Wikipedia er trolig den flittigst brukte kilden for skolearbeider på videregående skole. Elever sjekker Wikipedia for en kjapp oversikt over feltet, før de eventuelt går videre til andre kilder. Dette uten egentlig å ha noe forhold til nettstedet, og uten å reflektere så nøye over hva Wikipedia er. Som tre medieelever på videregående konkluderer:
Vi tenker vanligvis ikke på at noen sitter og skriver skikkelige gode leksikontekster for å legge dem ut på Wikipedia. Wikipedia er bare en side som “bare” er der når vi leiter etter informasjon på internett. (Merete, Michelle, Kamilla).
Gjennom prosjektet “Journalistikk og ytringsfrihet i tredje verden” ville Media 2.-klassen ved Langhaugen videregående skole i Bergen prøve å utforske Wikipedia og finne svar på noen spørsmål:
Er det slik som noen hevder, at på Wikipedia kan “hvem som helst” nærmest ukritisk produsere “hva som helst”, og at det er mer eller mindre tilfeldig hvilke feil og mangler som blir rettet og ryddet opp i?
Elevene delte seg opp i grupper, og hver gruppe fikk tildelt et land. Norske Wikipedia (både bokmål- og nynorskutgaven) hadde lite eller intet stoff på dette feltet. Vi benyttet et temanummer fra Verdensmagasinet X som utgangspunkt. Oppdraget var at elevene skulle produsere artikler om ytringsfrihet og situasjonen for journalister og media i ”sitt” land, og legge disse ut på Wikipedia. Sjangeren på besvarelsen var kort og greit “artikkel”, uten at vi på forhånd hadde satt oss nøye inn i hvordan “artikkel” defineres i Wikipedia-systemet.
Beskyttelse mot useriøse bidrag
Det første vi erfarte, var Wikipedias beskyttelse mot useriøse bidrag. Vi kunne ikke legge ut og redigere stoff fra skolens ip-adresse, den var blokkert på grunn av “vedvarende vandalisme”; dette gjaldt samtlige maskiner vi prøvde fra. Dermed måtte elevene legge ut artiklene sine hjemmefra, og det gikk noen dager før vi var samlet i klassen og kunne diskutere hva som skjedde med artiklene våre og hvordan vi skulle jobbe videre med dem.
Sjanger- og formproblematikk – møtet med “wikipedianerne”
Det andre vi erfarte var at de fleste av artiklene temmelig raskt ble fanget opp av det vi kan kalle for “Wikipedia-universet”. Det var tydelig at formen på våre artikler ikke var helt i overensstemmelse med Wikipedias retningslinjer og rammer. Mange artikler fikk en melding i toppfeltet om at de var uencyklopediske, og at de måtte ryddes opp i, ellers ville de bli slettet. Om dette forteller elevene:
Vi skrev en artikkel angående ytringsfrihet og journalistikk i Brasil, og mediesensur og situasjonen for gravende journalister. Artikkelen skulle postes på Wikipedia, en side som viste seg å ha strengere krav enn det vi hadde forventet. Vi var allerede fra starten av veldig nøye på å få artikkelen mest mulig leksikalsk, men det viste den seg å ikke være (ifølge Wikipedias mest aktive brukere/administratorer). Vi var heldigvis ikke alene om å få artikkelen stemplet som “uleksikalsk”, og det kunne virke som ingen i klassen helt skjønte hvilken form en Wikipedia-artikkel bør ha. “Wikipedianerne” mente at artikkelen var for debattpreget. Vi skjønner egentlig fortsatt ikke hvorfor, for sakene og statistikken er ikke rykende ferske. Artikkelen sier heller noe om hvordan situasjonen var mellom 2002 og våren 2008, enn hvordan forholdene er i dag. Informasjonen vi hentet, var fra troverdige kilder (Vegard og Patrick)
Bare fem minutter etter at teksten var lagt ut, hadde noen vært inne og lagt til både røde og blå lenker. Samme kveld hadde også noen vært inne og lagt til at vi manglet referanser, noe vi så absolutt ikke hadde tenkt over. Vi hadde jo bare samlet litt stoff her og der… Etter noen dager, da artikkelen var oppdaget av disse Wikipedia-menneskene, hadde vi også fått beskjed om å endre teksten slik at den ble mer leksikonaktig. (Merete, Michelle og Kamilla)
Utover dette skjedde ingen markante endringer av tekstene, og ingen nærmere forklaring om hvordan vi best kunne rydde. Innholdet i artiklene ble ikke kommentert eller forandret på.
Wikipedia-Torget
Etter noen dager fikk en av artikkelforfatterne en melding på diskusjonssiden på sin artikkel: På Wikpedia-Torget var det startet en diskusjon om våre artikler. At dette Torget fantes var ukjent for oss, og her fikk vi et lite innblikk i “innsiden” av Wikipedia-universet. Debatten foregikk mellom mennesker som bruker ordene “vi”, “oss”, “vårt prosjekt” og lignende om Wikipedia. De var først og fremst opptatt av formen på våre artikler, at den går utover rammene for Wikipedia. Innholdet ble oppfattet som interessant og relevant, bortsett fra at noe har for utpreget nyhets- og debattkarakter. Struktur ble også diskutert, burde artiklene ligge under landomtaler, eller burde det kanskje opprettes en portal om ytringsfrihet som våre temaer kunne sortere under? Hvem vi var og hvilken type prosjekt dette var ble også diskutert samt at de ønsket dialog med oss. Noen fant ut at vi antageligvis var studenter eller et eller annet skoleprosjekt, og var irritert fordi vi tydeligvis ikke hadde satt oss godt nok inn i retningslinjer før vi la ut stoff. Andre var mer balanserte og konstruktivt hjelpsomme.
