Si hei til storebror

EUs datalagringsdirektiv har ført til oppblomstring av interessen for personvern -- med god grunn, mener et knippe forskere.

Nit­ten per­son­er møtte opp i “Egget” på Stu­dentsen­teret i Bergen 14. mai for å få med seg sem­i­naret “The Data Reten­tion Direc­tive: will it make a dif­fer­ence?”. Temaet var det omdiskuterte data­la­grings­di­rek­tivet som EU ved­tok i 2006.

Basert på opp­møtet kunne det virke som om bergensstu­den­ter flest er lite bekym­ret for lagring av elek­tro­n­iske spor. Det var der­i­mot flere av fore­dragsh­old­erne, blant dem pro­fes­sor Dag Johansen ved Uni­ver­sitetet i Tromsø.

– Per­son­ver­net er allerede risik­out­satt. Vi har ingen anelse om hvor mye av vårt per­son­lige liv som allerede er tilgjen­gelig, sa Johansen. Han har også en deltidsstill­ing som sjefs­forsker i det norske søkete­k­nol­o­gisel­skapet Fast Search & Trans­fer, som nylig ble kjøpt av Microsoft.

Omstridt forslag
15. mars 2006 ved­tok Europa­parla­mentet og Rådet for Den europeiske union et direk­tiv som fores­lår lagring av kom­mu­nikasjons­da­ta fra tele­foni, mobil­tele­foni og inter­net­tbruk. Sporings­da­ta for tele­fon- og inter­net­tkom­mu­nikasjon, IP-adress­er og utlog­gingstid­spunkt for inter­net­tadgang, tele­fon­num­re, dato, klokkeslett og varighet for tele­fon­sam­taler skal kunne lagres i opp­til to år, og min­i­mum i seks måned­er. Det er opp til de enkelte lan­dene å bestemme nøyak­tig lagringstid, og i hvilke situ­asjon­er infor­masjo­nen skal kunne brukes. Lagringsp­lik­ten skal ikke gjelde innholdsdata.

Lee Bygrave under seminar om datalagringsdirektivet 14. mai 2008 (foto: Vilde M. Værøyvik)

LITT BEKYMRET: Aus­tralske Lee Bygrave fryk­ter dårlig sikker­het­skul­tur i organ­isas­jon­er som lagr­er kunde­da­ta (foto: Vilde M. Værøyvik).

Irland og Slo­va­kias rep­re­sen­tan­ter stemte mot direk­tiv­forslaget, og har siden klaget ved­tak­spros­essen inn for EF-dom­stolen. Direk­tivet er ved­tatt under den såkalte første søylen i EUs trak­tatverk, som reg­ulerer det indre marked. Klagerne men­er imi­dler­tid at direk­tivet ikke har noe der å gjøre, og kun er ret­tet inn mot bek­jem­pelse av alvorlig krim­i­nalitet. Denne kla­gen har gode sjanser til å lykkes, ifølge to av fore­dragsh­old­erne på sem­i­naret, førstea­manu­en­sis Lee Bygrave ved Uni­ver­sitetet i Oslo og stipen­di­at Joris van Hobo­ken ved Uni­ver­sitetet i Amsterdam.

Som EØS-medlem må også Norge forholde seg til data­la­grings­di­rek­tivet. Norge har vetorett i forbindelse med EU-bestem­melser, men denne ret­ten har aldri tidligere blitt brukt.

Ifølge Datatil­synet innebær­er direk­tivet et brudd med tidligere rettsprin­sip­per i Norge. Det er nytt at infor­masjon om kon­takt mel­lom men­nesker som ikke er mis­tenkt for noe skal lagres over tid — i til­felle de skulle komme under mis­tanke på et senere tidspunkt.

Bek­jem­per kriminalitet?
Førstea­manu­en­sis Lee Bygrave er impon­ert over debat­ten som har opp­stått i Norge i kjøl­van­net av direktivforslaget.

– Det er ikke uvan­lig med lav inter­esse for per­son­vernssak­er, det kom­mer for eksem­pel an på om solen skin­ner, sa han med klar adresse til det lave pub­likum­stal­let på sem­i­naret i Bergen.

Han men­er at det ikke er snakk om direk­te “overvåk­ing” i forbindelse med data­la­grings­di­rek­tivet, og peker på eksem­pler der bruk av kom­mu­nikasjons­da­ta har vært til hjelp i krim­i­nal­sak­er. Under etter­forsknin­gen av NOKAS-ranet fikk poli­ti­et til­gang til slike data for å lokalis­ere hvor den etterlyste David Tos­ka hadde kom­mu­nis­ert fra. Bygrave anser likev­el lang­varig lagring av kom­mu­nikasjons­da­ta som prob­lema­tisk, særlig med muligheten for at infor­masjon skal komme på avveie.

— Masseovervåking
Ned­er­landske Joris van Hobo­ken, stipen­di­at ved Uni­ver­sitetet i Ams­ter­dam, gikk lenger i sin kri­tikk av datalagringsdirektivet.

– Det er bortkastet tid, penger og ener­gi, og det led­er til masseovervåk­ing, sa han.

Han men­er det er lite behov for å lagre infor­masjon lenger enn noen få måned­er, og har selv drevet kam­pan­je mot direk­tivet gjen­nom organ­isas­jo­nen Bits of Free­dom — en kam­pan­je han anser som nok­så suksessfull.

– Det er bare det at Europa­parla­mentet er ganske vanske­lig å dri­ve lob­by­isme mot.

Der du gir bort livet ditt
Dag Johansen påpeker at svært mye infor­masjon allerede lagres i forbindelse med van­lig inter­net­tbruk, for eksem­pel i forbindelse med nettsøk og utsendelse av e‑post. I utgangspunk­tet er Johansen mer bekym­ret for kom­mer­sielle aktør­er enn for myndighetstiltak.

– Og vi bryr oss ikke. Vi gir bort per­son­lig infor­masjon bare for å få et gratis mag­a­sin, sa han.

Johansen karak­teris­er­er Face­book som stedet “der du gir bort livet ditt”. Han forstår at data­la­grings­di­rek­tivet kan­skje ikke virk­er så alvorlig for folk flest, men opp­for­dr­er oss likev­el til å tenke oss om.

Både Johansen og Hobo­ken men­er lagrin­gen av denne typen data ikke vil være til hjelp i ter­roret­ter­forskn­ing. Man vil trenge noe mer, sa Johansen — infor­masjon om kom­mu­nikasjo­nens innhold, ikke bare at den har fun­net sted. Han men­er poli­ti­et vil bruke dataene til å sette i gang etter­forskn­ing, og vi kan ende opp med situ­asjon­er der borg­ere må bevise sin uskyld. Og data­la­grings­di­rek­tivet er alt­så bare et av mange uttrykk for at per­son­ver­net er under økende press, ifølge Johansen.

– What comes next?

Artikkelfor­fat­teren stud­er­er jour­nal­is­tikk ved Uni­ver­sitetet i Bergen. Artikke­len ble først pub­lis­ert i net­tavisen Brostein.

TEMA

P

ersonve
rn

34 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen