Medieforskerlaget: NRK-plakat uklar på vesentlige punkter

Forslaget til allmennkringkastingsplakat virker uklart og lite fremtidsrettet i definisjonen av kringkasting og avgrensingen av NRKs kommersielle virksomhet, skriver Norsk Medieforskerlag i sin høringsuttalelse.

Vox Pub­li­ca gjen­gir her høring­sut­talelsen fra Norsk Medieforsker­lag til Kul­tur­de­parte­mentets forslag til all­mennkringkast­ingsplakat for NRK (se hørings­brevet). Over­skrift og lenker står for Vox Pub­li­cas reg­n­ing. Du kan også laste ned høring­sut­talelsen i orig­i­nalver­sjon (pdf-for­mat).

Høring­sut­talelse — Kul­tur- og kirkede­parte­mentets forslag til all­mennkringkast­ingsplakat for NRK

Vis­er til departe­mentets brev av 18.05.07 om forslag til all­mennkringkast­ingsplakat for NRK. Høringsin­stansene er bedt om å komme med eventuelle merk­nad­er innen 01.09.07.

Hva mener du?

Det er pos­i­tivt at NRKs posisjon som vesentlig medieak­tør søkes videre­ført gjen­nom opp­da­ter­ing og spe­si­fis­er­ing av insti­tusjo­nens funksjon. Imi­dler­tid er det avgjørende at en eventuell all­mennkringkast­ingsplakat ikke kom­mer i kon­flikt med NRKs redak­sjonelle uavhengighet. Doku­mentets sta­tus som “overord­net” og “prin­sip­ielt” (jfr. St.meld.nr.30, 9.2) kan gjerne under­strekes tydeligere. For eksem­pel kan “upar­tiskhet” (i hov­e­dover­skrift 1, siste kulepunkt) ikke kreves av enkelt­stående pro­gram — de må kunne være subjektive.

Videre virk­er forslaget på enkelte punkt noe uklart og lite fremtid­sret­tet. Særlig gjelder det omtal­en av forhold­et mel­lom ulike del­er av NRKs aktiviteter. Prob­lemene kan synes å springe ut av forsøket på å videre­føre begrepet “kringkast­ing” til å dekke NRKs sam­lede samfunnsoppdrag.

Et radikalt alter­na­tiv kunne være å gå bort fra å bruke “kringkast­ing” som beskrivende for NRKs sam­lede samfunnsoppdrag

Kringkast­ing brukes gjerne til å beskrive en måte å organ­is­ere dis­tribusjon og mot­tak av radio og fjern­syn på: Spredt videst mulig fra ett sen­ter til et i prin­sip­pet uen­delig antall sam­tidi­ge mot­takere. Som departe­mentet under­strek­er er et av utviklingstrekkene som utløs­er behovet for plakat­en at NRK, som kringkast­ingsak­tør­er ellers, i stadig større grad også tilbyr noe annet enn tradis­jonelle kringkast­ede radio- og fjern­syn­spro­gram. Disse nye tjen­estene har gjerne ganske andre kjen­netegn — så som tek­st­baserte nyheter dis­tribuert via tele­fon­nett til mobil­tele­fon­er eller dataspill tilgjen­gelig­gjort via inter­nett. Sam­tidig forbedres mulighetene for at kringkast­ingsnett kan benyttes til formidling av tjen­ester som ikke er pro­gram i tradis­jonell for­stand — det være seg gjen­nom økte innslag av inter­ak­tivitet og bruk­er­gener­ert innhold, eller enveis over­føring av andre tjenester.

Forslaget set­ter seg fore å oppheve skil­let som dagens reg­u­ler­ing oper­erer med der NRKs kjer­netil­bud (dvs. NRK1, NRK2, P1, P2, P3) reg­uleres stren­gere og mer detal­jert enn alt annet (inklud­ert inter­net­til­budet). All­mennkringkast­ingsplakat­en vil gjelde for “hele NRKs all­mennkringkast­ingstil­bud, også tjen­ester som tilbys på nye plat­tformer”. All­mennkringkast­ing skal alt­så beskrive alt NRK bruk­er lisens­mi­dler på, slik det også gjør i sel­skapets gjeldende vedtek­ter. I til­legg fores­lås alt­så en like­be­han­dling av disse tjenestene.

En slik begreps­bruk kan skape prob­le­mer. Som departe­mentet skriv­er (St.meld. nr. 30, 7.2.1) med­før­er det for eksem­pel at plakat­en definer­er en rekke tjen­ester som all­mennkringkast­ing, selv om disse tjen­estene ikke er kringkast­ing ifølge kringkast­ingsloven. Til tross for dette drøftes ikke kringkast­ings­be­grepet i meldin­gen — Kun all­menn-delen av all­mennkringkast­ings­be­grepet under­legges behan­dling (St.meld nr. 30, 4.1).

Et radikalt alter­na­tiv kunne være å gå bort fra å bruke “kringkast­ing” som beskrivende for NRKs sam­lede sam­funnsop­p­drag, og i stedet benevne dette “all­men­n­medievirk­somhet” eller “all­men­n­medi­etil­bud”. All­mennkringkast­ing ville da i denne sam­men­heng for­be­holdes delene av NRKs sam­funnsop­p­drag som opp­fylles gjen­nom bruk av tradis­jonelt kringkastet radio og fjern­syn. All­men­n­medi­etil­budet ville inklud­ere både all­mennkringkast­ing og den øvrige medievirk­somheten i all­mennhetens tjen­este (inklud­ert dagens internettilbud).

Dette ville være i tråd med den inter­nasjonale utviklin­gen. Begrepet “pub­lic ser­vice broad­cast­ing” viker stadig oftere for det mer omfat­tende “pub­lic ser­vice media” (for eksem­pel i Europarådets Rec­om­men­da­tion Rec(2007)3 of the Com­mit­tee of Min­is­ters to mem­ber states on the remit of pub­lic ser­vice media in the infor­ma­tion soci­ety). Den danske mediepoli­tiske aftale for 2007–2010 oper­erer på lig­nende vis med “pub­lic ser­vice-inhold” og “pub­lic ser­vice-virk­somhed” for å karak­teris­ere DRs totale opp­drag, og spe­si­fis­er­er “pub­lic ser­vice-radio- og tv-kanaler” når den omhan­dler kringkastingstjenester. 

Det er også verdt å merke seg at BBCs ferske sende­til­la­telse (BBC Roy­al Char­ter) over­hodet ikke nevn­er “broad­cast­ing” i beskriv­elsen av sel­skapets opp­drag eller utførelsen av dette. I stedet defineres det hvilke medi­er BBC kan benytte for å opp­fylle sine for­mål. Denne defin­isjo­nen åpn­er også for utnyt­telse av hit­til ukjente kommunikasjonskanaler. 

…avgjørende at hele samfunns-
opp­draget på best mulig måte skjer­mes fra kom­mer­sielle hensyn

På den annen side er defin­isjo­nen av NRK som kringkaster, og sel­skapets opp­drag som all­mennkringkast­ing godt innar­bei­det både i juridiske og poli­tiske doku­ment, og i offent­ligheten generelt. Det norske begrepet lar seg også vanske­ligere dele opp enn det engelske pub­lic ser­vice broad­cast­ing. All­men­n­medievirk­somhet er heller ikke et ideelt alter­na­tiv da det ikke fanger opp alle aspek­tene ved all­mennkringkast­ings­be­grepet og NRKs funksjon (som ble beskrevet og diskutert lenge før det ble kalt allmennkringkasting). 

Der­som all­mennkringkast­ing fort­satt skal definere NRKs sam­lede sam­funnsop­p­drag slik departe­mentet leg­ger opp til kunne det være nyt­tig å under­streke tydeligere net­topp at begrepet skal dekke tjen­ester som ikke er kringkast­ing i streng for­stand — at poenget er å videre­føre ideene bak all­mennkringkast­ing til nye medi­et­jen­ester og kommunikasjonsformer. 

Selv om en leg­ger til grunn forslagets bruk av all­mennkringkast­ings­be­grepet har plakat­en enkelte uklare og dårlig “fremtidssikrede” punk­ter. Den foreskriv­er nem­lig fort­satt en mer detal­jert reg­u­ler­ing av radio- og fjern­syn­stil­budet enn andre del­er av det lisens­fi­nan­sierte tilbudet — særlig i krav til tilgjen­ge­lighet og reg­u­ler­ing av kom­mer­sielle innslag.

Kulepunk­tene under hov­e­dover­skrift 3 (“NRK skal være all­ment tilgjen­gelig”) ser ut til å kun omhan­dle tilgjen­ge­lighet for ulike radio- og fjern­syn­skanalers “pro­gramtil­bud”. Det burde gjøres klarere at det også settes mål for tilgjen­ge­ligheten til NRKs øvrige tjen­ester: For eksem­pel bør en inter­net­tjen­este være tilgjen­gelig via rel­e­vante pro­gram­vare­plat­tformer, helst inklud­ert ikke-pro­pri­etære, og være enklest mulig i bruk. I det min­ste kunne siste kulepunkt 3 for eksem­pel utformes slik:

• Sel­skapet skal være tilst­ede på, og utvikle nye tjen­ester på alle vik­tige medieplat­tformer for å nå bre­dest mulig ut med sitt sam­lede allmennkringkastingstilbud.

Hov­e­dover­skrift 5 (“NRKs all­mennkringkast­ingstil­bud skal være ikke-kom­mer­sielt”) definer­er hvor NRK kan selge reklame: Kun på inter­nett, og ikke lenger på tekst-tv. I St.meld. nr. 30 (6.7.3–5) synes et argu­ment mot reklame på tekst-tv å være at bruk­erne opplever det som en del av NRKs tv-tilbud. Imi­dler­tid er det en utstrakt opp­fat­ning, som også departe­mentet del­er, at inter­nett og tv vil nærme seg hveran­dre mer og mer. Dette skulle tale for like­be­han­dling av de to plat­tformene. På den annen side kan et annet av meldin­gens argu­ment mot reklame på tekst-tv — at rekla­men dominer­er og har en gli­dende over­gang til redak­sjonelt innhold — også sies å gjelde for inter­nettsi­dene. Videre kan selvsagt mer prag­ma­tiske grun­ner ligge bak skil­let. En omfat­tende inter­nettsats­ing er kost­bar. Det er likev­el grunn­leggende fordel­er ved å la NRK frem­stå tydelig som et kon­sekvent ikke-kom­mer­sielt alter­na­tiv i utøvelsen av sitt samfunnsoppdrag.

Et sen­tralt poeng med å ha én stor aktør som mot­tager av hele lisen­savgiften må være at dens mang­foldige deltil­bud utgjør et hele. NRK må utnytte poten­sialet for sam­menkoblinger mel­lom kringkast­ede radio- og tv-pro­gram, ekstra, fordypende infor­masjon på tekst-tv, og direk­te, aktiv delt­agelse via inter­nett og andre frem­tidi­ge plat­tformer. Da er det avgjørende at hele sam­funnsop­p­draget på best mulig måte skjer­mes fra kom­mer­sielle hen­syn. En måte å sikre det på vil være å for­by reklame i alle delere av NRKs allmennkringkastingstilbud.

Uavhengig av om reklame tillates for del­er av tjen­estene eller ikke er kulepunkt 3 lite overord­net eller “fremtidssikret” gjen­nom å peke ut “nettsider” på inter­nett som eneste sted reklame kan tillates. For det første tilbyr NRK allerede tjen­ester via mobil­tele­fon­nett. Disse fall­er uten­for bestem­melsen. For det andre tilbyr NRK også tjen­ester på inter­nett som ikke er “nettsider”, for eksem­pel i den virtuelle tred­i­men­sjonale spillver­de­nen Sec­ond Life. Både alter­na­tive nettverk, og tjen­ester som tilbys via disse, vil utvikle seg videre. Det virk­er der­for lite hen­sik­tsmes­sig å spe­si­fis­ere nett- og tjenestetype. 

Det er også uklart hvor­for det kun er vik­tig for NRK å tilstrebe et tydeligst mulig skille mel­lom offentlig finan­siert og kom­mer­sielt tilbud på inter­nett, slik kulepunkt 3 slår fast. Et slikt krav burde gjelde hele virk­somheten — inklud­ert radio og fjern­syn, der NRK i utgangspunk­tet står fritt til å etablere kom­mer­sielle tjen­ester gjen­nom dat­tersel­skap (som for eksem­pel betal-tv-kanaler). 

Videre kan spe­si­fis­erin­gen av “ned­last­ningst­jen­ester” også bli prob­lema­tisk. Allerede i dag tilbyr NRK såkalt “stream­ing video” som i teknisk for­stand ikke er ned­last­ningst­jen­ester (da data ikke lastes ned og lagres av bruk­eren). Kulepunkt 2 og 3 kan i lys av dette for eksem­pel lyde:

• NRKs all­mennkringkast­ingstil­bud skal være reklame­fritt, og skal ikke inneholde spe­sielle sal­gs­frem­mende hen­vis­ninger til kon­ser­nets kom­mer­sielle tjen­ester og produkter.
• NRK skal tilstrebe et tydeligst mulig skille mel­lom all­mennkringkast­ingstil­budet og kom­mer­sielle tjenester. 

For Norsk medieforsker­lag, Hal­l­vard Moe

Kristin Skare Orgeret
Led­er Norsk medieforskerlag

TEMA

N

RK

96 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen