La folket komme til orde i NRK

I tråd med folkeop­plysningstradis­jo­nen NRK står innen­for, leg­ger Kul­tur- og kirkede­parte­mentet i sitt høringsno­tat for ny all­mennkringkast­ingsplakat for NRK opp til at “NRK skal bidra til å fremme den offentlige sam­tal­en og med­virke til at hele befolknin­gen får tilstrekke­lig infor­masjon til å kunne være aktivt med i demokratiske pros­ess­er”. Dette er vik­tig, men det lat­er til at departe­mentet ikke har fått med seg at borg­erne i dag ikke bare vil mot­ta infor­masjon, men også delta i medi­ene. Kun få måned­er etter at Time Mag­a­zine kåret “You” — alle amatørene som pro­duser­er medieinnhold — til årets per­son, er det merke­lig at ikke NRK blir anmod­et om å invitere van­lige borg­ere til å delta i sine debattpro­gram­mer. For hvis NRK virke­lig skal bidra til dan­nin­gen av aktive borg­ere og dermed styrk­ing av demokrati­et, er det nød­vendig å slippe til langt flere enn “den pra­tende klasse” i Oslo.

NRK eksper­i­menter­er rik­tig­nok med de utvid­ede mulighetene for bruk­erdeltakelse som lig­ger i de nye medi­ete­knolo­giene, men på debattpro­gram­mer som Stand­punkt er det net­topp kun et kort stand­punkt — et ube­grun­net mening­sut­sagn — som slip­per til per SMS. Det er mulig å fort­sette diskusjo­nen med argu­menter og reelle mening­sutvek­slinger på nettsi­dene etter send­ing, men hvor­for får ikke de engas­jerte borg­erne snakke under selve pro­gram­met? På radio tar NRK kun ut poten­sialet for bred folke­lig deltakelse som lig­ger i direk­te over­ført tale én time hver uke — i P1s debattpro­gram Rett på.

Selv om mange jour­nal­is­ter fornek­ter at de innehar mak­t­po­sisjon­er, er det få som betvil­er at dagens demokrati i stor grad er (masse)mediert. Når stort­ing­spres­i­den­ten må rykke ut i medi­ene for å lokke poli­tik­erne ut av stu­dioene og tilbake til Stortinget (tidligere kjent som lan­dets vik­tig­ste taler­stol), blir det sam­tidig gjort ettertrykke­lig klart at vi ikke lenger lever i en tid da de vik­tig­ste ord­skiftene pågår i Folkets hus, ung­domshuset eller bedehuset. 

Blog­ger og nettsam­funn har et stykke på vei erstat­tet funksjo­nen møtene i disse fysiske rommene har spilt, men til mot­set­ning fra hos arbei­der­beveg­elsen, framhald­srørsla og kris­ten­folket, er det abso­lutt ingen automatikk i at gode argu­menter fram­ført på de dig­i­tale all­men­nin­gene får kon­sekvenser for de poli­tiske beslut­ning­spros­essene. NRKs debattpro­gram­mer der­i­mot, hør­er poli­tik­erne på. Som offentlig all­mennkringkaster pålig­ger det der­for redak­tør­er og jour­nal­is­ter i NRK et særlig ans­var. Da de så langt i kun begrenset grad har tatt dette ans­varet, bør departe­mentet, gjerne med hen­vis­ning til lisensin­sti­tut­tets legit­imitet hos folket (se blant annet diskusjon om dette i Vox Pub­li­ca), pålegge NRK rollen som ord­styr­er for ord­skifter med bred folke­lig deltakelse. I vårt mod­erne demokrati er dette en like vik­tig opp­gave som det å over­føre infor­masjon om demokratiske pros­ess­er til borgerne.

For å tydelig­gjøre vik­tigheten av bred folke­lig deltakelse i NRKs debattpro­gram­mer, kan kulepunkt 2 i all­mennkringkast­ingsplakat­en del 1 “NRK skal under­støtte og styrke demokrati­et” omfor­muleres slik: 

• NRK skal ved å inklud­ere et bredt utvalg av den norske befolkn­ing i sine debattpro­gram­mer bidra til å fremme den offentlige sam­tal­en. NRK skal med­virke til at hele befolknin­gen får tilstrekke­lig infor­masjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser.

Artikkelfor­fat­teren er viten­skapelig assis­tent ved Ped­a­gogisk forskn­ingsin­sti­tutt, Uni­ver­sitetet i Oslo. Som medlem i forsknings/redaksjonsgruppen til net­tra­diostasjo­nen Demostasjon har Skogseth deltatt i et sosi­ol­o­gisk eksper­i­ment med nye, deltakeror­i­en­terte pro­gram­for­mater. Resul­tatene fra Demostasjon blir diskutert i fire av bidra­gene til antolo­gien Medi­er og demokrati som vil bli gitt ut på Spar­ta­cus for­lag høsten 2007.