Nyheter — fra bruk og kast til intelligent gjenbruk

Jeremy Evans forsøker å ta strukturert journalistikk et skritt videre med explaain.com. Kjernen i ideen er å lage journalistikk som skalerer med hver story som skrives, som ikke kaster gårsdagens nyheter for å starte med blanke ark hver dag, men som bygger en kunnskapsdatabase som stadig vokser.

Hvor­for er nyhe­ter et bruk-og-kast-pro­dukt, og hvor­dan kan vi sør­ge for at det ikke er det i frem­ti­den? Det­te er et aspekt ved Jere­my Evans’ pro­sjekt explaain.com som nylig ble pre­sen­tert i Ber­gen Jour­na­lism Lab. Explaain.com byg­ger på «struk­tu­rert jour­na­lis­tikk» for å gjen­bru­ke infor­ma­sjon i en nyhetsredaksjon. 

Evans, som både er tek­no­log og jour­na­list, pre­sen­ter­te først noen anta­gel­ser for pro­ble­met han øns­ker å løse: 

  • At dagens nyhe­ter er mor­gen­da­gens inn­pak­nings­pa­pir for fisk, er slø­sing med resurser.
  • Jour­na­lis­tikk kan deles inn i front-end og back-end. Back-end er infor­ma­sjons-inn­hen­ting, kil­de-hånd­te­ring, data-til­gang, fin­ne fak­ta, etc. Front-end er det jour­na­lis­ten leg­ger til: for­kla­rin­ger, for­enk­lin­ger, vink­lin­ger, kri­tikk, etc. I våre dager kan «alle» gjø­re back-end, og jour­na­lis­tik­ken må foku­se­re på front-end mens den sik­rer at back-end er top notch. Det­te kan i ytters­te kon­se­kvens bety at vi bur­de dele på back-ends for å hol­de den­ne så effek­tiv som mulig. 
  • Jour­na­lis­tikk er vik­tig. Poli­ti­ke­re bru­ker ufat­te­lig mye res­sur­ser på å fin­ne ut hva vi tror om ting. Og hvis vi tror ting feil­ak­tig, så til­pas­ser poli­ti­ke­re seg våre feil­ak­ti­ge opp­fat­nin­ger. Vi tren­ger bra infor­ma­sjon for å unn­gå dette. 
  • «Ever­green» jour­na­lis­tikk bør være et høy­ere mål. Det er en feil­ta­gel­se å ha så stort fokus på øye­blik­ket, på det nyes­te nye, det er mye mer for­nuf­tig å foku­se­re på tema­tik­ke­ne som eksemp­li­fi­se­res i det løpen­de nye, som oftest er mer ved­va­ren­de og går dypere. 
  • Det fin­nes en gyl­den mid­del­vei mel­lom kon­sis, objek­tiv og for­kla­ren­de jour­na­lis­tikk, som er just hva vi trenger.
    Antagelse: Det finnes en gylden mellomvei mellom konsis, objektiv og forklarende journalistikk, som er just hva vi trenger.

    Anta­gel­se: Det fin­nes en gyl­den mid­del­vei mel­lom kon­sis, objek­tiv og for­kla­ren­de jour­na­lis­tikk, som er just hva vi trenger.

  • Selv om vi alle er par­tis­ke på et eller annet nivå, så vil kilde­hen­vis­ning på et mer gra­nu­lært nivå gjø­re det­te mer syn­lig både for lese­re og jour­na­lis­ter, og der­med mer håndterbart.
  • Nyhe­ter kan atomiseres. 

Løs­nin­gen Evans luf­tet kan du se en proto­type av på explaain.com. Den er ikke fer­dig ennå, og er mer som en idé som ennå ikke har fun­net helt form. Ide­en er dog god, og vi har sett den før. Jeg har omtalt den som data­base-jour­na­lis­tikk (da for­men låner mye av sin funk­sjo­na­li­tet fra rela­sjo­nel­le data­ba­ser), men som også omta­les som struk­tu­rert journalistikk. 

Poen­get er å kom­me vekk fra en ver­den der en story er en gam­mel­dags tekst (som den­ne blogg­pos­ten), og å kom­me til at en story blir en rekom­bi­ne­ring av story­ens iboen­de bestand­de­ler. Men­nes­ker er per­son-objek­ter, ste­der er sted-objek­ter, osv, og når vi alle­re­de har mye infor­ma­sjon om man­ge både ste­der og men­nes­ker, tren­ger vi å skri­ve mini­malt om dis­se gang på gang. Og for hvert nye objekt, eller kunn­skaps-atom, så vokser orga­ni­sa­sjo­nens kol­lek­ti­ve kunn­skap og nye sto­ries tar kor­te­re tid. 

explaain

Her ser vi et eksem­pel på hvor­dan det­te kan se ut på explaain.com. Til venst­re under over­skrif­ten: «the gist» (sakens kjer­ne) er en tekst­lig bekri­vel­se av hva som har skjedd. Den er kom­pakt og inne­hol­der bare det vik­tigs­te. Nes­ten alle set­nin­ge­ne er klikk­ba­re for å vise mer infor­ma­sjon. Evans bru­ker lærings­kort (flash cards) som meta­for for alle atomis­ke fak­ta i sys­te­met sitt. Når jeg klik­ker på den førs­te set­nin­gen, får jeg opp infor­ma­sjon for lærings­kor­tet om «tv-debat­ten», ved å klik­ke vide­re på «gene­ral election» får jeg opp lærings­kor­tet for par­la­ments­val­get i 2010, som den­ne debat­ten fore­gikk i for­kant av. Noen tren­ger ikke all den­ne infor­ma­sjo­nen, mens and­re gjør det. På den­ne måten kan infor­ma­sjons­meng­den jus­te­res etter lese­rens behov. 

Den gra­fis­ke fram­stil­lin­gen vi vises her lik­ner mye på model­ler for hyper­tekst-jour­na­lis­tikk som var brenn­het på slut­ten av 90-tal­let (se for eksem­pel forsk­nin­gen til Mar­tin Enge­bret­sen), med den for­skjel­len at det­te ikke er ment som et navi­ga­sjons­lag, men en orga­ni­se­rings-form for en nyhets­platt­form helt fra data­base-ser­ver til slutt­bru­ker. Jour­na­lis­tikk-som-platt­form er et av måle­ne for Evans.

Vi ble vist and­re måter dis­se lærings­kor­te­ne kan rekom­bi­ne­res på, og med and­re visu­el­le pre­sen­ta­sjo­ner, for å for­tel­le jour­na­lis­tis­ke for­tel­lin­ger basert på uli­ke lærings­kort. Et vik­tig poeng med kor­te­ne er at de kan gjen­bru­kes mel­lom fle­re for­fat­te­re, og også end­res til uli­ke ver­sjo­ner for å ret­te opp vink­lin­ger. Hvem som er for­fat­te­ren av hvert kort vil all­tid kun­ne sees, slik at pub­li­kum og jour­na­lis­ter får inn­sikt i hvems for­mu­le­rin­ger som gjen­bru­kes. Kor­te­ne kan være beskri­vel­ser av per­soner, ste­der, osv, men også være data­sett, visu­ali­se­rin­ger, video­er, lyd­snut­ter, doku­men­ter, etc. And­re visu­el­le for­mer kan for eksem­pel være i form av lys­bilde­vis­nin­ger, tids­lin­jer, anno­te­rin­ger av kart, etc. Kor­te­ne skal lett kun­ne rekom­bi­ne­res og gjen­bru­kes. Fold.cm ble truk­ket fram i dis­ku­sjo­nen som en mulig frem­ti­dig inspirasjonskilde.

Ide­en om struk­tu­rert jour­na­lis­tikk, å ato­mi­se­re jour­na­lis­tis­ke pro­duk­ter for så å set­te dem sam­men igjen på en gjen­bruk­bar måte, har vi sett før. Politi­fact og eve­ryblock har vært brukt som eksemp­ler. Selv synes jeg Homici­de­W­atch D.C. er et fint eksem­pel: vi har en stor data­base over fak­ta (draps­sa­ker) og kan lett navi­ge­re den­ne på en måte som avslø­rer data­base-spør­rin­ger (homicidewatch.org/victims/race/black/ lis­ter ut saker der offe­ret er en afro­ame­ri­ka­ner). Det­te kan også gjen­bru­kes til å lage et kart, fin­ne tren­der over tid, gi inn­sikt i hva slags folk som blir involvert i draps­sa­ker, og også skri­ve mer tra­di­sjo­nel­le teks­ter, men som pep­res med bak­grunns­in­for­ma­sjon i form av len­ker til uli­ke utsnitt av data­ba­sen (se eksem­pel). Mer data i data­ba­sen gir desto fle­re utsnitt, vink­ler, sik­ker­het i sta­tis­tis­ke ana­ly­ser, sjan­ser til å påpe­ke når vi snak­ker om eks­tra­or­di­næ­re til­fel­ler, belegg for argu­men­ter osv.

Når begynner din avis eller din redaksjon med strukturert journalistikk? 

Evans’ pro­sjekt star­ter mel­lom to sto­ler. Det har helt klart poten­si­el­le kom­mer­si­el­le mulig­he­ter for den­ne typen sys­te­mer, og tyde­li­ge jour­na­lis­tis­ke mulig­he­ter. Det er bare ikke så lett å få dis­se til å beg­ge spil­le ut på sam­me tid, og om explaain blir en soft­ware som redak­sjo­ner kan kjø­pe, eller som et crowds­ourcings-verk­tøy online, eller som en ny pro­du­se­ren­de jour­na­lis­tisk aktør, er frem­de­les uklart. 

Det som der­imot synes gans­ke tyde­lig, er at selve ide­en explaain byg­ger på, en jour­na­lis­tikk som blir bed­re, stør­re, ster­ke­re jo mer den pub­li­se­rer, ide­en som struk­tu­rert jour­na­lis­tikk eller data­base­jour­na­lis­tikk, er alt­for god til at den for­blir et kon­sept for ned­lag­te star­tup-bedrif­ter. Om explaain.com er aktø­ren som knek­ker nøt­ta, og fin­ner den ret­te model­len for hvor­dan den­ne ide­en kan få et pub­li­kum og en bedrifts­kul­tur rundt seg, gjen­står å se. I mel­lom­ti­den får vi bare vri hjer­ne­ne våre etter måter det­te lar seg gjø­re på, for tiden når aviser ikke len­ger er mor­gen­da­gens inn­pak­nings­pa­pir for fisk kom­mer sna­re­re enn vi har trodd. La oss håpe ide­en om struk­tu­rert jour­na­lis­tikk kan sik­re at jour­na­lis­tik­kens kort­tids­min­ne over­tas av et redak­sjo­nelt kol­lek­tivt min­ne før vi alle tren­ger et lærings­kort for å slå opp hva papir­avis er. 

TEMA

J

ournali
stikk

117 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen