Oppgjør med høyreekstremt stempel på Ukrainas revolusjon

Høyreekstreme grupper hadde langt mindre innflytelse på revolusjonen i Ukraina enn mange har fryktet, konkluderer en studie basert på feltarbeid i Kiev. Den norske mediedekningen var mangelfull.

– Jeg prøv­de å se hvor vol­den kom fra under revo­lu­sjo­nen, og jeg kom frem til at hele spi­ra­len av vold hoved­sa­ke­lig star­tet hos myn­dig­he­te­ne, sier Arve Han­sen til Vox Publica.

Etter 18 måne­der med felt­ar­beid i Ukrai­na lever­te Han­sen nylig sin mas­ter­opp­ga­ve i Russ­land­stu­di­er ved UiT Nor­ges ark­tis­ke universitet.

Den ukrains­ke revo­lu­sjo­nen vin­te­ren 2013–14 var­te i tre måne­der, tok med seg nes­ten hund­re men­neske­liv, og var på man­ge måter star­ten på de tur­bu­len­te tide­ne Ukrai­na befin­ner seg i nå. Hen­del­se­ne på Maj­dan, Uav­hen­gig­hets­plas­sen i Kiev, skap­te stor debatt i ver­dens­pres­sen. Hvor­dan skul­le den ukrains­ke vir­ke­lig­he­ten for­stås og for­tol­kes? Et av de sto­re spørs­må­le­ne var i hvil­ken grad høyre­eks­tre­me ele­men­ter var til ste­de og pre­get opprøret.

Det er et spørs­mål som har vært debat­tert mye også i tiden etter revo­lu­sjo­nen. Rus­sis­ke medi­er beskri­ver rutine­mes­sig revo­lu­sjo­nen som et fascis­tisk kupp, ikke som en revo­lu­sjon utført av van­li­ge ukrainere.

Nå har Arve Han­sen levert et forsk­nings­ba­sert bidrag til nett­opp den­ne debatten. 

Den unge appellen

Mas­ter­opp­ga­ven «Maj­dan 2013–2014: Plas­sen, pro­tes­te­ne, driv­kref­te­ne» fikk svært god mot­ta­kel­se da UiT pub­li­ser­te den i mai (se tekstboks).

– Opp­ga­ven utford­rer den van­li­ge frem­stil­lin­gen av pro­tes­te­ne på Maj­dan­plas­sen som et ukrainsk valg mel­lom EU og Russ­land. Opp­ga­ven er skre­vet tett på hand­lin­ge­ne i tid og rom av en for­fat­ter som snak­ker både rus­sisk og ukrainsk. Den gir vik­tig og tro­ver­dig infor­ma­sjon, sier Siri Lill Man­nes, tid­li­ge­re uten­riks­kor­re­spon­dent i TV 2. 

– Min oppgave var ikke å kaste stein eller beskytte politiet, sier Arve Hansen om sin tid med feltarbeid under den ukrainske revolusjonen. Her i Grusjevskygaten i Kiev i juli 2015, en gate som var åsted for slag mellom politi og demonstranter og politi i 2014 (foto: Håkon Benjaminsen).

– Min opp­ga­ve var ikke å kas­te stein eller beskyt­te poli­ti­et, sier Arve Han­sen om sin tid med felt­ar­beid under den ukrains­ke revo­lu­sjo­nen. Her i Gru­s­jev­sky­ga­ten i Kiev i juli 2015, en gate som i 2014 var et av åste­de­ne for slag mel­lom poli­ti og demon­stran­ter (foto: Håkon Benjaminsen).

Etter halv­an­net år med felt­dag­bok, inter­vju­er og sam­ta­ler har Han­sen truk­ket sine kon­klu­sjo­ner. Han mener revo­lu­sjo­nen kom fra gras­ro­ten, var vans­ke­lig å kon­trol­le­re for poli­ti­ke­re, og at den ikke var dre­vet av de mørke­bru­ne hold­nin­ge­ne man­ge fryk­tet i Vest-Euro­pa og Russland.

– Jeg mener at de høyre­ra­di­ka­le til­bød en orga­ni­sert radi­ka­lis­me som man­ge had­de behov for. Det var svært mye vold mot pro­tes­tan­te­ne, og det var man­ge som øns­ket å bru­ke vold mot myn­dig­he­te­ne. Vol­den og den radi­ka­le sym­bo­lik­ken appel­ler­te til ung­dom. Men å kal­le revo­lu­sjo­nen ultra­na­sjo­na­lis­tisk av den grunn, blir en for­enk­ling, sier Hansen.

Ros til Ukraina-studie
– Vi har sett TV-bil­de­ne av de to revo­lu­sjo­ne­ne (Oran­sje­re­vo­lu­sjo­nen i 2004 og Euro­maj­dan i 2014, red.anm), men hvem, hva og hvor­for er det ikke man­ge som kan si noe om. Det er gle­de­lig at vi har nå har fått en mas­ter­opp­ga­ve som går et langt styk­ke på vei i å tet­te det kunn­skaps­hul­let og ret­te opp de feil­ak­ti­ge inn­trykk som even­tu­elt måt­te være der ute. For meg er det lyn­kur­set opp­ga­ven til­byr i ukrainsk sam­funn og his­to­rie like vik­tig. Det anbe­fa­les, sier Jon Elve­dal Fred­rik­sen, norsk ambas­sa­dør i Kiev.

