Fakta og makta

Bergens Tidendes "Faktasjekk": Kan aktverdig maktkritikk slå over i petimeter-dyrking av fakta?

«Er det sant at BTs Fakta­sjekk bare dri­ver med flise­spik­ke­ri,» spur­te humor­blog­gen 5080 Medie­hu­set med godt omdøm­me (Sjekk den, og få en fak­tisk lat­ter!). De medie­kri­tis­ke moro­men­ne­ne ral­je­rer så med feno­me­net Fakta­sjekk med å leg­ge fem artik­ler under lupen. Kon­klu­sjo­nen blir at faktasjekk.no ikke bare dri­ver med flise­spik­ke­ri, siden én artik­kel ikke var flise­spik­ke­ri og én var helt på gren­sen. Påstan­den om bare flise­spik­ke­ri var alt­så feil.

Spøk til side. Fakta­sjekk er en jour­na­lis­tisk opp­ga­ve verdt nav­net. Fakta­sjekk er en akt­ver­dig del av jour­na­lis­tik­kens sam­funns­opp­drag. Fakta­sjekk bør bedri­ves hele året, og er en så selv­sagt del av jour­na­lis­tik­ken at det nes­ten er litt rart å løf­te det frem under egen vig­nett. Fakta­sjekk får åpen­bart poli­ti­ke­re til å skjer­pe sitt pre­si­sjons­nivå. Pro­sjek­tet har noe å si oss — ikke bare om poli­tik­ken, men også om jour­na­lis­tik­ken.

Desto ster­ke­re press jour­na­lis­tik­ken utset­tes for, desto mer skjer­pes begrun­nel­ses­kra­ve­ne. Spørs­må­let her blir da: Hvor­dan møtes begrun­nel­ses­kra­ve­ne i en valg­kamp­set­ting? Hvor­dan for­hol­der jour­na­lis­ter og redak­tø­rer seg — ideo­lo­gisk og prak­tisk — til krav om å legi­ti­me­re sin pro­fe­sjo­nel­le virk­som­het? Hvor­dan sel­ges jour­na­lis­tikk som makt­kri­tikk? Fakta­sjekk kan være ett eksem­pel.

Det var i valg­kam­pen 2009 at Ber­gens Tiden­de lan­ser­te faktasjekk.no, del­vis etter ame­ri­kansk møns­ter og inspi­rert av Dag­bla­dets «fakta­sjekk» fra val­get i 2005. To jour­na­lis­ter ble satt på opp­ga­ven med å etter­gå fakta­på­stan­der fra poli­ti­ke­re. De gjor­de det så godt at de fikk diplom for inn­sat­sen av Stif­tel­sen for en Kri­tisk og Under­sø­ken­de Pres­se (SKUP).

BT mar­keds­før­te sin fakta­sjekk med spørs­mål som dis­se: Kan du sto­le på poli­ti­ker­ne? Har poli­ti­ker­ne sine ord i behold? Eller fører de deg bak lyset? Og fakta­sjek­ker­ne vil ha deg med på laget. «Hjelp oss med å gå poli­ti­ker­nes påstan­der etter i søm­me­ne».

«Fakta­sjek­ken berø­rer kjer­nen i den poli­tis­ke jour­na­lis­tik­ken,» skrev BTs sjef­re­dak­tør. Til­ta­ket er lett å sel­ge som helt nød­ven­dig makt­kri­tikk. Begrun­nel­ser hand­ler gjer­ne om beho­vet for å måle opp avstan­den mel­lom poli­ti­ke­res liv og lære. Den jour­na­lis­tis­ke egen­pro­fi­le­ring er et selv­sagt bipro­dukt.

Feno­me­net fakta­sjekk er inter­es­sant. Det peker ut over seg selv og kan ses i føl­gen­de lys: Moder­ne jour­na­lis­tikk utgjør et sær­egent kunn­skaps­pro­du­se­ren­de sys­tem. Hva pre­ger det­te eks­pert­sys­te­mets begrep om poli­tikk? Hvil­ken til­gang gir det til en kri­tisk for­stå­el­se av poli­tikk? Hvor­dan kan til­ta­ket «fakta­sjekk» for­stås i spen­nings­fel­tet mel­lom jour­na­lis­tisk pro­fe­sjo­na­li­se­ring og pro­fi­le­ring — mel­lom en genuin jour­na­lis­tisk moti­va­sjon og medie­nes egne pro­fi­le­rings­be­hov? Hvor­dan vir­ker det sam­men med and­re trekk ved råden­de poli­tisk jour­na­lis­tikk? Og hvor­dan for­hol­der det seg til den nyvun­ne inter­es­sen for pub­li­kums- og bru­ker­med­virk­ning i jour­na­lis­tik­ken?

«Fak­ta­fo­ku­se­rin­ga ser ut til å ha vir­ka opp­dra­gan­de. Lesa­ra­ne har i stør­re grad etter­spurt kjel­der for påstan­dar,» kon­klu­der­te BTs sam­funns­re­dak­tør i 2009. Hun vis­te også til et eksem­pel på kri­tikk av en fak­ta­fik­se­ring. En KrF-poli­ti­ker had­de hev­det at ett av fem barn vokser opp i utryg­ge hjem. BT spo­ret tal­let til­ba­ke til Røde Kors, som ikke kun­ne rede­gjø­re for kil­den. Karak­te­ren «På tynn is» ble føl­ge­lig tatt i bruk. En leser rea­ger­te: «Var det gøy å leke detek­tiv? Var det given­de å rive ned et meget vik­tig fokus­om­rå­de for to orga­ni­sa­sjo­ner (en poli­tisk og en fri­vil­lig) som fak­tisk prø­ver å gjø­re en for­skjell?»

Fak­ta er hel­lig. Det er en jour­na­lis­tisk tros­set­ning. Men en peti­me­ter-dyr­king av fak­ta kan også resul­te­re i en vel revi­sor­ak­tig til­nær­ming til poli­tikk. Vil vi ha poli­ti­ke­re som har sitt på det tør­re, men som ikke mak­ter å ten­ne en gnist? Vil vi ha poli­ti­ke­re som ald­ri tar for hardt i, for­di de er liv­red­de for å bli tatt i fakta­feil? Bør vi ikke være på vakt mot nøy­ak­tig­het på vill­spor?

BT åpnet i lokal­valg­kam­pen 2011 fakta­sjek­kings­bal­let med opp­sla­get «Feil, Erna». Bak­grun­nen var en påstand om at 70–80 liv kun­ne vært red­det med midt­de­le­re og fler­felts­vei­er. Fakta­sjek­ker­nes arbeid ga føl­gen­de resul­tat: «Den nær­me­re gjen­nom­gan­gen viser at Høy­res for­slag kan red­de anslags­vis 28 liv og gi 65 fær­re hardt skad­de. Påstan­den er feil.»

I lan­se­rin­gen av faktasjekk.no ved inn­gan­gen til fjor­årets valg­kamp had­de BT inter­vju­et en poli­ti­ker, en redak­tør og en fors­ker. Alle syn­tes til­ta­ket var en fin ting, redak­tø­ren sågar at det var en glim­ren­de jour­na­lis­tisk idé. «Lov­pri­ser fakta­sjekk,» var tit­te­len. Tok BT for hardt i? Eller blir dom­men «del­vis sant»?

En tid­li­ge­re ver­sjon av artik­ke­len ble pub­li­sert i Ber­gens Tiden­de, 11. sep­tem­ber 2011.

TEMA

J

ournali
stikk

117 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen