor­mak­ter sto foran sto­re struk­tu­rel­le og poli­tis­ke for­and­rin­ger.

Sunday Times 14. september 2014: Meningsmålingen som pekte mot mulig ja-seier.

Sun­day Times 14. sep­tem­ber 2014: Menings­må­lin­gen som pek­te mot mulig ja-sei­er.

Nå vis­te det seg at bekym­rin­ge­ne var over­drev­ne. Da stem­me­ne var talt opp, had­de 55,3 pro­sent stemt nei til uav­hen­gig­het og 44,7 pro­sent ja. Det skil­te drøyt 10 pro­sent­po­eng, mye mer enn menings­må­lin­ge­ne had­de tydet på. For eksem­pel had­de Sun­day Times hel­gen før folke­av­stem­nin­gen spådd en liten over­vekt for ja-siden. Men unions­for­kjem­per­ne had­de ledet på menings­må­lin­ge­ne helt siden folke­av­stem­nin­gen ble utlyst i 2011. Slik sett var resul­ta­tet ingen over­ras­kel­se, selv om mar­gi­nen var det.

Spådde ja-seier

Man­ge ble like­vel over­ras­ket. Blant dem som had­de spådd et mye jev­ne­re resul­tat, noen til og med ja-sei­er, var fle­re av de størs­te medie­ne: BBC, Sun­day Times og skots­ke Herald. Dis­se og fle­re skots­ke medi­er var blant de frems­te til å rap­por­te­re, ana­ly­se­re og kom­men­te­re debat­ten. Det er jo ikke uvan­lig når det gjel­der valg i Vest-Euro­pa, men i det­te til­fel­let spil­te digi­ta­le medi­er for førs­te gang en vik­tig rol­le ved siden av de tra­di­sjo­nel­le medie­ne, og det i en unik situa­sjon der det sto om å opp­løse en 300 år gam­mel fler­na­sjo­nal stat.

Den skots­ke folke­av­stem­nin­gen kan betrak­tes som bane­bry­ten­de i og med den rol­len sosia­le medi­er spil­te, sær­lig Twit­ter. Det­te essay­et tar for seg noen trekk ved den­ne utvik­lin­gen og på hvil­ken måte den påvir­ket utfal­let. Var det uven­te­de nei-resul­ta­tet på noen måte rela­tert til det fak­tum at sosia­le medi­er var sterkt pola­ri­sert og at ja-siden var spe­si­elt akti­ve på digi­ta­le kana­ler? Før­te Face­bo­oks og Twit­ters frem­tre­den­de rol­le i valg­kam­pen til et mis­vi­sen­de inn­trykk av ja-sidens popu­la­ri­tet?

Unik skotsk offentlighet

Skott­lands sær­preg og nasjo­na­le iden­ti­tet innen det fler­na­sjo­na­le Stor­bri­tan­nia er basert på utpre­get skots­ke insti­tu­sjo­ner som den skots­ke kir­ken, retts­ve­se­net, utdan­nings­sys­te­met og medie­ne (McNair 2008). Fle­re av ver­dens elds­te aviser ble grunn­lagt i Skott­land og har bidratt til det som all­ment opp­fat­tes som en unik skotsk offent­lig­het, for­bun­det med, men adskilt fra den bri­tis­ke. Selv­styre­av­ta­len av 1998 etter at Labour kom til mak­ten året før, ga kon­sti­tu­sjo­nelt uttrykk for en vel­etab­lert poli­tisk rea­li­tet (selv om nasjo­na­lis­te­ne i SNP ikke fikk inn­fridd kra­vet om løs­ri­vel­se).

Folk del­tok i debat­ten i et omfang man sjel­den har sett i bri­tisk poli­tikk

I til­legg til de bri­tis­ke riks­me­die­ne som også er til­gjen­ge­li­ge nord for gren­sen, had­de Skott­land pr. 2014 ti aviser med nasjo­nal dis­tri­bu­sjon, dvs. over hele Skott­land, som Dai­ly Record og Sun­day Mail, Scots­man og Scot­land On Sun­day, Herald og Sun­day Herald, West High­land Free Press og Aber­deen Press & Jour­nal. De seks først­nevn­te var de med størst opp­lag og leser­tall, og der­igjen­nom også størst inn­fly­tel­se. Skots­ke utga­ver av Lon­don-baser­te aviser som The Sun og Dai­ly Mail var også godt repre­sen­tert. Mur­d­och-eide The Sun over­tok den skots­ke stor­sel­ge­ren Record i 2006 (McNair 2008), noe som den gang ble omtalt som et vik­tig vende­punkt i den skots­ke medie­ver­den.

Unionsvennlig konsensus

Alle dis­se avi­se­ne ble star­tet og utvik­let seg innen ram­men av real­unio­nen av 1707. Før opp­blomst­rin­gen av skotsk nasjo­na­lis­me i valg­sam­men­heng etter etab­le­rin­gen av det skots­ke par­la­men­tet var alle avi­se­ne unions­venn­li­ge og skrev om poli­tis­ke og and­re spørs­mål ut fra pre­mis­set om at Stor­bri­tan­nia var en gitt rea­li­tet, ikke en omstridt union. Så mens Skott­land har hatt en mang­fol­dig avis­flo­ra helt siden den skots­ke opp­lys­nings­ti­den, har de tone­an­gi­ven­de medie­ne ald­ri vært nasjo­na­lis­tis­ke.

Den­ne unions­venn­li­ge kon­sen­su­sen avspei­let hold­nin­gen blant skot­te­ne, hvor det gjen­nom tre århund­rer ald­ri had­de vært noe fler­talls­krav om selv­sten­dig­het. Gjen­nom hele 1900-tal­let lå ande­len skot­ter som øns­ket full løs­ri­vel­se fra Stor­bri­tan­nia, på rundt 25 pro­sent. Først etter 2007 begyn­te tal­let å sti­ge, etter man­ge obser­va­tø­rers mening som en reak­sjon på bri­tis­ke Labours lave popu­la­ri­tet etter at Labour fikk skyl­den for bri­te­nes akti­ve del­ta­gel­se i Irak-kri­gen og for finans­kri­sen i 2008.

Liten støtte til nasjonalistene

Det skots­ke nasjo­na­list­par­ti­et SNP fikk stor opp­slut­ning for førs­te gang i 2007, da par­ti­et så vidt fikk nok stem­mer til å dan­ne regje­ring. Fra 2007 til 2011 var SNP i mindre­talls­re­gje­ring sam­men med De grøn­ne. SNP fikk rent fler­tall i par­la­ments­val­get i 2011, og par­ti­ets leder Alex Sal­mond kun­ne utly­se folke­av­stem­ning. Først nå begyn­te støt­ten til kra­vet om uav­hen­gig­het å bli bety­de­lig stør­re enn tid­li­ge­re.

Man­ge på ja-siden beskyld­te fle­re gan­ger BBC for å hel­le til nei-siden

På den­ne bak­grunn var en unions­venn­lig kon­sen­sus i skots­ke medi­er før folke­av­stem­nings­de­bat­ten ikke pri­mært et utslag av en ideo­lo­gisk tendens, men hel­ler et pre­sist uttrykk for folke­me­nin­gen slik den had­de kom­met til uttrykk ved valg gjen­nom en årrek­ke. SNP men­te noe annet, og i 2005 ble uke­avi­sen Scot­tish Stan­dard star­tet med det for­mål å ret­te opp skjev­he­ten foran val­get det året. Scot­tish Stan­dard had­de som platt­form å støt­te nasjo­na­lis­te­ne og SNP, men avi­sen nåd­de ald­ri høy­ere enn 12000 i opp­lag, og ble ned­lagt etter bare syv utga­ver. I det påføl­gen­de val­get fikk SNP beskjed­ne 17,7 pro­sent av stem­me­ne, mot 78 pro­sent for unio­nist­par­ti­ene til sam­men. Den fol­ke­li­ge støt­ten til nasjo­na­lis­men på det tids­punk­tet var ikke nok til å hol­de liv i en avis.

