– Klart vi skal tulle med Mohammed

«Hold kjeft, blir det et nytt terrorangrep nå, så er det du som har skylda». Komiker Terje Sporsem har avfunnet seg med at han ikke kan tilfredsstille alle når humor møter religion.

Åle­sun­de­ren kom­mer tus­len­de over Torg­all­men­nin­gen med sitt vel­kjen­te smil. Kaf­fe til Ter­je Spor­sem, te til under­teg­ne­de. Vi sit­ter på Lil­le Ole Bull hvor han på nyåret skal hol­de sitt tred­je show. I 2007 lo vi av Mitt liv som Ter­je, i 2012 av Krig. Nå skal vi både le og lære av Reli­gion. Håper han.

– Dri­ver du gjøn med islam?

– Jeg føler ikke at jeg dri­ver gjøn med islam. Men islam er jo den sto­re ele­fan­ten i rom­met, ikke sant? Vel­dig man­ge er sånn: «Kan man tul­le med det her?», «kan det få kon­se­kven­ser?». Jeg tul­ler mye med islam, men jeg tul­ler ikke like mye med de and­re fem sto­re.

Han lener seg frem og trom­mer med fing­re­ne på bor­det. Ter­je og regis­sør Per-Olav Søren­sen dis­ku­ter­te len­ge om de også skul­le ta alle de «sma­le». – Men det blir så far out. Scien­to­lo­gi, for eksem­pel. Krigs­gu­den Xenu som plan­tet et men­nes­ke i vul­ka­nen for mil­lio­ner av år siden, det er så absurd at det er vans­ke­lig å lage vit­ser på det.

– Grunn­leg­ge­ren L. Ron Hub­bard var jo Sci-Fi-for­fat­ter. Jeg ser for meg at det var litt sånn: «Hvis jeg kom­mer på en syk idé, kan jeg få folk til å tro på det?», og plut­se­lig står Tom Crui­se der og bare «ah, this – this is for me!», sier Ter­je og ler.

Han mener det er vik­tig å tul­le med islam. Hvor­for? Folk er bekym­ret for­di få vet noe om reli­gio­nen, og nord­menn kla­rer ikke å skil­le mel­lom en mode­rat mus­lim og en sala­fist, eller en radi­kal kon­ser­va­tiv. – Før Oslo-pre­mie­ren invi­ter­te vi teo­lo­gisk fakul­tet til før­pre­miere. Enstem­mig blant de mus­lims­ke var respon­sen at ende­lig – noen som tul­ler med det – men med respekt.

Ter­je Spor­sem mener det er vik­tig å tul­le med islam. Foto: Thea Kris­tin H. Johan­nes­sen

– Om vi gjør det nok, vil folk etter hvert bli vant til det. I ste­det for å si «nå tar vi renna­fart og spar­ker opp den døra knall­hardt, klart vi skal tul­le med Moham­med på våre vest­li­ge pre­mis­ser», så prø­ver jeg hel­ler å dyt­te opp døra litt og litt.

Ter­je knip­ser karak­te­ris­tisk med fing­re­ne mens han for­kla­rer.

– La dem se at, vet du hva, det er ikke så far­lig. Jeg tul­ler med Moham­med, men også Dalai Lama, Bud­dha, Jesus og Moses. De er jo pro­fe­ter hele gjen­gen!

Musikk, suggererende lyder og tungetale

Hva tror du får folk til å tro?

– Jeg tror… Jeg skjøn­ner godt hvor­for det ble til. Folk lev­de i gjør­me uten medi­si­ner, og døde­lig­he­ten var enorm for tusen år siden. Tan­ken på at én dag, når jeg drar her­fra, kom­mer jeg til en bed­re plass – det hjel­per.

Om inter­vju­et
Inter­vju­et er opp­rin­ne­lig pub­li­sert i Bymag, en uav­hen­gig avis dre­vet av jour­na­lis­tikk­stu­den­te­ne ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen.

Ter­je slår ut med arme­ne. Reli­gion er også til for å ha reg­ler å leve etter. – Man får en slags kon­troll, sant. Folk sier jo «uten tro vil du mis­te det morals­ke kom­pas­set».

De man­ge nors­ke som har kon­ver­tert og dratt ned til IS, har gjort det av en grunn, tror Ter­je. En mang­len­de fars­fi­gur, pro­ble­mer med nar­ko­ti­ka, pro­ble­mer gene­relt i livet. Så har de blitt til­budt en løs­ning. – Det bur­de være en ordent­lig wake-up call for det nors­ke sam­fun­net. Vi har ikke appa­ra­tet til å pluk­ke opp utskud­de­ne. De som blir fan­get opp av dis­se pro­fe­tens Ummah-fol­ka sier at du føler deg som en bror, de tar vare på deg, gir deg det du tren­ger, og så vide­re.

