Bedre datafangst for fiskerijournalister

Slik kan data fra fiskerisektoren komme journalistikken bedre til nytte enn i dag.

Fiskeri­sek­to­ren er Nor­ges tred­je størs­te eks­port­næ­ring. Fiske­ri og hav­bruk sys­sel­set­ter over 15.000 per­soner direk­te og pro­du­se­rer sto­re ver­di­er ved utnyt­tel­se av en natur­res­surs. Dis­se fak­ta­ene til­si­er at det er stort behov for kri­tisk jour­na­lis­tikk om sek­to­ren. Fiske­ri og hav­bruk gene­re­rer sto­re meng­der data som er inter­es­sant som kilde­grunn­lag for jour­na­lis­tikk (her er et utvalg data­kil­der). Data­jour­na­lis­tikk om fiske­ri bør ha stort poten­si­al.

På fore­spør­sel fra Fiskeri­di­rek­to­ra­tet har jeg gjort en kart­leg­ging av jour­na­lis­ters syns­punk­ter på direk­to­ra­tets hånd­te­ring av sine data­kil­der i dag. Resul­ta­tet er en liten rap­port som gjen­gis i sin hel­het her.


***

Journalisters tilbakemeldinger om Fiskeridirektoratets datakilder

En ufor­mell kart­leg­ging i jour­na­lis­tis­ke mil­jø­er av syns­punk­ter på Fiskeri­di­rek­to­ra­tets (Fiskeri­dir) data­kil­der og hvor­dan dis­se til­gjenge­lig­gjø­res i dag.

Jour­na­lis­ter som arbei­der med fiskeri­spørs­mål i fag- og dags­pres­se er spurt om hva de mener om dagens prak­sis og bedt om å kom­me med for­slag til for­bed­rin­ger. Hoved­sa­ke­lig ble åpne spørs­mål stilt, for å fan­ge inn flest mulig uli­ke til­bake­mel­din­ger.

Sam­ta­ler er gjen­nom­ført med journalister/redaktører i: Fiskeri­b­la­det Fiska­ren, Kyst.no, Norsk Fiskeri­næ­ring, Intra­fish, Sunn­mørs­pos­ten, Ber­gens Tiden­de.

Sam­ta­le­ne har fun­net sted i peri­oden sep­tem­ber-novem­ber 2010. Iste­den­for å site­re fra hver enkelt sam­ta­le har jeg fun­net det mest hen­sikts­mes­sig å sam­men­fat­te svar og inn­spill, siden dis­se til dels over­lap­per.

Utgangs­punk­tet for arbei­det var et øns­ke fra Fiskeri­di­rek­to­ra­tet om inn­spill eta­ten kan bru­ke i arbei­det med å gjø­re fle­re data­kil­der til­gjen­ge­lig for videre­bruk.

Selv om jeg fram­he­ver kri­tikk og for­bed­rings­øns­ker, skal det også nev­nes at fle­re av jour­na­lis­te­ne rap­por­te­rer om gode erfa­rin­ger med Fiskeri­dir. De fles­te fram­he­ver at til­bu­det av data­kil­der og sta­ti­stikk er kraf­tig for­bed­ret de sis­te åre­ne.

I det føl­gen­de fram­he­ves tre hoved­punk­ter i til­bake­mel­din­ge­ne. I til­legg refe­re­res kort de øvri­ge inn­spil­le­ne jour­na­lis­te­ne kom med. Det hele avrun­des med noen betrakt­nin­ger om det jour­na­lis­tis­ke poten­sia­let i fiskeri­data som står for for­fat­te­rens egen reg­ning.

Tre hovedpunkter

1. Ras­ke­re opp­da­te­ring øns­kes
Til­bake­mel­din­ge­ne tyder, ikke over­ras­ken­de, på at jour­na­lis­te­ne bru­ker Fiskeri­d­irs data­kil­der ulikt, blant annet avhen­gig av om de job­ber i fagpresse/nisjemedier eller i de bredt ori­en­ter­te medie­ne. Men en hyp­pig til­bake­mel­ding på tvers av medie­type er et øns­ke om hur­ti­ge­re opp­da­te­ring av data­kil­der og sta­ti­stikk.

Fle­re nev­ner at pub­li­se­rin­gen av øko­no­misk sta­ti­stikk lig­ger for langt på etter­skudd. Det er for sent når lønn­som­hets­un­der­sø­kel­sen for 2009 kom­mer langt utpå høs­ten, fram­hol­des det. Den jour­na­lis­tis­ke ver­di­en had­de vært stør­re hvis dis­se data­ene kom før.

For enkel­te typer data kan det være vans­ke­lig å vite hvor opp­da­ter­te de er. Et eksem­pel som nev­nes er eier­skif­ter i opp­dretts­næ­rin­gen, hvor enkel­te mener at Fiskeri­d­irs data er dår­lig opp­da­tert. Infor­ma­sjon om spe­si­fik­ke eier­skif­ter eller mønst­re i dis­se kan ha stor nyhets­ver­di, så sen opp­da­te­ring for­rin­ger nyt­ten av dis­se data­ene.

Fangst­data er en annen kil­de hvor fle­re (sær­lig fra nisje­me­die­ne) nev­ner øns­ke om hyp­pi­ge­re opp­da­te­ring. Mer om den­ne data­kil­den i eget punkt.

Røm­nings­sta­ti­stikk for opp­dretts­næ­rin­gen er det noe uenig­het om: Mens noen opp­fat­ter dis­se data­ene som godt opp­da­tert, mener and­re at de ikke er det.

2. Rådata og til­rette­lag­te data
De som arbei­der for fri­gi­vel­se av offent­lig sek­tors data går som regel inn for at offent­li­ge etater/virksomheter som et førs­te skritt gjør mest mulig av sine rådata til­gjen­ge­lig. Der­et­ter kan en vur­de­re å lage egne pub­li­kums­ret­te­de tje­nes­ter. Tan­ken er at eks­ter­ne aktø­rer kan videre­bru­ke råda­ta­ene til å lage (verdi­øken­de) tje­nes­ter som dek­ker det sam­me beho­vet — og kan­skje også behov virk­som­he­ten selv ikke har mulig­het til å se eller dek­ke.

Det var ikke så man­ge av jour­na­lis­te­ne som tok direk­te stil­ling til det­te prin­si­pi­el­le spørs­må­let. De fles­te er hoved­sa­ke­lig involvert i dag­lig nyhets­ar­beid og ikke tje­nes­te- eller appli­ka­sjons­ut­vik­ling. Like­vel gikk noen til­bake­mel­din­ger nett­opp på øns­ket om mer “auto­ma­ti­sert” til­gang til rådata. Et eksem­pel kan nev­nes spe­si­elt. Fiskeri­b­la­det Fiska­ren til­byr på sine nett­si­der et fangst­søk der bru­ke­ren kan “fin­ne hvem som fisker mest av de uli­ke fiske­sla­ge­ne”. Tje­nes­ten er basert på data fra Fiskeri­d­irs far­tøy­re­gis­ter. Jour­na­lis­ten som opp­da­te­rer tje­nes­ten må gjen­nom en tid­kre­ven­de pro­sess hvor han ukent­lig først lis­ter ut html-tabel­ler fra Fiskeri­d­irs sider, der­et­ter importerer/konverterer dis­se til et Excel regne­ark, bear­bei­der data­ene der, og så opp­da­te­rer fangst­søk-tje­nes­ten. Jour­na­lis­ten had­de vært i kon­takt med Fiskeri­dir for å få til en mer hen­sikts­mes­sig ord­ning, men uten resul­tat. En løs­ning som vir­ker åpen­bar er at Fiskeri­dir som et mini­mum gjør råda­ta­ene til­gjen­ge­lig i regne­ark­for­mat. Enda mer hen­sikts­mes­sig — for beg­ge par­ter — vil­le det være om Fiskeri­dir laget et pro­gram­me­rings­grense­snitt (API) der inter­es­ser­te bru­ke­re kan set­te opp auto­ma­tisk uthen­ting av data.

And­re had­de øns­ker om bed­re til­rette­lagt søk- og data­pre­sen­ta­sjon enn i dag. Et eksem­pel som gjel­der akva­kul­tur­re­gis­te­ret: Hvis en øns­ker å kart­leg­ge f.eks. alle kon­se­sjo­ne­ne og loka­li­te­te­ne et opp­dretts­kon­sern har, totalt eller i et spe­si­fikt fyl­ke, er det kan­skje mulig å få til med dagens regis­ter, men det kre­ver en god del eget pirke­ar­beid. Iste­den bur­de det være mulig å lis­te ut den­ne infor­ma­sjo­nen for­delt på kon­sern direk­te.

3. Fangst­data: For lang­somt, for frag­men­tert
Den­ne data­ty­pen er mest inter­es­sant for nisje­me­die­ne. Fangst­data til­bys i dag både av Fiskeri­dir og salgs­la­ge­ne der fangs­ten lan­des. Et utvalg til­bake­mel­din­ger:

  • Kom­mer for sent: Fiskeri­dir bør lære av Eks­port­ut­val­get for fisk. I begyn­nel­sen av en måned pub­li­se­rer det alle eks­port­tall for måne­den før (et omfat­ten­de mate­ria­le). Fiskeri­dir bør kun­ne være til­sva­ren­de på hug­get med fangst- og lan­dings­data.
  • Ujev­ne salgs­lag: Enkel­te salgs­lag, som Råfisk­la­get, er raskt ute med fangst­data. Men and­re er lang­som­mere. Det gjør at man ikke kan base­re seg helt på å få data­ene fra salgs­la­ge­ne. Dess­uten mang­ler dis­se ofte his­to­ris­ke tall (eld­re data fjer­nes fra nett­ste­de­ne). Frag­men­tert infor­ma­sjon som føl­ge av salgs­lag-struk­tu­ren er alt­så et pro­blem.
  • Ikke kom­plett: Data­ene for enkel­te fiske­slag opp­da­te­res mye sene­re enn and­re. Mulig årsak er at salgs­la­ge­ne har man­gel­full rap­por­te­ring. Silde­fis­ket var ikke opp­da­tert mel­lom mars og juni i år, påpe­kes det. En jour­na­list har opp­levd feil­mel­din­ger i far­tøy­re­gis­te­ret ved utlis­ting av NVG-sild. Dess­uten kan det være pro­ble­mer når en båt har fle­re typer red­skap. F.eks. kan data for trål være opp­da­tert, men ikke not. Det opp­fat­tes som vans­ke­lig å vite hvem man skal hen­ven­de seg til for å få ret­tet sli­ke feil.

Øvrige innspill

And­re data­kil­der

  • Akva­kul­tur-eiere: Fiskeri­d­irs data er ikke ajour på eier­skif­ter og kon­se­sjo­ner, iføl­ge en av jour­na­lis­te­ne. Når han prø­ver å fin­ne ut hvem som er eier av bestem­te anlegg, viser det seg sta­dig vekk at eier­ska­pet som er opp­gitt hos Fiskeri­dir ikke er det aktu­el­le.
  • Fiske­båt-eiere:Fiskeri­d­irs regis­ter fin­ner man hvem som står som eier av en båt, men bak eie­ren igjen kan det stå et eier­sel­skap. Det had­de vært øns­ke­lig å få ut infor­ma­sjon også om eier­ska­pet til det­te sel­ska­pet (på sam­me sted). Fle­re ytrer øns­ke om mer detal­jer om eier­skap.
  • Akva­kul­tur — bio­mas­se: Øns­ke om mer detal­jer­te data om stå­en­de bio­mas­se, slik at man kan bry­te ned på kom­mu­ner og loka­li­te­ter. I hvert fall så detal­jert som mulig uten at det går på tvers av kon­kur­ranse­hen­syn.
  • His­to­ris­ke data: Jour­na­lis­ter er ikke bare opp­tatt av det dags­ak­tu­el­le. Til­rette­lag­te his­to­ris­ke data kan være vel­dig nyt­ti­ge for å set­te en sak i per­spek­tiv. Feks. en over­sikt over torske­kvo­ter 50 år til­ba­ke i tid. Eller his­to­ris­ke data over bio­mas­se i opp­dretts­an­legg.

And­re infor­ma­sjons­spørs­mål

  • Post­jour­nal: En jour­na­list etter­ly­ser elekt­ro­nisk post­jour­nal hos Fiskeri­dir, og påpe­ker at svært man­ge eta­ter nå til­byr det­te.
  • J-mel­din­ger: Øns­ke om at Fiskeri­d­irs J-mel­din­ger pub­li­se­res i et mer alll­ment for­ståe­lig språk.
  • Etat-sam­ar­beid: Fle­re peker på Mat­til­sy­net som en annen vik­tig data­ei­er i sek­to­ren, og mener Fiskeri­dir kun­ne sam­ar­bei­det med Mat­til­sy­net om til­rette­leg­ging av data og sta­ti­stikk.
  • Kon­takt­pro­ble­mer: Det opp­fat­tes til tider som vans­ke­lig å fin­ne fram til ret­te per­son i Fiskeri­dir hvis man har spørs­mål om data­kil­der. Det er også erfa­rin­ger med at folk er svært opp­tatt og vans­ke­li­ge å få i tale.

Det journalistiske potensialet i fiskeridata

Ved Insti­tutt for infor­ma­sjons- og medie­vi­ten­skap har vi i et par år arbei­det med tema­et offent­lig sek­tors data og jour­na­lis­tikk. Blant annet har vi skre­vet en rap­port; vi blog­ger fort­lø­pen­de om tema­et; har arran­gert semi­na­rer og kon­fe­ran­ser; involvert oss i prak­tisk utvik­lings­ar­beid; og en sti­pen­diat er i gang med et dok­tor­grads­pro­sjekt.

Som nevnt er de fær­res­te av jour­na­lis­te­ne vi snak­ket med involvert i utvik­ling av nyhets­ap­pli­ka­sjo­ner (inter­ak­ti­ve, data­ba­ser­te pro­duk­sjo­ner på nett). Deres pri­mæ­re inter­es­se for data­kil­der har klas­sis­ke jour­na­lis­tis­ke moti­ver — for eksem­pel å sjek­ke ide­er og tips mot et fakta­ma­te­ria­le, eller lete etter mønst­re og sam­men­hen­ger i data­kil­der. Like­vel peker man­ge av inn­spil­le­ne deres mot sen­tra­le pro­blem­stil­lin­ger i arbei­det med å videre­ut­vik­le og for­bed­re jour­na­lis­tikk. Fle­re av de kon­kre­te inn­spil­le­ne gir, slik vi ser det, ver­di­ful­le inn­sik­ter i hvil­ke hind­rin­ger som må fjer­nes før medie­ne kan kom­me nær­me­re å utlø­se poten­sia­let i den nye data­jour­na­lis­tik­ken. Vi vil gjer­ne fram­heve dis­se punk­te­ne:

  • Hur­tig pub­li­se­ring: Data­kil­der, også de som Fiskeri­di­rek­to­ra­tet for­val­ter, er av ulik type. Noe kre­ver bear­bei­ding som gjør at det må gå noe tid fra inn­sam­ling til pub­li­se­ring. Like­vel peker jour­na­lis­te­ne på et sen­tralt punkt: Man­ge data­kil­der kan pub­li­se­res hur­ti­ge­re enn det som skjer i dag. Det vil øke både nyhets- og nytte­ver­di­en av data­ene, sær­lig i kom­bi­na­sjon med nes­te punkt.
  • Maskin­les­ba­re for­ma­ter: Eksemp­let med far­tøy­re­gis­te­ret demon­stre­rer for­de­le­ne ved pub­li­se­ring i maskin­les­ba­re for­ma­ter — eller som et mini­mum redi­ger­ba­re for­ma­ter. Den tung­vin­te arbeids­pro­ses­sen jour­na­lis­ten beskri­ver, med “klipp og lim” av data fra pdf- eller html-doku­men­ter til redi­ger­ba­re for­ma­ter, er typisk for hind­rin­ge­ne man­ge jour­na­lis­ter og and­re data-gjen­bru­ke­re opp­le­ver i dag. Men det­te er ikke bare et spørs­mål om uprak­tis­ke ruti­ner og slø­sing med redak­sjo­nel­le res­sur­ser. Pub­li­se­ring i pdf og html utset­ter også data­ei­e­ren for risi­ko, siden det i bear­bei­din­gen av data fort kan opp­stå feil. Pub­li­se­ring i maskin­les­ba­re for­ma­ter — i bes­te fall via et pro­gram­me­rings­grense­snitt (API) der det er rele­vant — eli­mi­ne­rer den­ne feil­kil­den. En annen for­del er at slik pub­li­se­ring bur­de redu­se­re antall hen­ven­del­ser om data­kil­de­ne.
  • Et mang­fold av behov: Selv vår rela­tivt begren­se­de ufor­mel­le kart­leg­ging fikk fram til­bake­mel­din­ger og øns­ker som pek­te i for­skjel­li­ge ret­nin­ger. Det­te peker mot et vik­tig gene­relt poeng i arbei­det med fri­gi­vel­se av offent­lig sek­tors data: Det er ald­ri mulig å ha full over­sikt over alle de poten­si­el­le bru­ker­nes ide­er til gjen­bruk av data­ene. Bru­ke­re har ulik fag­lig bak­grunn og sty­res av uli­ke inter­es­ser. Det­te er et argu­ment for at data­ei­ere bør være var­som­me med å defi­ne­re for sne­vert hvil­ke data­kil­der de øns­ker å gjø­re til­gjen­ge­lig. Vide­re er det et tungt argu­ment for prin­sip­pet om å fri­gi data i mest mulig “rå” form. Slik pub­li­se­rings­prak­sis øker sjan­sen for å fan­ge inn mest mulig av mang­fol­det av ide­er og behov ute blant bru­ker­ne. Nå bør ikke det­te ses som et enten-eller — enten pub­li­se­ring av rådata, eller prio­ri­te­ring av til­rette­lag­te data. Til­bake­mel­din­ger fra jour­na­lis­te­ne fikk også fram øns­ker om bed­re til­rette­lagt pre­sen­ta­sjon av data (f.eks gjen­nom fle­re søke­mu­lig­he­ter, let­te­re sam­men­set­ning av vari­ab­ler). Data­ei­ere må her fin­ne en balan­se, men å se helt bort fra rådata-pub­li­se­ring inne­bæ­rer en risi­ko for å avskjæ­re man­ge rele­van­te og sam­funns­nyt­ti­ge måter å bru­ke eta­tens data på.

TEMA

O

ffentli
ge data

116 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. […] This post was men­tio­ned on Twit­ter by Vox Pub­li­ca, Offent­li­ge data. Offent­li­ge data said: Bed­re data­fangst for fiskeri­jour­na­lis­ter: Slik kan data fra fiskeri­sek­to­ren kom­me jour­na­lis­tik­ken bed­re til nytt… http://bit.ly/i2b2IY […]

til toppen