Resultatet av denne diskusjonen, som ennå pågår når dette skrives, er at de nå har opprettet en side for studentoppgaver. Her er det lenker til maler og retningslinjer, forklaringer og råd om hvordan man går frem for å drive skoleprosjekter gjennom Wikipedia samt en oversikt over pågående skoleprosjekt med de artiklene prosjektet jobber på. Alle artiklene fra Langhaugen ligger nå på denne portalen. (Bortsett fra en som overhodet ikke er kommentert, om ytringsfrihet i Mexico. Vi lurer på om grunnen er at den oppfyller Wikipedia-krav, eller om det er fordi de ikke har sett den.)
Gode råd?
Problemet med all denne aktiviteten og alt dette engasjementet er at rådene elevene fikk er vanskelige å forstå. I stedet for å forklare — enten på denne studentoppgavesiden eller på diskusjonssiden til de respektive artiklene — hva man konkret skal gjøre for å heve standarden på artikkelen, henviser de til Wikipedias retningslinjer, maler og “de fem søylene”. De ber oss også om å bruke engelske Wikipedia som modell, men for noen av artiklene — når vi går dit — blir dette rådet meningsløst å følge. Selv etter å ha lest dem mange ganger, er rådene vanskelige å bruke, også for lærer.
Vi forsøkte å følge rådene deres, men gav etter hvert opp. Rådene deres er for avanserte for oss å forstå. Vi vil helst at de skal fikse litt på artiklene selv, hvis det er så veldig viktig (Merete, Michelle, Kamilla)
12. sept 2008 kl 12.56: Jeg legger inn spørsmål om hjelp på xx sin diskusjonsside på hans oppfordring. Han svarer med å klippe inn de fem søylene osv og henvise meg til den engelske artikkelen (Karina)
Vi fikk også en melding på kontoen vår fra xx. Vi lurte på hvorfor ikke de hadde foretatt seg noen endringer selv, i og med at de har det klart for seg hvordan de vil ha det (Oda og Ingrid)
En av de mest aktive bidragsyterne på Torget har nå tilbudt seg at noen av Wikipedias administratorer kan komme og holde kurs for oss om hvordan man skal gå frem når man produserer artikler for Wikipedia.
Tungvint system
En annen erfaring var at det var tungvint å komme i dialog med dette “wikipedianer-universet”. Ungdom er vant med brukervennligheten til Facebook, YouTube og andre lignende webunivers der det bare er å trykke på knappen “add a comment” for å poste bidrag eller komme i kontakt med folk. Vi hadde rett og slett problemer med å finne ut hvordan vi skulle legge ut kommentarer på dette Torget, eller stille spørsmål i tilknytning til selve artiklene. På Torget er bidragsyterne identifisert med brukernavn, der kan man gå inn og ta kontakt med den enkelte “wikipedianer”. Men det var vanskelig å finne hvor på den siden man kom i kontakt med vedkommendes e‑post.
Wikipedia-hierarkiet
Det viktigste vi fant ut om gjennom dette prosjektet, er at “hvem som helst” ikke ukritisk kan produsere “hva som helst” på Wikipedia. Wikipedia overvåkes av ivrige administratorer som engasjerer seg veldig i nye bidrag som legges inn. Man er veldig streng på at rammene for en encyklopedi respekteres, og at strukturen på leksikonet er logisk og funksjonell. Men vi har kanskje inntrykk av at wikipedianerne er mer enige om hva og hvordan Wikipedia ikke er og ikke skal være, enn på hva helheten og enkeltbidragene skal være og inneholde (vi har fått få eller ingen kommentarer på innholdet i artiklene våre).
Vi er også overrasket over det store engasjementet som ble utvist i forbindelse med våre artikler, og spesielt er vi overrasket over typen engasjement. Vi forestilte oss Wikipedia mer som et brukerstyrt nettsamfunn i den forstand at her legger noen ut noe, så kommer andre til og videreutvikler stoffet — om det er på struktur- eller innholdsplan. Slik ser det ikke ut til å være. Tvert imot virker det som det strukturelt og teknisk er en temmelig høy terskel for å bidra til dette leksikonet.
Dette prosjektet har, i mye større grad enn det som i utgangspunktet var meningen, lært oss om hvordan Wikipedia fungerer, og at det i mye større grad er et “leksikon” styrt av enkeltpersoner, med deres rammer og regler, enn en side der alle som ønsker kan skrive inn og bruke sin egen form. (Vegard og Patrick)
Akkurat dette med at det finnes administratorer var nytt for oss. Det ser ut som det finnes et hierarki hvor vanlige bidragsytere er underlagt administratorene. Det er selvsagt positive sider ved et slikt kontrollsystem for at nettstedet skal fremstå som et seriøst kunnskapsleksikon. Men på den andre siden forsøker Wikipedia å fremstå som demokratisk, og nesten anarkistisk, og dette stemmer jo da ikke like godt (Kristoffer og Daniel).
Det er også tydelig at de norske Wikipedia-utgavene er leksika i utvikling. Selv om det virker vanskelig for nye brukere å skjønne systemet, vitner diskusjonene på Torget om at det innad i “wikipedianer-universet” er både demokrati og høyt under taket. Bidragsyterne her prøver og “tviler” seg frem til forslag til løsninger på nye utfordringer og problemer som oppstår underveis.
Interresant innblikk i Wikipedia.