Du blir dratt med, og ten­ker at det fel­les­ska­pet de har vil man gjer­ne bli en del av om man føler seg uten­for

– Jeg har vært på møte i pinse­me­nig­he­ten. Det er musikk, sug­ge­re­ren­de lyder, tunge­tale… Du blir dratt med, og ten­ker at det fel­les­ska­pet de har vil man gjer­ne bli en del av om man føler seg uten­for.

«Det­te (reli­gion, red.anm.) er en tema­tikk som er vel­dig vik­tig. Jeg har levd og åndet for reli­gion i to år nå, og kona begyn­ner å bli litt lei», sa Ter­je til Ves­ter­ålen Online i fjor.

– Jeg ser alt av fore­drag og fil­mer, og hun er sånn «kan vi ikke bare se noe Adam Sand­ler-drit i ste­det?». Det er klart at å lig­ge på sen­ga og lese Bibe­len ikke er den størs­te turn on’en når hun kom­mer inn og er helt «hee­eya, Ter­je», og jeg sier «åh, vent litt, skal bare bli fer­dig med Sal­me­nes bok!», sant…

Ter­je had­de en drøm om å bli tro­en­de. Beste­for­eld­re­ne var indre­mi­sjons­krist­ne – skik­ke­lig krist­ne. Hos dem ble han holdt bønn for og lest for fra Bibe­len blant bil­der av Jesus og eng­ler.

– Jeg hus­ker jeg prøv­de vel­dig å bli en del av det de had­de for å gle­de dem. Jeg opp­søk­te barne­kor, spei­der og alt som har et reli­giøst bak­tep­pe, men jeg fikk ald­ri den åpen­ba­rin­gen i det hele tatt. Jeg begyn­te stort sett bare å le. Jeg har ald­ri hatt et tom­rom som må fyl­les av en gud.

Ingen kompromisser med ytringsfriheten

Hvor går gren­sa mel­lom ytrings­fri­het, humor og reli­giøs sen­si­bi­li­tet?

Ter­je lener seg frem­over og fol­der hen­de­ne i en knytt­neve foran seg. Når man snak­ker om humor og reli­gion, skal man lik­som all­tid «spren­ge ei gren­se», sier han. Den­ne pro­blem­stil­lin­gen har de dis­ku­tert mye.

– Men etter jeg ble draps­tru­et selv, har ytrings­fri­he­ten vært eks­tremt vik­tig for meg. Det var ikke bare radi­ka­le isla­mis­ter, det var krist­ne nord­menn som send­te mel­din­ger og lik­som «hold kjeft, blir det et nytt ter­ror­an­grep nå, så er det du som har skyl­da».

Etter draps­trus­le­ne har ytrings­fri­het blitt et vik­tig tema for Spor­sem. Foto: Thea Kris­tin H. Johan­nes­sen

– Gode nord­menn mener vi bare skal bøye hodet vårt for tota­li­tæ­re ideo­lo­gi­er som sier «gjør som vi sier, eller så dre­per vi dere».

Han lener seg til­ba­ke og tar en liten pau­se.

– Vi må hus­ke at det er tusen­vis av nord­menn som har gitt livet for at vi skal kun­ne gjø­re akku­rat det­te. Tul­le med poli­tikk, lede­re og reli­gion, ha ytrings­fri­he­ten vi har. Det å gå på kom­pro­miss med det, det gjør jeg ikke. Det mener jeg er å spyt­te på gra­va til de som har gitt livet for vår ytrings­fri­het.

Som humo­rist må man tak­le man­ge for­skjel­li­ge menin­ger. Spe­si­elt der­som man beve­ger seg inn på et ømt tema som reli­gion, og por­tret­te­rer og spil­ler Moham­med på sce­nen.

I hvert fall om man lager en musikk­vi­deo om skjul­te homo­fi­le følel­ser for lede­ren av IS.

Som teaser til Reli­gion pub­li­ser­te Ter­je «My Bag­dad­dy» på YouT­ube, hvor IS-leder Abu Bakr al-Bag­h­da­di frem­stil­les som skap­ho­mo­fil mann. De to går blant annet på roman­tisk pik­nik­tur i par­ken, mater hver­and­re med sushi, slik­ker hver­and­res fing­re og flør­ter. Video­en tok av i utlan­det.

Drapstrusler og PST

Jeg had­de ald­ri blitt draps­trua før, det var vel­dig bisart

– Jeg våk­net til man­ge noti­fi­ka­sjo­ner, mel­din­ger og ube­svar­te anrop. The Inde­pen­dent had­de skre­vet sak. Det kom inn mel­din­ger som: «Lions of the Kali­fat, let’s go to Nor­way and find this fool», sant. Jeg had­de ald­ri blitt draps­trua før, det var vel­dig bisart.

Hvil­ke tan­ker gjør man seg da rundt egen sik­ker­het? Ter­je ris­ter svakt på hodet.