Som nevnt begyn­te opp­slut­nin­gen om SNP å sti­ge ikke len­ge etter det­te val­get, og par­ti­et kun­ne dan­ne mindre­talls­re­gje­ring etter val­get i 2007, og fikk rent fler­tall fire år sene­re. Men da folke­av­stem­nin­gen ble utlyst, var det ennå ingen skotsk avis som åpent støt­tet SNP på leder­plass, og hel­ler ikke målet om selv­sten­dig­het. Men nå fikk påstan­der om skjev medie­dek­ning for fort­satt union økt til­slut­ning i befolk­nin­gen.

Anklaget for skjevhet

Den førs­te avi­sen til å bry­te ut fra unio­nist­lei­ren og støt­te ja-siden foran folke­av­stem­nin­gen var den Glas­gow-baser­te, ame­ri­kansk-eide Sun­day Herald som erklær­te sitt stand­punkt i en leder­ar­tik­kel 4. mai 2014, nes­ten fem måne­der før folke­av­stem­nin­gen. Avi­sens søs­ter­ut­ga­ve, dags­avi­sen Herald, ble væren­de på unio­nist­si­den, men under­stre­ket at dens dek­ning had­de vært og fort­satt vil­le være «like hard og upar­tisk» over­for beg­ge sider. De øvri­ge skots­ke riks­avi­se­ne som sa fra hvor de sto, som Sun­day Post og Scot­land on Sun­day, sa alle at de støt­tet nei-siden. Slik sett var det en klar over­vekt blant medie­ne for å bli væren­de i Stor­bri­tan­nia, men de fikk like­vel 45 pro­sent av vel­ger­ne mot seg på valg­da­gen.

Sunday Heralds forside 4. mai 2014. Avisen var den første i Skottland til å støtte uavhengighet.

Sun­day Heralds for­si­de 4. mai 2014. Avi­sen var den førs­te i Skott­land til å støt­te uav­hen­gig­het.

Eter­me­die­ne for­holdt seg upar­tis­ke i dek­nin­gen av valg­kam­pen, slik de er for­plik­tet til etter loven. Men som i man­ge poli­tis­ke spørs­mål tid­li­ge­re ble BBC ankla­get for skjev­het i sin dek­ning. SNP og man­ge på ja-siden beskyld­te fle­re gan­ger BBC for å hel­le til nei-siden og ga som eksem­pel en inkvi­si­to­risk hold­ning under jour­na­lis­te­ne And­rew Marr og Nick Robert­sons utspør­ring av Alex Sal­mond. BBC ble ankla­get for å favo­ri­se­re nei-siden på uli­ke måter, blant annet gjen­nom lek­ka­sjer av sen­si­ti­ve opp­lys­nin­ger til nei-kam­pan­jen. I juni 2014 demon­strer­te ja-siden uten­for BBC Scot­lands kon­to­rer i Glas­gow, og Alex Sal­mond selv ankla­get BBC for skjev dek­ning bare dager før avstem­nin­gen.

Man kan med en viss rett hev­de at BBCs vans­ke­lig­he­ter med å opp­rett­hol­de sitt ima­ge som upar­tisk skyl­des debat­tens karak­ter, der den ene siden på veg­ne av et lite mindre­tall av den bri­tis­ke befolk­nin­gen øns­ket en opp­løs­ning av Stor­bri­tan­nia. Siden BBC jo er Stor­bri­tan­nias stats­kring­kas­ting og folke­av­stem­nin­gen var et spørs­mål om Stor­bri­tan­nias fort­sat­te eksis­tens, var spørs­må­let om hvor­dan valg­kam­pen bur­de ha vært dek­ket, mer brenn­bart enn van­lig, og det kun­ne nep­pe ha vært anner­le­des.

Var BBC nøytral?

