Det har den siste tiden blitt skrevet en del om ytringsfrihet og Kristiansand kommune. Påstanden fra Eva Kvelland om at jeg som ordfører i Kristiansand opptrer i rollen som ytringsknebler, og at Kristiansand kommune innskrenker ytringsfriheten til våre ansatte, er selvsagt ikke riktig.
Kristiansand kommune har lang tradisjon for at saksbehandlere kan bidra med faktaopplysninger til media, også etter at en sak er sendt til politisk behandling. I saker som er spesielt krevende eller politisk kontroversielle er det derimot viktig at ansatte viser særlig aktsomhet. Når man som saksbehandler hjelper media med opplysninger må det alltid utvises skjønn. Det er en praksis som følges i Kristiansand kommune. Etter min oppfatning er det en god måte å ivareta saksbehandlingen på, og jeg deler Eva Kvellands syn om at når ansatte uttaler seg basert på faglig innsikt så gir det et godt grunnlag for en opplyst samfunnsdebatt.
Personlige meningsytringer må det også normalt være noe rom for. Eksempler på dette i det siste er saksbehandleres syn på alt fra høyder i Markens, til alkoholservering i Dyreparken osv.
Når man ser på vårt eksisterende regelverk er det altså min oppfatning at det ivaretar de viktige prinsippene om ytringsfrihet og meroffentlighet, samtidig som det balanserer krav til åpenhet og lojalitet på en god måte.
Regelverket vårt er helt klart. I kommunens etiske retningslinjer, pkt 3, står det følgende om åpenhet i forvaltningen:
Det skal være åpenhet og innsyn i forvaltningen, slik at allmenheten kan gjøre seg kjent med kommunens virksomhet, og således få innsikt i hvordan kommunen skjøtter sine oppgaver. Kommunen har en aktiv opplysningsplikt. Ansatte og folkevalgte skal alltid gi korrekte og tilstrekkelige opplysninger.
I pkt 4 er det blant annet bestemmelser om ansattes rett til å varsle om kritikkverdige forhold.
Det generelle etiske regelverket må sees i sammenheng med kommunens kommunikasjonsstrategi, som er basert på noen prinsipper:
- For eksempel at kommunikasjonsansvaret følger linjen i organisasjonen. Det er sektoren/enheten som har ansvaret for å vurdere hvorvidt og evt hvordan det skal kommuniseres.
- Prinsippet om kommunikasjon som lederansvar betyr at dette ER et strategisk styringsredskap som kommunens øverste ledelse har det endelige ansvaret for (Rådmann, evt hans nærmeste direktører).
- Informasjonsansvaret følger også saksansvaret. I politisk sensitive saker, er det efter mitt syn naturlig at rådmann og ordfører koordinerer eksternkommunikasjon.
Slik jeg oppfatter det, handlet ikke «Jortveit-saken» om en saksbehandlers rett til å referere innholdet i en rapport han selv hadde ført i pennen, men det faktum at vedkommende saksbehandler valgte å gjøre sin egen tolkning av innholdet i forhold til et større sakskompleks hvor han ikke hadde oversikt over alle relevante juridiske forhold m.v. Han hadde tall, men rimeligvis ikke detaljkunnskap om det avtaleverket som knyttet disse tallstørrelsene til utbetaling av belønningsmidler fra staten. Hans tolkning var i direkte motstrid til hva den politiske og administrative ledelse anførte i sine forhandlinger med departementet. Dette skjedde i forhold til en forhandling hvor utfallet har stor betydning for finansiering av kollektivtrafikken i Kristiansand.
Like fullt har Kristiansand kommune lang tradisjon for at saksbehandlere kan bidra med faktaopplysninger til media, også efter at en sak er sendt til politisk behandling. I saker som er spesielt krevende eller politisk kontroversielle er det viktig at ansatte viser særlig aktsomhet. Når man som saksbehandler hjelper media med opplysninger må det alltid utøves skjønn.
Til sammen utgjør dette en god og balansert åpenhetslinje.
Jeg føler derfor ikke at kritikken fra Eva Kvelland er særlig treffsikker.
Grundekjøn skriver at “I saker som er spesielt krevende eller politisk kontroversielle er det viktig at ansatte viser særlig aktsomhet. Når man som saksbehandler hjelper media med opplysninger må det alltid utøves skjønn.”
Han burde ta et kurs hos Høyre-ordføreren i Lillesand, som forvalter et skriftlig reglement med en helt annen holdning.
” Ansatte har full rett til å kunne kontakte og uttale seg til media også i omstridte spørsmål innad i kommunen, hele tiden innenfor grenser satt av lovbestemt taushetsplikt.
— Kommunen vil ikke etterforske eller anmelde ansattes kontakt med media gitt de samme grenser.”
Grundekjøn og de andre Høyre-politikerne har helt klart prøvd å begrense ansattes frihet ikke bare til å ytre seg, men til å bidra til å informere om fakta. Det er synd. Det ville vært helt greit om han redegjorde for sitt syn som svar til saksbehandleren. Istedet valgte han korreks. Da er man ytringsknebler, enten man “føler” det stemmer eller ei.