Bakkenett og flatskjermbølge gir NRK lisens-løft

NRK reg­n­er med at antall hus­stander som betaler lisens — eller kringkast­ingsavgift, som det formelt het­er — vil øke med 15.000 neste år, til 1.820.000. Det vil gi nær 200 mil­lion­er kro­ner mer i kassen, hvis Stortinget går med på NRKs ønske om en økn­ing på 90 kro­ner pluss merver­diavgift på neste års lisens. Tal­lene går fram av NRKs bud­sjet­tforslag for 2008.

Øknin­gen i antall lisens­be­talere kom­mer til tross for frykt for at lisens­grunnlaget på sikt vil svekkes for­di folk kan se TV på PC-er og mobil­tele­fon­er. Årsak­ene til øknin­gen er sam­men­sat­te. Noe av den skyldes for­bruk­ernes tilsynela­tende umet­telige behov for å anskaffe seg ny for­bruk­erte­knolo­gi. Noe skyldes en omleg­ging blant andre NRK selv har satt i gang. 

Bakkenett-effek­ten
Det nye dig­i­tale bakkenet­tet for fjern­syn lanseres i beg­yn­nelsen av sep­tem­ber i Roga­land og skal dekke 95 pros­ent av lan­dets hus­stander i løpet av 2008. Over­gan­gen fra dagens analoge sendenett til det dig­i­tale er en av de tek­nol­o­giske endrin­gene som hjelper NRK med å øke antallet lisens­be­talere. Alle som skal se TV via det nye bakkenet­tet må kjøpe en dekoder, og elek­tron­ikkforhan­dlerne er pålagt å rap­portere inn navn, adresse og fød­sel­snum­mer på kjøperen til NRKs lisen­savdel­ing i Mo i Rana. 

Man forbinder gjerne lisensen med selve TV-appa­ratet, men defin­isjo­nen av “fjern­syns­mot­tak­er” har lenge dekket også slikt utstyr som dekodere for satel­litt-TV og video- og DVD-spillere med tuner. Kjøperne av dette utstyret blir alt­så også innrap­portert, og får lisen­sreg­nin­gen i posten — hvis de ikke står i lisen­sreg­is­teret fra før. 

— De fleste vet nok ikke dette, sier infor­masjon­ss­jef Erik Ander­sen i Stif­telsen Elektronikkbransjen.

Forskriftene om fjern­syns­mot­takere er det juridiske grunnlaget for innrapporteringen.

Det dig­i­tale bakkenet­tet gjør det alt­så litt vanske­ligere for den som ønsker å være “tyvtit­ter”, siden man må anskaffe dekoder. Erik Ander­sen har ingen prog­noser for sal­get av bakkenett-dekodere, men anser at det poten­sielle total­markedet lig­ger et sted fra 500.000 til 1,1 mil­lion dekodere.

Flatskjerm-effek­ten
En vel så vik­tig “agent” for NRKs lisen­skon­tor er flatskjermbøl­gen. I fjor ble det sol­gt 470.000 slike TV-er, en økn­ing fra ingent­ing på fem år (se fig­ur). Bran­sjen reg­n­er med å selge over 500.000 flatskjerm-TV-er både i år og neste år.

— Folk kjøper TV num­mer tre, fire og fem i huset, sier Andersen.

Flatskjermspred­nin­gen kan også komme bakkenet­tet til gode. For­brukere som for eksem­pel har satel­litt-TV på sitt hov­edap­pa­rat, kan komme til å kjøpe bakkenett-dekoder til sine øvrige TV-er. Hyt­temarkedet blir også vik­tig for bakkenettet. 

— Hver gang det kom­mer en ny teknolo­gi, gir dette en syn­ergi­ef­fekt som vi får nytte av, sier avdel­ingsled­er for lisen­savdelin­gen i NRK Fred­dy Lysfjord.

De yngre er særlig ivrig på nytt utstyr, og dette gjør teknolo­gi­ef­fek­ten i lisen­sreg­is­teret enda tydeligere.

— Som regel er det yngre grup­per som ikke er reg­istr­ert, og de er også inno­vatør­er, sier Lysfjord.

Inter­nett og mobil bekymrer
Men ny teknolo­gi og nye bruksmøn­stre virk­er ikke bare til lisensinnkrevernes fordel. TV-bilder formi­dles nå også på web-TV og mobil. Salg av PC-er og mobil­tele­fon­er innrap­porteres imi­dler­tid ikke til lisen­savdelin­gen. NRK gikk i 2005 inn for å gjøre salg av PC og mobil rap­por­ter­ingsp­lik­tig, men har ikke fått gjen­nom­slag i Kul­tur­de­parte­mentet. I stort­ingsmeldin­gen “Kringkast­ing i en dig­i­tal fremtid” som ble lagt fram i mai, kon­klud­er­er departe­mentet med at dette ikke er nød­vendig — ennå. En videre­føring av dagens sys­tem “vil kunne sikre NRK et til­fredsstil­lende finan­sier­ings­grunnlag,” vur­der­er departementet.

Men Erik Ander­sen i Elek­tron­ikkbran­sjen men­er tiden for en endring er over­mod­en allerede. Årsak­en er at TV-tit­ting via PC-er ikke fanges opp.

— Dette er ute av kon­troll for lenge siden. Den gam­meldagse lisen­sor­d­nin­gen er uthulet, sier Andersen. 

Han peker også på bruken av TV-kort i PC-er. Rundt 1 pros­ent ser TV på denne måten, ifølge Ander­sen. Sal­get av slike kort innberettes ikke til lisensavdelingen.

Departe­mentet skriv­er at det fortløpende vil eval­uere “avgiftssys­temenes effek­tivitet”. Med andre ord: Hvis det blir en masse-over­gang av seere fra lisen­sp­lik­tig TV-utstyr til inter­net­tbasert TV og mobil-TV, kan det bli nød­vendig å endre reg­lene likev­el. Men det er utvil­somt et vik­tig poeng at så lenge nesten alle har TV og inter­nett, er det i prak­sis over­flødig å gjøre PC-er lisen­sp­lik­tig. Man skal jo uansett bare betale én lisens per husstand.

I stort­ingsmeldin­gen drøftes alter­na­tiv­er til lisensen for frem­tidig finan­sier­ing av NRK. Et av alter­na­tivene er å finan­siere NRK direk­te over stats­bud­sjet­tet, en mulighet flere av debat­tan­tene i Vox Pub­li­cas åpne net­thøring har tatt til orde for. Også skriben­ten Øyvind Strøm­men kon­klud­er­er slik i sin debattartikkel.

Sin­gel-sam­fun­net gir tvety­dig effekt for NRK
Store endringer i den sosiale struk­turen i sam­fun­net virk­er i høyeste grad inn på NRKs inntek­ter. Siden 1980, da NRK-monopo­let beg­y­nte å vak­le, er det blitt intet min­dre enn en halv mil­lion flere hus­stander i lan­det. Sam­tidig som folke­tal­let har økt har hus­standene blitt stadig min­dre. I 2007 er det i gjen­nom­snitt 2,2 per­son­er per hus­stand, mot 2,7 i 1980.

Flere hus­stander med færre per­son­er i hver er i utgangspunk­tet veldig gode nyheter for NRK, siden lisensen reg­nes per hus­stand. Siden 1980 har NRKs lisensin­ntek­ter økt med nesten 2 mil­liarder kro­ner, justert for inflasjon. Øknin­gen i antall hus­stander fork­lar­er noe av denne vek­sten (se figur). 

Hele det teo­retiske inntek­tspoten­sialet får ikke NRK ut. Ifølge Fred­dy Lysfjord ved lisen­savdelin­gen er ande­len hus­stander som ikke betaler lisens i dag 11,3 pros­ent, og denne ande­len har økt noe de siste årene. Posten Norge oper­erer i dag med 2,02 mil­lion­er hus­stander eller såkalte adressepunk­ter i Norge. Ande­len på 11,3 pros­ent “tyvtit­tere” gir ikke et kor­rekt inntrykk av inntek­tspoten­sialet, fremhold­er Lysfjord. Det må kor­rigeres for flere forhold: 

• Sam­boere som har disponible lei­ligheter som ikke brukes
• En stor andel pen­sjon­is­ter tilbringer store del­er av året i utlandet
• Mange per­son­er eier og bruk­er flere boliger — fritids­boliger og pendler­lei­ligheter. Det skal bare betales lisens for én bolig.
• Hus­stander der personen(e) lever under fattigdomsgrensen.

Tal­lene er usikre, men disse grup­pene utgjør trolig til sam­men opp­til 140.000 husstander. 

— Oven­stående med­før­er at det reelle inntek­tspoten­sialet er ca 3–4 pros­ent, sier Lysfjord.

Det tilsvar­er rundt 80.000 hus­stander. Med andre ord går NRK glipp av opp­til 160 mil­lion­er kro­ner i inntek­ter fra “tyvtit­terne” som har unnslup­pet lisenskravet.

Lysfjord peker på at hus­stands­be­grepet var mye mer sta­bilt for bare ti år siden. 

— Det er større mobilitet. Ande­len som har pri­vat adresse i Norge, men bor i utlandet, øker, sier han. 

Sam­let med­før­er mer fly­tende og mobile forhold i hus­standene at det blir vanske­ligere å holde over­sik­ten for lisensavdelingen.

En smerte­grense for lisensen?
NRK-lisensen er i år på 2119 kro­ner inklud­ert merver­diavgift. Justert for inflasjon får NRK inn dobbelt så mye lisen­skro­ner i dag som i 1980. 

Det er imi­dler­tid vanske­lig å si at en smerte­grense er nådd for lisensen — eller hvor den måtte ligge. En meningsmåling som ble gjort i 2003, viste at ande­len som ville finan­siere NRK med lisens hadde økt siden 2000, fra 38 til 48 pros­ent. Ande­len som øns­ket et reklame­fi­nan­siert NRK var i 2003 på 36 prosent.

På den annen side vis­er under­søkelsen at det er en bety­delig andel som ønsker å avvikle lisen­sor­d­nin­gen. Én lisens­mot­stander startet i vår et eget nett-opprop mot lisensen. Per 22. august hadde oppropet sam­let 6203 underskrifter.