BBC betje­ner hele Stor­bri­tan­nia, der fler­tal­let utvil­somt var mot skotsk selv­sten­dig­het. Sett i den sam­men­heng, vil­le en abso­lutt like­vekt vært nød­ven­dig for BBCs fore­skrev­ne upar­tisk­het? Av sam­me grunn som BBC ikke er nøy­tral mel­lom mode­rat og eks­trem islam, eller med hen­syn til nasjo­na­list­be­ve­gel­ser som Eng­lish Defen­ce League, kan det med rime­lig­het hev­des at de 44,7 pro­sent av skot­te­ne som stem­te ja 18. sep­tem­ber – 1618000 per­soner, 2,5 pro­sent av Stor­bri­tan­nias befolk­ning – ikke kun­ne for­ven­tet at BBC skul­le opp­fø­re seg på noen annen måte. Dek­nin­gen av ja-sidens syns­punk­ter var omfat­ten­de, respekt­full og i hoved­sak ukon­tro­ver­si­ell. Men selve Stor­bri­tan­nias eksis­tens var natur­lig­vis et fak­tum, og kam­pan­jen for uav­hen­gig­het et angrep på den bri­tis­ke sta­ten. Var det rime­lig å for­ven­te at BBC skul­le inn­ta en nøy­tral hold­ning i en debatt som vil­le ha betydd slut­ten for den i sin nåvæ­ren­de form der­som ja-siden had­de vun­net?

Vi avven­ter en detal­jert inn­holds­ana­ly­se av dek­nin­gen, men ja-sidens påstan­der om par­tisk­het er i seg selv ikke tro­ver­dig bevis for at BBC ikke opp­tråd­te upar­tisk. Tvert imot har uli­ke inter­esse­grup­per i man­ge år kla­get på skjev dek­ning fra BBC, grup­per som mener at deres sak ikke er blitt frem­stilt på en god og fyl­lest­gjø­ren­de måte, og det er en av grun­ne­ne til at and­re har unn­latt å støt­te dem. Kri­tikk av BBC fra SNP og dets til­hen­ge­re under valg­kam­pen ble av man­ge ansett som et for­søk på å påvir­ke dek­nin­gen, og fle­re kom­men­ta­to­rer uttryk­te bekym­ring for at et selv­sten­dig, SNP-styrt Skott­land vil­le prø­ve å pres­se medie­ne til nasjo­na­list­venn­lig ens­ret­ting. Krav fra SNP og deres til­hen­ge­re om at BBC-jour­na­lis­ter måt­te få spar­ken for­di de ble opp­fat­tet å være mot selv­sten­dig­het, ble for man­ge et ube­ha­ge­lig for­var­sel om hvor­dan det kun­ne bli å leve i en SNP-styrt stat.

Sosiale medier til nye høyder

Mens de tra­di­sjo­nel­le medie­ne fort­satt er hoved­ny­hets­kil­den for folk flest i Skott­land, gjør frem­veks­ten av inter­nett og nett­ba­ser­te digi­ta­le medi­er at de gam­le medie­nes domi­nans grad­vis svek­kes. Lese­re og lyt­te­re flyt­ter over til net­tet, blant annet til sosia­le medi­er som Face­bo­ok og Twit­ter der nyhets­inn­hold kan deles og bru­ker­ne kan bidra i den poli­tis­ke debat­ten med twe­ets på 140 tegn eller med kom­men­ta­rer på Face­bo­ok-sider.

Historiens første flyplass-vindpølse i det skotske flaggets farger. Bilde lagt ut på Yes Scotlands Facebook-side 15. september 2014.

His­to­ri­ens førs­te fly­plass-vind­pøl­se i det skots­ke flag­gets far­ger. Bil­de lagt ut på Yes Scot­lands Face­bo­ok-side 15. sep­tem­ber 2014.

Dis­se platt­for­me­ne er blitt debatt­arena­er for ven­ner og kol­le­ger (som på Face­bo­ok) og mel­lom menings­mot­stan­de­re (Twit­ter), hvor sist­nevn­te sær­lig er blitt et sted for uhem­met, aggres­siv og ofte kren­ken­de og grov språk­bruk. Uttrykk som «shil» (sta, enspo­ret), «fla­ming» (hets­ing) og «trol­ling» er blitt en del av dag­lig­ta­len mens sosia­le medi­er ikke bare bru­kes til å dele inn­hold og dis­ku­te­re, men til å dri­ve vir­tu­ell krig­fø­ring mot dem man opp­fat­ter som poli­tis­ke mot­stan­de­re og fien­der.

I valg­kam­pen foran den skots­ke folke­av­stem­nin­gen nåd­de bru­ken av sosia­le medi­er nye høy­der når det gjaldt syn­lig­het og inn­fly­tel­se i bri­tisk poli­tisk sam­men­heng, og påvir­ket for­men og tonen i de tra­di­sjo­nel­le medie­nes dek­ning. Valg­kamp­tak­tik­ken antok nye og uvan­te for­mer. For eksem­pel ble det sendt 2,6 mil­lio­ner twe­ets om folke­av­stem­nin­gen i de 24 time­ne fra syv om mor­ge­nen 18. sep­tem­ber (valg­da­gen) til sam­me tids­punkt den 19. Fors­ke­re ved Uni­ver­sity of Strathclyde regist­rer­te ti mil­lio­ner Face­bo­ok-opp­da­te­rin­ger de fem uke­ne før avstem­nin­gen. Folk del­tok i debat­ten i et omfang man sjel­den har sett i bri­tisk poli­tikk, og bruk­te sosia­le medi­er til å gi uttrykk for sitt syn, dele artik­ler de var enig eller uenig i og kom­mu­ni­se­re med and­re.

Viktig debattarena

Mens de tra­di­sjo­nel­le skots­ke medie­ne i hoved­sak var for fort­satt union eller «upar­tis­ke» (siden upar­tisk­he­ten er blitt et strids­spørs­mål), ga sosia­le medi­er rom for sub­jek­ti­vi­tet, menin­ger og kla­re ideo­lo­gis­ke stand­punk­ter. I den­ne valg­kam­pen frem­sto sosia­le medi­er ikke bare som et kom­mu­ni­ka­sjons­verk­tøy, men som våpen i en poli­tisk strid av stor kon­sti­tu­sjo­nell betyd­ning, i en grad man ald­ri før had­de sett. Dess­uten betyd­de sosia­le medi­ers glo­ba­le rekke­vid­de at folk som under­teg­ne­de, som ikke var skotsk inn­byg­ger og der­for ikke had­de stem­me­rett, kun­ne del­ta i debat­ten med en umid­del­bar­het og effekt som ikke vil­le ha vært mulig i tiden før inter­nett.

J.K. Rowling engasjerte seg for nei-siden, her fra nei-kampanjens Facebook-side. "Piss off, Ur English", er meldingen fra en av kommentatorene.

J.K. Row­ling enga­sjer­te seg for nei-siden, her fra nei-kam­pan­jens Face­bo­ok-side. «Piss off, Ur Eng­lish», er mel­din­gen fra en av kom­men­ta­to­re­ne.

Sosia­le medi­ers sub­jek­ti­vi­tet gjor­de dem også til en are­na for intens debatt, som til tider utar­tet til den typen utskjel­ling som ofte har led­sa­get frem­veks­ten av nasjo­na­lis­me i Euro­pa. J.K. Row­ling ble kalt «bitch» av en nett­side etter å ha gitt pen­ger til nei-kam­pan­jen. Man­ge kjen­di­s­er, blant dem David Bowie, som ga uttrykk for soli­da­ri­tet og sym­pa­ti med skot­te­ne og støt­te til Stor­bri­tan­nia, ble angre­pet med varie­ren­de grad av gif­tig­het. Skot­ter som under­teg­ne­de som tok stand­punkt for nei-siden i blogg­inn­legg og twe­ets, ble sab­let ned og kalt for­ræ­de­re som ikke for­tjen­te å kom­me til orde. Omvendt ble til­hen­ge­re av selv­sten­dig­het i noen av de mer aggres­si­ve inn­leg­ge­ne stemp­let som nazis­ter. De som kri­ti­ser­te BBC for påstått skjev­het i dek­nin­gen, ble sam­men­lig­net med Vla­di­mir Putin og de rus­sis­ke nasjo­na­lis­te­nes for­søk på å kve­le all oppo­si­sjon. For eks­tre­mis­ter på beg­ge sider var sosia­le medi­er en platt­form for en utpre­get usi­vi­li­sert dia­log.

