Åpne data: fra nerdetema til valgvinner

7. desem­ber pre­sen­terte statsmin­is­ter Gor­don Brown den britiske reg­jerin­gens nye plan for reform av offentlig sek­tor under tit­te­len “Smarter gov­ern­ment”. Både i Browns tale og han­dlings­pla­nen legges det stor vekt på fri­givelse av offentlig sek­tors datasett. Reg­jerin­gen lover en “radikal åpn­ing” av datak­ilder og en “sterk sats­ing på mer transparens”. 

En egen liste med prin­sip­per for offentlig sek­tors hånd­ter­ing av data ble pre­sen­tert. Her loves det blant annet at offentlige data skal pub­lis­eres i maskin­les­bar form, tilret­te­lagt for videre­bruk. Det skal bli lett å finne fram til datasett ved å gå til ett sen­tralt nettst­ed som skal hete www.data.gov.uk (det er ikke lansert ennå). Data skal offentlig­gjøres med en lisens som leg­ger til rette for videre­bruk, også kom­mer­siell. Her er den britiske reg­jerin­gens prin­sip­per for offentlige data:

• Pub­lic data will be pub­lished in reusable, machine-read­able form
• Pub­lic data will be avail­able and easy to find through a sin­gle easy to use online access point
• Pub­lic data will be pub­lished using open stan­dards and fol­low­ing the rec­om­men­da­tions of the World Wide Web Consortium
• Any ‘raw’ dataset will be rep­re­sent­ed in linked data form
• More pub­lic data will be released under an open licence which enables free reuse, includ­ing com­mer­cial reuse
• Data under­ly­ing the Gov­ern­men­t’s own web­sites will be pub­lished in reusable form for oth­ers to use
• Per­son­al, clas­si­fied, com­mer­cial­ly sen­si­tive and third-par­ty data will con­tin­ue to be protected.

Den høye pro­filen Browns reg­jer­ing gir offentlig sek­tors data — “open data” — henger til dels sam­men med den spe­sielle poli­tiske situ­asjo­nen i Storbri­tan­nia. Etter skan­dalen med par­la­mentsrep­re­sen­tantenes frynsegoder er økt åpen­het et poli­tisk tema som engas­jer­er sterkt. Dessuten er britene særlig hardt ram­met av finan­skrisen og må snu alle stein­er for å redusere statens utgifter. Likev­el er vek­t­leg­gin­gen av data-fri­givelse opp­sik­tsvekkende og en indikasjon på hvor­dan dette temaet har rykket oppover på den poli­tiske dag­sor­de­nen og blitt inter­es­sant for langt større grup­per enn den begrensede kret­sen som har forsøkt å skape debatt om det de siste årene.

Allerede før Brown gjorde offentlige data til en kamp­sak (og utnevnte Sir Tim Bern­ers-Lee til front­fig­ur for satsin­gen), hadde britiske ini­tia­tiv­er på fel­tet vakt opp­merk­somhet inter­nasjon­alt. Til dels kan dette skyldes at språket gjør dem let­tere for omver­de­nen å snappe opp enn for eksem­pel ned­er­landske eksem­pler. Det britiske sivil­sam­fun­net har stått for flere av de inter­es­sante ini­tia­tivene. TheyWorkForYou.com, en data­base med infor­masjon om blant annet folke­val­gtes stem­me­givn­ing, dri­ves av mySo­ci­ety, der en friv­il­lig organ­isas­jon står bak.

Britiske medi­er har også ful­gt opp. The Guardian har i lengre tid drevet kam­pan­jen “Free our data”, og har i senere tid ful­gt opp med stadig flere eksem­pler på kreativ jour­nal­is­tisk utnyt­telse av datak­ilder. Disse sam­les og pub­lis­eres fortløpende på en egen blogg på avisens nettst­ed, Dat­a­blog, med den for­p­lik­tende under­tit­te­len “Facts are sacred”.

Men det er ikke bare på de britiske øyer at det skjer ting med temaet offentlig sek­tors data.

USA: Obamas åpenhetsideologi

Barack Oba­mas reg­jer­ing har gjort mer åpen­het i offentlig for­valt­ning til en pri­or­itert sats­ing gjen­nom sitt Open Gov­ern­ment Ini­tia­tive. Åpn­ing av offentlig sek­tors datak­ilder er et av de vik­tig­ste virkemidlene.

Nettst­edet data.gov ble lansert i mai 2009 for å gjøre flere datak­ilder tilgjen­gelig (og der har selvsagt den britiske reg­jerin­gen “stjålet” navnet til sin sats­ing). I til­legg til “råda­ta” i ulike for­mater kan inter­esserte her finne en kat­a­log over rap­porter og analyser av dataset­tene, og det er en egen over­sikt over geo­da­ta. Antall datak­ilder var begrenset i beg­yn­nelsen, men nye blir kon­tin­uerlig føyd til.

Flere andre nettst­ed­er med anven­delse av offentlige datak­ilder ble også lansert. Recovery.gov gir over­sikt over penge­bruken i de offentlige red­ningspakkene under finan­skrisen, mens usaspending.gov skal gi pub­likum bedre over­sikt over hvor­dan skat­te­be­talernes midler brukes generelt (se Nick Diakopou­los’ artikkel om åpne data i USA).

