I tråd med folkeopplysningstradisjonen NRK står innenfor, legger Kultur- og kirkedepartementet i sitt høringsnotat for ny allmennkringkastingsplakat for NRK opp til at “NRK skal bidra til å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser”. Dette er viktig, men det later til at departementet ikke har fått med seg at borgerne i dag ikke bare vil motta informasjon, men også delta i mediene. Kun få måneder etter at Time Magazine kåret “You” — alle amatørene som produserer medieinnhold — til årets person, er det merkelig at ikke NRK blir anmodet om å invitere vanlige borgere til å delta i sine debattprogrammer. For hvis NRK virkelig skal bidra til danningen av aktive borgere og dermed styrking av demokratiet, er det nødvendig å slippe til langt flere enn “den pratende klasse” i Oslo.
Hvorfor får ikke de engasjerte borgerne snakke under selve programmet?
NRK eksperimenterer riktignok med de utvidede mulighetene for brukerdeltakelse som ligger i de nye medieteknologiene, men på debattprogrammer som Standpunkt er det nettopp kun et kort standpunkt — et ubegrunnet meningsutsagn — som slipper til per SMS. Det er mulig å fortsette diskusjonen med argumenter og reelle meningsutvekslinger på nettsidene etter sending, men hvorfor får ikke de engasjerte borgerne snakke under selve programmet? På radio tar NRK kun ut potensialet for bred folkelig deltakelse som ligger i direkte overført tale én time hver uke — i P1s debattprogram Rett på.
Selv om mange journalister fornekter at de innehar maktposisjoner, er det få som betviler at dagens demokrati i stor grad er (masse)mediert. Når stortingspresidenten må rykke ut i mediene for å lokke politikerne ut av studioene og tilbake til Stortinget (tidligere kjent som landets viktigste talerstol), blir det samtidig gjort ettertrykkelig klart at vi ikke lenger lever i en tid da de viktigste ordskiftene pågår i Folkets hus, ungdomshuset eller bedehuset.
Blogger og nettsamfunn har et stykke på vei erstattet funksjonen møtene i disse fysiske rommene har spilt, men til motsetning fra hos arbeiderbevegelsen, framhaldsrørsla og kristenfolket, er det absolutt ingen automatikk i at gode argumenter framført på de digitale allmenningene får konsekvenser for de politiske beslutningsprosessene. NRKs debattprogrammer derimot, hører politikerne på. Som offentlig allmennkringkaster påligger det derfor redaktører og journalister i NRK et særlig ansvar. Da de så langt i kun begrenset grad har tatt dette ansvaret, bør departementet, gjerne med henvisning til lisensinstituttets legitimitet hos folket (se blant annet diskusjon om dette i Vox Publica), pålegge NRK rollen som ordstyrer for ordskifter med bred folkelig deltakelse. I vårt moderne demokrati er dette en like viktig oppgave som det å overføre informasjon om demokratiske prosesser til borgerne.
For å tydeliggjøre viktigheten av bred folkelig deltakelse i NRKs debattprogrammer, kan kulepunkt 2 i allmennkringkastingsplakaten del 1 “NRK skal understøtte og styrke demokratiet” omformuleres slik:
• NRK skal ved å inkludere et bredt utvalg av den norske befolkning i sine debattprogrammer bidra til å fremme den offentlige samtalen. NRK skal medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser.
Artikkelforfatteren er vitenskapelig assistent ved Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Som medlem i forsknings/redaksjonsgruppen til nettradiostasjonen Demostasjon har Skogseth deltatt i et sosiologisk eksperiment med nye, deltakerorienterte programformater. Resultatene fra Demostasjon blir diskutert i fire av bidragene til antologien Medier og demokrati som vil bli gitt ut på Spartacus forlag høsten 2007.
[…] Publicas åpne netthøring om NRKs framtid — varslet her for et par uker siden — er kommet godt i gang. […]