– Jeg er gans­ke lugn på det, alt­så. Jeg tar jo radi­ka­le isla­mis­ter ordent­lig, hen­ger dem ut som gans­ke til­bake­stå­en­de… De kan sik­kert bli sure, men…

Han smi­ler lurt og smel­ler til med kebab­norsk aksent.

– Jeg ten­ker du skal ha rime­lig lite på agen­da­en om du ten­ker «je ska ta han der je, skal­la komi­kern, han Ter­je Spor­sem!»

– Jeg bare sat­ser på at de har gjort såpass lite rese­arch at de tar feil og går etter han Dag­finn Lyng­bø i ste­det…

Ter­je tok ste­get og ring­te til Poli­ti­ets sik­ker­hets­tje­nes­te. I and­re enden var det som om noen had­de hatt et vedde­mål.

– Jeg sa: ja hei du, det er Ter­je Spor­sem, og de bare «ja, DER rin­ger du, ja». Vi snak­ket om alt fra hjem­me­sik­ker­het til ald­ri å åpne døren uten at du vet hvem det er. Det er en absurd følel­se å være komi­ker i 2017 og å måt­te for­hol­de seg til sånt.

Bur­de man da være modig for å dri­ve med sånn humor i dag? Nei, synes Ter­je – humor er sub­jek­tivt. Det noen synes er super­mor­somt, kan and­re synes er alt­for drøyt. Det­te er balanse­gan­gen han job­ber med hver gang.

– «Nå tul­ler du med Moses, at han stod og pra­ta med en bren­nen­de busk. For meg er det vik­tig, for jeg har en gang snak­ket med.. En bjørk, i Fyl­lings­da­len», ikke sant. Folk har også egne opp­le­vel­ser.

– Jeg har avfun­net meg med at jeg ikke kan til­freds­stil­le alle. Men de størs­te kri­ti­ker­ne er de som ald­ri har sett show­et. Etter at jeg gjes­tet Lind­mo og pra­tet om hvor man­ge Gud dre­per i Bibe­len, da bare… Det RANT inn med mel­din­ger. Det var mye hat­mail fra Sør­lan­det!, sier Ter­je. Han vrir seg i sofa­en og gli­ser stort.

Foto: Thea Kris­tin H. Johan­nes­sen

Tror du IS har humor?

Humor hand­ler jo om refe­ran­ser, for­kla­rer han. Det­te ler vi av i Nor­ge, eller i Ber­gen, eller i Oslo. Noe ler man vel også av i Raqqa? Han tar en slurk av kaf­fen og nik­ker.

– Jeg er over­be­vist om at de har mas­se humor. Sik­kert humor som er sii­i­inn­syykt drøy. Ter­je drar på ordet.

– Jeg tror at når… Når IS-folk møtes: «Åh, så du al-Bag­h­da­di i dag, eller? Hæ? SÅ du at den kjor­te­len bare had­de hengt seg opp i tru­sa, eller?». De må jo ha sånn hver­dags­hu­mor. Også noe sånt som «jeg sku hals­hug­ge en i dag vettu, også fikk jeg ikke til på førs­te for­søk! Haha!».

Et selvpålagt tabu

Det er vel vik­tig med humor, uan­sett hvor eller hvem man er?

– Alt­så, hva had­de vi vært uten humor? Vi har evnen til å le av situa­sjo­ner som er så jæv­la mør­ke. Det els­ker jeg ved men­nes­ket, vi evner å vri kji­pe situa­sjo­ner til noe som kan bli gøy for oss i etter­tid. Det er jo sånn at tra­ge­die + tid = humor, sant.

Ter­je har en hel bolk i show­et med Moham­med. Han åpner med «Moham­med er pro­fe­ten over alle pro­fe­ter i islam».

– Det blir stil­le i salen. Det er så dei­lig å kjen­ne på den halv­klei­ne stem­nin­gen. Da er det mor­somt å snak­ke om det på en måte som gjør at folk blir sånn «åh, jam­men, ja, det­te er jo kjempe­gøy».

Ja, for det er litt tabu det, å tul­le med sånt?

Ter­je nik­ker ivrig. Han flyt­ter seg ener­gisk rundt i sofa­en. For man­ge er det tabu å tul­le med reli­gion. Sær­lig islam, noe han mener er litt selv­på­lagt.

– I vår uvi­ten­het er vi redd at ingen mus­li­mer eier humor. Man­ge har en ster­ke­re tro enn den van­li­ge nord­mann, men vel­dig man­ge er gans­ke avslap­pa. Vi skal tør­re å tul­le med det så len­ge vi ikke spot­ter noen – det er de ikke så begeist­ret for.

Han synes også det egent­lig er gans­ke inklu­de­ren­de. 

– Det had­de nå vært kjempe­eks­klu­de­ren­de å ikke tul­le med islam! Jeg tar alle de seks sto­re av en grunn. Kan ikke vi bare være en gjeng, også tul­ler og ler vi med hver­and­re. Da blir vi alle «one big happy fami­ly».

TEMA

Y

tringsf
rihet

48 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen