Teknologirådet arrangerte i går et møte med fornyingsminister Rigmor Aasrud, der interesserte kunne stille spørsmål til statsråden som har ansvaret for regjeringens IT-politikk. Jeg var ikke til stede, men via Teknologirådets eget live-blogg-referat får vi likevel innblikk i hva Aasrud sa — og her er det selvsagt spesielt interessant å høre om hennes holdninger til frigivelse av offentlig sektors data. Med litt velvilje kan uttalelsene tolkes som at spørsmålet har krøpet noe høyere opp på dagsordenen i det siste. Aasrud slår fast hovedprinsippet om at data skal kunne viderebrukes kostnadsfritt, og åpner for å bruke lov og forskrift for å få motvillige etater til å gjøre sine datakilder tilgjengelig.
Her er fra den delen av referatet som omhandler offentlige data (minimalt redigert):
“Teknologirådet: Neste utfordrer er August Flatby fra Shortcut AS. De har blant annet laget Trafikanten for iPhone som Tore Tennøe bruker nesten daglig. Har Shortcut noen smarte tips til raskeste vei til suksess for IT-ministeren?
Spørsmål fra August Zaitzow Flatby, daglig leder i Shortcut AS: Vi ønsker at det offentlige satser på fri og ulisensiert tilgang til offentlige data. Vi mener at ubegrenset tilgang til offentlige data vil utløse verdier som i dag ligger innelåst i forskjellige fagsystemer. For IKT-næringen vil det være kritisk at offentliggjort data skal kunne utnyttes kommersielt. Offentlige data må være umodifiserte. Rådata. Skal være i maskinlesbar form. Virksomhetene skal kunne skrive programmene som bidrar til verdiskapningen. Ofte når man offentliggjør data legges det begrensninger på bruker. Trafikanten lar ikke noen bruke datastrømmen i kommersiell øyemed. Det bør ikke være slike restriksjoner på dataene. Gründerbedrifter bør få tjene penger på slike data.
Aasrud: Vi mener at slike data bør være gratis. I noen tilfeller må man se på prising. I hovedprinsipp skal man kunne viderebruke data.
Tennøe [Teknologirådets direktør]: Skal man kunne tjene penger på det man får gratis?
Aasrud: Ja, og det går også i dag, men jeg må se nærmere på pengestrømmene. Det finnes mye data i dag som er tilgjengelig, men det er ikke så lett å finne fram. Det er også mye data som det offentlige etter hvert kan digitalisere som det kan være åndsverksproblematikk knyttet til. Her er det viktig å jobbe med lovgivningen. Grunndata fra det offentlige er det lettere å finne løsninger på.
Tennøe: Mange etater vil gjerne ha kontroll på data selv. Vil du bruke pisk og gulrot?
Aasrud: Det kan man ordne med lover og forskrift. Kan også være aktuelt med idekonkurranse for å få innspill til hvordan man kan bruke offentlige data til nye tjenester.
Flatby: Hva med å bruke det i undervisninssammenheng for å skape entusiasme for statistikk og databehandling? Mye morsommere å jobbe med reelle data.
Aasrud: Dersom vi lager en portal regner jeg med at skoleverket og universiteter og høyskoler vil bruke det. Har ellers ikke tenkt så nøye på dette.”
Vi (Shortcut) ønsker å gjøre et poeng av at offentlige data virkelig skal kunne utnyttes kommersielt. Vivek Kundra, hjernen bak USAs data.gov, legger vekt på nettopp dette; at fri tilgang til og ulisensiert bruk av offentlig data skal fungere som grobunn for gründerbedrifter som klarer å tjene penger på bruk av rådataene. Det kan dreie seg om mash-ups, analyse og foredling av offentlig data fra ustrukturert rådata til pur informasjon. Alt dette er ren verdiskapning og bør kunne skje ubelemret av lisenser som forsøker å demme opp for kommersiell bruk, som det vi f.eks. ser på datagrunnlaget fra Trafikanten (http://labs.trafikanten.no/lisens.php)