Nå i desem­ber ful­gte reg­jerin­gen opp med et eget direk­tiv der offentlige virk­somheter instrueres til å opp­fylle en rekke nye krav til trans­parens. Om datak­ilder het­er det at hver virk­somhet innen 45 dager skal finne fram til og pub­lis­ere minst tre datasett av “høy ver­di” på net­tet, i et åpent for­mat, og reg­istrere dataset­tene på data.gov (hva som utgjør “høy ver­di” defineres også nærmere i direk­tivet). Dataset­tene kan ikke ha vært tilgjen­gelige på nett før. Slik pre­sen­terte Oba­mas IT-poli­tiske sje­fer direktivet:

Også i USA finnes etter hvert mange eksem­pler på både mediers og organ­isas­jon­ers videre­bruk av data. Sun­light-stif­telsen, som arbei­der for mer åpen­het i amerikan­sk poli­tikk og for­valt­ning, har startet tankesmien Sun­light Labs. Her dri­ver man kam­pan­jer for fri­givelse av flere datak­ilder og ønsker å vise fram hvor­dan data kan videre­brukes til sam­fun­nets beste. Idekonkur­ransen “Apps for Amer­i­ca” ble avholdt to ganger i 2009, og sik­ter mot å få fram kreative eksem­pler på nyt­tig videre­bruk av data.

Det er mange eksem­pler på jour­nal­is­tisk videre­bruk av data. Every­Block er kan­skje det mest kjente eksem­plet; mer tradis­jonell er ProP­ub­li­cas over­sikt over penge­bruken i de offentlige stim­u­ler­ingspakkene. Her har jour­nal­is­ter arbei­det videre med data reg­jerin­gen allerede har pub­lis­ert, for å skape mer over­sik­tlige og detal­jerte framstillinger.

Nederland: Bruksanvisning for offentlige virksomheter

Grunn­leggende kom­petanse­byg­ging og kunnskaps­del­ing er nød­vendig for å komme videre i arbei­det med fri­givelse av offentlig sek­tors data, kon­klud­er­er kon­sulen­tene Ton Zijl­stra og James Burke. I første halvdel av 2009 gjen­nom­førte de et pros­jekt for det ned­er­landske innen­riks­de­parte­mentet, der målet var å fly­tte temaet høyere opp i bevis­s­theten hos medar­bei­dere i offentlig forvaltning.

Zijl­stra og Burke endte opp med å utar­bei­de en net­tbasert man­u­al eller bruk­san­vis­ning for offentlig ansat­te. Den er tilgjen­gelig (på ned­er­land­sk) på nettst­edet vrijedata.nl. I dette opp­slagsver­ket kan man finne gjen­nom­ganger av prak­tiske spørsmål — tek­nol­o­giske, juridiske, organ­isatoriske — som må besvares før data kan frigis. Pros­essen er også visu­alis­ert i en plakat som vi har nevnt her på bloggen før. Videre ble det oppret­tet en wiki der tilgjen­gelige datak­ilder listes opp.

I det ned­er­landske pros­jek­tet legges det stor vekt på nettverks­byg­ging mel­lom medar­bei­dere i ulike del­er av offentlig sek­tor. De som er opp­tatt av spørsmålet er foreløpig få og isol­erte, så det er vik­tig å gjøre dem opp­merk­som på hveran­dre og legge til rette for kunnskaps­del­ing, framhold­er Zijlstra:

[S]trenghtening the net­work and cre­at­ing the con­di­tions for form­ing a com­mu­ni­ty of prac­tice around those inter­est­ed in open­ing up gov­ern­ment data (civ­il ser­vants, cit­i­zens, orga­ni­za­tions alike) is an impor­tant aspect of bring­ing prac­tice in line with the law, and mak­ing sure it becomes inte­grat­ed in the cul­tur­al fab­ric of our gov­ern­ment organisations.

De ned­er­landske erfarin­gene er utvil­somt rel­e­vante for miljøer som arbei­der med de samme spørsmå­lene i andre land. Zijl­stra og Burke har tatt kon­sekvensen av dette og startet nettst­edet Our Data, som skal sam­le erfaringer og gode eksem­pler fra hele Europa.

Danmark: Samarbeid om datakilder

IT- og Telestyrelsen i Dan­mark har satt i gang flere ini­tia­tiv­er for å sette søkel­y­set på poten­sialet i videre­bruk av offentlige data. Ini­tia­tivene er sam­let på por­tal­en digitalisér.dk, og inklud­er­er en kat­a­log over datak­ilder. I samar­beid med kon­sulentsel­skapet Devoteam sam­let IT- og Telestyrelsen infor­masjon om 900 datak­ilder, som var tilgjen­gelig da kat­a­lo­gen ble lansert i sep­tem­ber 2009. Over­sik­ten skal opp­dateres fortløpende, og det er åpnet for at alle inter­esserte kan føye til datak­ilder, ikke bare virk­somhetene selv.

For å skape mer opp­merk­somhet om utnyt­telse av offentlige data i nye sam­men­henger, utlyste IT- og Telestyrelsen høsten 2009 idekonkur­ransen “Offentlige Data I Spil”. Vin­nerne får økonomisk støtte til å videreutvikle sine ideer til videre­bruk av offentlig sek­tors data.

Blant inter­es­sante eksem­pler på videre­bruk av data i Dan­mark er nettst­edet “Hvem stem­mer hvad”. Her sam­les det inn voter­ings­da­ta fra Folketinget og infor­masjon om medieom­tale, som så kobles sam­men med biografisk infor­masjon om den enkelte rep­re­sen­tant. Slik kan vel­gerne få bedre over­sikt over rep­re­sen­tan­tens innsats.

Selv et slikt raskt sveip over noen ten­denser i andre land vis­er umid­del­bart at mange av de samme prob­lem­still­in­gene er gjen­gan­gere i debat­ter og ini­tia­tiv­er. Det dreier seg om å skaffe over­sikt over datak­ilder og øke bevis­s­theten om temaet. Foreløpig er amerikan­erne og britene langt framme, men det gjen­står å se hvor­dan det skal gå når Oba­mas direk­tiv­er og Browns plan­er skal virke­lig­gjøres — med svært ambisiøse tidsfrister.