– Sli­ke situa­sjo­ner kan være sær­de­les kre­ven­de å tak­le. Den­ne stu­den­ten har imid­ler­tid tak­let den raskt skif­ten­de situa­sjo­nen på Maj­dan svært godt, og har beholdt et gjen­nom­gå­en­de ana­ly­tisk per­spek­tiv på hen­del­se­ne. Det­te aspek­tet ved opp­ga­ven synes jeg er impo­ne­ren­de, sier Geir Flik­ke, første­ama­nu­en­sis ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo, tid­li­ge­re vise­di­rek­tør ved Norsk uten­riks­po­li­tisk insti­tutt (NUPI). Sen­sor på masteroppgaven.

Brune argumenter

Iføl­ge Han­sen ver­se­rer det fle­re til­syne­la­ten­de gode argu­men­ter for at høyre­eks­tre­mis­men ledet an i fjor­årets revo­lu­sjon. Han trek­ker frem tre hovedargumenter.

Det førs­te byg­ger på at det høyre­eks­tre­me par­ti­et Svo­bo­da var et av de frem­tre­den­de oppo­si­sjons­par­ti­ene fra det ukrains­ke par­la­men­tet som prøv­de å kon­trol­le­re revo­lu­sjo­nens kref­ter. Men Han­sen peker på at selv om par­ti­et tok mye plass under revo­lu­sjons­da­ge­ne, har resul­ta­te­ne i tiden etter vist at par­ti­et had­de ingen eller liten reell opp­slut­ning og kon­troll under revolusjonen.

Det and­re argu­men­tet er at det ble brukt mye sym­bo­likk som min­net om høyre­eks­tre­mis­me. Det sis­te argu­men­tet er at det var fle­re akti­ve grup­per med kla­re høyre­eks­tre­me trekk som voks­te seg svært popu­læ­re på revolusjonsplassen. 

– Pro­ble­met med dis­se argu­men­te­ne er at dis­se grup­pe­ne ikke var de enes­te som var der. And­re grup­per var også vil­li­ge til å bru­ke vold, men de gjor­de seg mye dår­li­ge­re på TV og fikk mind­re medie­opp­merk­som­het, sier Hansen.

Eksperter over natta

Medie­sir­ku­set rundt revo­lu­sjo­nen strak­te seg fra Uav­hen­gig­hets­plas­sen i Kiev og ut til alle ver­dens­hjør­ner. Opp­merk­som­he­ten var stor, noe av medie­dek­nin­gen var god, men Han­sen så man­ge mang­ler og sier han sav­net nyanser.

– For meg var det vel­dig vans­ke­lig når det ble skre­vet mye om Maj­dan-revo­lu­sjo­nen i media hjem­me. Det ble rap­por­tert om grup­per som jeg ikke så mye til og poli­ti­ke­re som jeg hel­ler ikke føl­te at had­de stor inn­fly­tel­se på det som skjedde.

– Pro­ble­met er at det var man­ge eks­per­ter på Russ­land som over nat­ta ble eks­per­ter på Ukrai­na, siden folk reg­ner med at det er omtrent det sam­me landet.

Han­sen mener det like­vel er for­ståe­lig at det kan bli kluss, siden Ukrai­na var en vik­tig del av Sov­jet­unio­nen og man­ge snak­ker rus­sisk i lan­det. Han mener folk fort glem­mer hvor­dan Ukrai­na har mye fel­les his­to­rie med and­re nabo­land også, som Polen, Litau­en og Øster­rike. Ukrai­na er også et land med man­ge reli­gio­ner, språk og etnisiteter.

– En feil man­ge gjør i media, er å for­enk­le Ukrai­na til et land delt i to. Det­te er ikke et land i kamp mel­lom et rus­sisk øst og et ukrainsk vest. Ukrai­na er mer all­si­dig enn det, sier Hansen.

Høyreekstreme på lang liste med problemer

Anton She­khovt­s­ov er ver­dens­le­den­de eks­pert på tema­et høyre­eks­tre­mis­me i Ukrai­na, og han stil­ler seg bak Hansen.

17. januar 2014:  En gruppe tilhengere av en av Ukrainas høyreorienterte grupper fotografert rett utenfor barrikadene på Majdanplassen. (foto: Harald Hoff)

17. janu­ar 2014: En grup­pe til­hen­ge­re av en av Ukrai­nas høyre­ori­en­ter­te grup­per foto­gra­fert rett uten­for bar­ri­ka­de­ne på Maj­dan­plas­sen. (foto: Harald Hoff)

– Nei, revo­lu­sjo­nen var ikke høyre­eks­trem. Den var hel­ler en revo­lu­sjon sam­men­satt av poli­tis­ke kref­ter kri­tis­ke til Vik­tor Janu­k­o­vitsjs kor­rup­te og kri­mi­nel­le regi­me, enten de var høyre­eks­tre­me, kon­ser­va­ti­ve, nøy­tra­le, sen­trums­ori­en­ter­te eller venstre­ori­en­ter­te. Jeg vil esti­me­re at de høyre­eks­tre­me utgjor­de omtrent 10 pro­sent av de revo­lu­sjo­næ­re, sier Shekhovtsov.

Nå, mens krigs­hand­lin­ge­ne mel­lom ukrains­ke styr­ker og rus­sisk­støt­te­de opp­rø­re­re fort­set­ter i Øst-Ukrai­na, har man­ge høyre­eks­tre­me ele­men­ter nådd over­fla­ten. På den ukrains­ke siden av kri­gen fin­ner en fle­re fri­vil­li­ge batal­jo­ner hvor man­ge av sol­da­te­ne føl­ger en høyre­eks­trem ideo­lo­gi. She­khovt­s­ov er klar på at det vil bli pro­ble­mer med høyre­eks­tre­me i tiden etter kri­gen også, og at sol­da­te­ne på fron­ten ikke er et unntak. 

– Ukrai­na har hel­ler ikke kapa­si­tet til å rein­te­gre­re sol­da­ter til et fre­de­lig sam­funn, sier han. 

Men han mener også at fre­den lig­ger for langt unna til at en kan spe­ku­le­re for mye i hva en kan ven­te i tiden etter kri­gen. Han pre­si­se­rer at på det­te tids­punk­tet er de høyre­eks­tre­me bare ett moment i Ukrai­nas lan­ge rek­ke med problemer.

Symbolet Majdan

Arve Han­sen mener også at det er pro­ble­ma­tisk med de høyre­eks­tre­mes stil­ling i Ukrai­na i dag.

I juli 2015 demonstrerte medlemmer av gruppen Høyre Sektor utenfor presidentadministrasjonen (foto: Håkon Benjaminsen).

I juli 2015 demon­strer­te med­lem­mer av grup­pen Høy­re Sek­tor uten­for pre­si­dent­ad­mi­ni­stra­sjo­nen (foto: Håkon Benjaminsen).

– Det er fort­satt vik­tig å kri­ti­se­re de ytter­lig­gå­en­de høyre­grup­pe­ne som kan bli far­li­ge nå som de er akti­ve i en krig og har våpen. Men revo­lu­sjo­nen jeg fors­ket på vil jeg si ikke kom fra dis­se men­nes­ke­ne. Det var en revo­lu­sjon dre­vet frem av 30 år med øko­no­misk mis­nøye og 22 år med poli­tisk frust­ra­sjon. Et sin­ne som igjen manet frem øns­ket om å kvit­te seg med det dys­funk­sjo­nel­le og kor­rup­te systemet.

– Jeg vet ikke om ukrai­ner­ne føler de har opp­nådd det de øns­ker ennå. Men jeg vil si at de eks­tre­me hen­del­se­ne vi har sett etter revo­lu­sjo­nen for­ster­ket Maj­dans sym­bols­ke ver­di, sier Hansen.

***

Merknad fra redaksjonen

Artik­kel­for­fat­te­ren, fri­lans­jour­na­list Harald Hoff, har de sis­te åre­ne vært på fle­re repor­ta­sje­tu­rer til Ukrai­na, og var også til ste­de mens revo­lu­sjo­nen pågikk i Kiev. Under dis­se repor­ta­sje­tu­re­ne har Arve Han­sen, som er inter­vju­et i den­ne artik­ke­len, vært Hoffs tolk og medhjelper.

TEMA

U

kraina

9 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

2 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. Had­de det ikke vært for bekjen­te som opp­lys­te meg had­de jeg nep­pe visst noe om den høyre­eks­tre­me delen av revo­lu­sjo­nen i Ukrai­na og vest­li­ge lands påvirk­ning. Og jeg leser rela­tivt mye i nors­ke aviser. Det utvis­te­li­ge fak­tum at Svo­bo­da har stor inn­fly­tel­se i regje­rin­gen har kna­pt vært adres­sert. Hvor­dan man da kan mene at medie­dek­nin­gen har vært man­gel­full frem­står som et mys­te­ri­um for meg.

  2. Arve Hansen says:

    Hei Peter. Under Euro­maj­dan had­de Svo­bo­da 37 av 450 seter i par­la­men­tet og var der­med det mins­te par­la­men­ta­ris­ke oppo­si­sjons­par­ti­et. Like­vel fikk parti­le­de­ren Tjahn­y­bok mer opp­merk­som­het av nors­ke medi­er enn de to and­re parti­le­der­ne Klytsj­ko og Jat­senjuk. Ved val­get etter revo­lu­sjo­nen fikk Svo­bo­da kun 6 seter — det er ikke vel­dig innflytelsesrikt.

til toppen