Når det er sagt, ble for­kjem­per­ne for løs­ri­vel­se av de fles­te reg­net som mer akti­ve og bed­re orga­ni­sert på net­tet. Det bidro til en poli­tisk atmo­sfæ­re der selv­sten­dig­het ble ansett som et sann­syn­lig utfall da den sto­re dagen nær­met seg. De høy­røs­te­de såkal­te «cyber­nats» (nett­na­sjo­na­lis­ter) over­dø­vet den tau­se majo­ri­tet av nei-vel­ge­re, som først ga seg til kjen­ne på valg­da­gen.

Konklusjon

Den skots­ke uav­hen­gig­hets­av­stem­nin­gen kan betrak­tes som en mile­pæl i de sosia­le medie­nes frem­marsj i sam­funns­de­bat­ten. Mens de tra­di­sjo­nel­le medie­ne stort sett fulg­te spille­reg­le­ne fra den ana­lo­ge tids­al­der og for all­menn­kring­kas­ter­nes del prøv­de å hol­de seg nøy­tra­le, og for noen avi­sers ved­kom­men­de tok stand­punkt for eller imot selv­sten­dig­het på leder­plass, ble nett­me­di­er og sosia­le medi­er en platt­form og are­na for mer par­tisk og pola­ri­sert debatt.

Ja-velger tvitrer selfie på valgdagen. (faksimile: Kirstin Innes/Twitter).

Ja-vel­ger tvit­rer sel­fie på valg­da­gen. (fak­si­mi­le: Kir­stin Innes/Twitter).

Artik­ke­len er over­satt fra engelsk av Gun­nar Nyquist

Men uav­hen­gig­hets­for­kjem­per­nes domi­nans på net­tet ble ikke omsatt i et fler­tall ja-stem­mer på valg­da­gen, noe som tyder på at Twit­ter og Face­bo­ok ennå ikke er (og kan­skje ald­ri vil bli) kul­tur­kref­ter som er ster­ke nok til å beve­ge opi­nio­nen. De er nyt­ti­ge verk­tøy for enga­sjer­te akti­vis­ter og menings­ster­ke stem­mer av alle avskyg­nin­ger, men bør ikke betrak­tes som indi­ka­to­rer for stand­punk­ter og valg­pre­fe­ran­ser hos det sto­re fler­tall. Det fak­tis­ke sam­spil­let mel­lom inter­nett og poli­tisk adferd vil fort­satt være et vik­tig pro­blem for kom­mu­ni­ka­sjons­fors­ke­re, og det er god grunn til å anta at mate­ria­let fra den skots­ke uav­hen­gig­hets­de­bat­ten vil by på betyd­nings­ful­le nye funn og kon­klu­sjo­ner.

Kilder:

McNair, B.: «News from a small coun­try: the media in Scot­land», i Frank­lin, B. (red.), Local Jour­na­lism and Local Media, Lon­don, Rout­led­ge, 2006, s. 37–48.

McNair, B. «The Scot­tish media and poli­tics», i Blain, N., Hutch­i­son, D. (red.), The Media In Scot­land, Edin­burgh, Edin­burgh Uni­ver­sity Press, 2008, s. 227–242.

McNair, B.: «The Media and Par­lia­ment», i Jef­fe­ry, C., Mitch­ell, J. (red.), The Scot­tish Par­lia­ment 1999–2009: the First Deca­de, Edin­burgh, Lua­th Press Ltd, 2009, s. 119–124.

TEMA

M

edier

86 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen