Bakkenett og flatskjermbølge gir NRK lisens-løft

Folks appetitt på flatskjerm-TV og forventet salg av dekodere til det nye bakkenettet sluser nye lisensbetalere til NRK, men kan lisensen reddes i lengden?

NRK reg­ner med at antall hus­stan­der som beta­ler lisens — eller kring­kas­tings­av­gift, som det for­melt heter — vil øke med 15.000 nes­te år, til 1.820.000. Det vil gi nær 200 mil­lio­ner kro­ner mer i kas­sen, hvis Stor­tin­get går med på NRKs øns­ke om en økning på 90 kro­ner pluss mer­verdi­av­gift på nes­te års lisens. Tal­le­ne går fram av NRKs bud­sjett­for­slag for 2008.

Hva mener du?Øknin­gen i antall lisens­be­ta­le­re kom­mer til tross for frykt for at lisens­grunn­la­get på sikt vil svek­kes for­di folk kan se TV på PC-er og mobil­te­le­fo­ner. Årsa­ke­ne til øknin­gen er sam­men­sat­te. Noe av den skyl­des for­bru­ker­nes til­syne­la­ten­de umet­te­li­ge behov for å anskaf­fe seg ny for­bru­ker­tek­no­lo­gi. Noe skyl­des en omleg­ging blant and­re NRK selv har satt i gang. 

Bakke­nett-effek­ten
Det nye digi­ta­le bakke­net­tet for fjern­syn lan­se­res i begyn­nel­sen av sep­tem­ber i Roga­land og skal dek­ke 95 pro­sent av lan­dets hus­stan­der i løpet av 2008. Over­gan­gen fra dagens ana­lo­ge sende­nett til det digi­ta­le er en av de tek­no­lo­gis­ke end­rin­ge­ne som hjel­per NRK med å øke antal­let lisens­be­ta­le­re. Alle som skal se TV via det nye bakke­net­tet må kjø­pe en deko­der, og elekt­ro­nikk­for­hand­ler­ne er pålagt å rap­por­te­re inn navn, adres­se og fød­sels­num­mer på kjø­pe­ren til NRKs lisens­av­de­ling i Mo i Rana. 

Man for­bin­der gjer­ne lisen­sen med selve TV-appa­ra­tet, men defi­ni­sjo­nen av «fjern­syns­mot­ta­ker» har len­ge dek­ket også slikt utstyr som deko­de­re for satel­litt-TV og video- og DVD-spil­le­re med tuner. Kjø­per­ne av det­te utsty­ret blir alt­så også inn­rap­por­tert, og får lisens­reg­nin­gen i pos­ten — hvis de ikke står i lisens­re­gis­te­ret fra før. 

— De fles­te vet nok ikke det­te, sier infor­ma­sjons­sjef Erik Ander­sen i Stif­tel­sen Elektronikkbransjen.

For­skrif­te­ne om fjern­syns­mot­ta­ke­re er det juri­dis­ke grunn­la­get for innrapporteringen.

Det digi­ta­le bakke­net­tet gjør det alt­så litt vans­ke­li­ge­re for den som øns­ker å være «tyv­tit­ter», siden man må anskaf­fe deko­der. Erik Ander­sen har ingen pro­gno­ser for sal­get av bakke­nett-deko­de­re, men anser at det poten­si­el­le total­mar­ke­det lig­ger et sted fra 500.000 til 1,1 mil­lion dekodere.

Flat­skjerm-effek­ten
En vel så vik­tig «agent» for NRKs lisens­kon­tor er flat­skjerm­bøl­gen. I fjor ble det solgt 470.000 sli­ke TV-er, en økning fra ingen­ting på fem år (se figur). Bran­sjen reg­ner med å sel­ge over 500.000 flat­skjerm-TV-er både i år og nes­te år.

Antall solgte TV-er i tusen eks.

— Folk kjø­per TV num­mer tre, fire og fem i huset, sier Andersen.

Flat­skjerm­spred­nin­gen kan også kom­me bakke­net­tet til gode. For­bru­ke­re som for eksem­pel har satel­litt-TV på sitt hoved­ap­pa­rat, kan kom­me til å kjø­pe bakke­nett-deko­der til sine øvri­ge TV-er. Hytte­mar­ke­det blir også vik­tig for bakkenettet. 

— Hver gang det kom­mer en ny tek­no­lo­gi, gir det­te en syner­gi­ef­fekt som vi får nyt­te av, sier avde­lings­le­der for lisens­av­de­lin­gen i NRK Fred­dy Lys­fjord.

De yng­re er sær­lig ivrig på nytt utstyr, og det­te gjør tek­no­lo­gi­ef­fek­ten i lisens­re­gis­te­ret enda tydeligere.

— Som regel er det yng­re grup­per som ikke er regist­rert, og de er også inno­va­tø­rer, sier Lysfjord.

Inter­nett og mobil bekymrer
Men ny tek­no­lo­gi og nye bruks­mønst­re vir­ker ikke bare til lisen­s­inn­kre­ver­nes for­del. TV-bil­der for­mid­les nå også på web-TV og mobil. Salg av PC-er og mobil­te­le­fo­ner inn­rap­por­te­res imid­ler­tid ikke til lisens­av­de­lin­gen. NRK gikk i 2005 inn for å gjø­re salg av PC og mobil rap­por­te­rings­plik­tig, men har ikke fått gjen­nom­slag i Kul­tur­de­par­te­men­tet. I stor­tings­mel­din­gen «Kring­kas­ting i en digi­tal frem­tid» som ble lagt fram i mai, kon­klu­de­rer depar­te­men­tet med at det­te ikke er nød­ven­dig — ennå. En videre­fø­ring av dagens sys­tem «vil kun­ne sik­re NRK et til­freds­stil­len­de finan­sie­rings­grunn­lag,» vur­de­rer departementet.

Men Erik Ander­sen i Elekt­ro­nikk­bran­sjen mener tiden for en end­ring er over­mo­den alle­re­de. Årsa­ken er at TV-tit­ting via PC-er ikke fan­ges opp.

— Det­te er ute av kon­troll for len­ge siden. Den gam­mel­dag­se lisens­ord­nin­gen er uthu­let, sier Andersen. 

Han peker også på bru­ken av TV-kort i PC-er. Rundt 1 pro­sent ser TV på den­ne måten, iføl­ge Ander­sen. Sal­get av sli­ke kort inn­be­ret­tes ikke til lisensavdelingen.

Depar­te­men­tet skri­ver at det fort­lø­pen­de vil eva­lu­ere «avgifts­sys­te­me­nes effek­ti­vi­tet». Med and­re ord: Hvis det blir en mas­se-over­gang av seere fra lisens­plik­tig TV-utstyr til inter­nett­ba­sert TV og mobil-TV, kan det bli nød­ven­dig å end­re reg­le­ne like­vel. Men det er utvil­somt et vik­tig poeng at så len­ge nes­ten alle har TV og inter­nett, er det i prak­sis over­flø­dig å gjø­re PC-er lisens­plik­tig. Man skal jo uan­sett bare beta­le én lisens per husstand.

I stor­tings­mel­din­gen drøf­tes alter­na­ti­ver til lisen­sen for frem­ti­dig finan­sie­ring av NRK. Et av alter­na­ti­ve­ne er å finan­siere NRK direk­te over stats­bud­sjet­tet, en mulig­het fle­re av debat­tan­te­ne i Vox Pub­li­cas åpne nett­hø­ring har tatt til orde for. Også skri­ben­ten Øyvind Strøm­men kon­klu­de­rer slik i sin debattartikkel.

Sin­gel-sam­fun­net gir tve­ty­dig effekt for NRK
Sto­re end­rin­ger i den sosia­le struk­tu­ren i sam­fun­net vir­ker i høy­es­te grad inn på NRKs inn­tek­ter. Siden 1980, da NRK-mono­po­let begyn­te å vak­le, er det blitt intet mind­re enn en halv mil­lion fle­re hus­stan­der i lan­det. Sam­ti­dig som folke­tal­let har økt har hus­stan­de­ne blitt sta­dig mind­re. I 2007 er det i gjen­nom­snitt 2,2 per­soner per hus­stand, mot 2,7 i 1980.

Fle­re hus­stan­der med fær­re per­soner i hver er i utgangs­punk­tet vel­dig gode nyhe­ter for NRK, siden lisen­sen reg­nes per hus­stand. Siden 1980 har NRKs lisens­inn­tek­ter økt med nes­ten 2 mil­li­ar­der kro­ner, jus­tert for infla­sjon. Øknin­gen i antall hus­stan­der for­kla­rer noe av den­ne veks­ten (se figur). 

Utviklingen i NRKs lisensinntekter og antall husstander i Norge

Hele det teo­re­tis­ke inn­tekts­po­ten­sia­let får ikke NRK ut. Iføl­ge Fred­dy Lys­fjord ved lisens­av­de­lin­gen er ande­len hus­stan­der som ikke beta­ler lisens i dag 11,3 pro­sent, og den­ne ande­len har økt noe de sis­te åre­ne. Pos­ten Nor­ge ope­re­rer i dag med 2,02 mil­lio­ner hus­stan­der eller såkal­te adresse­punk­ter i Nor­ge. Ande­len på 11,3 pro­sent «tyv­tit­te­re» gir ikke et kor­rekt inn­trykk av inn­tekts­po­ten­sia­let, frem­hol­der Lys­fjord. Det må kor­ri­ge­res for fle­re forhold: 

  • Sam­bo­ere som har dis­po­nib­le lei­lig­he­ter som ikke brukes
  • En stor andel pen­sjo­nis­ter til­brin­ger sto­re deler av året i utlandet
  • Man­ge per­soner eier og bru­ker fle­re boli­ger — fri­tids­bo­li­ger og pend­ler­lei­lig­he­ter. Det skal bare beta­les lisens for én bolig.
  • Hus­stan­der der personen(e) lever under fattigdomsgrensen.

Tal­le­ne er usik­re, men dis­se grup­pe­ne utgjør tro­lig til sam­men opp­til 140.000 husstander. 

— Oven­stå­en­de med­fø­rer at det reel­le inn­tekts­po­ten­sia­let er ca 3–4 pro­sent, sier Lysfjord.

Det til­sva­rer rundt 80.000 hus­stan­der. Med and­re ord går NRK glipp av opp­til 160 mil­lio­ner kro­ner i inn­tek­ter fra «tyv­tit­ter­ne» som har unn­slup­pet lisenskravet.

Lys­fjord peker på at hus­stands­be­gre­pet var mye mer sta­bilt for bare ti år siden. 

— Det er stør­re mobi­li­tet. Ande­len som har pri­vat adres­se i Nor­ge, men bor i utlan­det, øker, sier han. 

Sam­let med­fø­rer mer fly­ten­de og mobi­le for­hold i hus­stan­de­ne at det blir vans­ke­li­ge­re å hol­de over­sik­ten for lisensavdelingen.

En smerte­gren­se for lisensen?

NRK-lisen­sen er i år på 2119 kro­ner inklu­dert mer­verdi­av­gift. Jus­tert for infla­sjon får NRK inn dob­belt så mye lisens­kro­ner i dag som i 1980. 

Det er imid­ler­tid vans­ke­lig å si at en smerte­gren­se er nådd for lisen­sen — eller hvor den måt­te lig­ge. En menings­må­ling som ble gjort i 2003, vis­te at ande­len som vil­le finan­siere NRK med lisens had­de økt siden 2000, fra 38 til 48 pro­sent. Ande­len som øns­ket et reklame­fi­nan­siert NRK var i 2003 på 36 prosent.

På den annen side viser under­sø­kel­sen at det er en bety­de­lig andel som øns­ker å avvik­le lisens­ord­nin­gen. Én lisens­mot­stan­der star­tet i vår et eget nett-opp­rop mot lisen­sen. Per 22. august had­de opp­ro­pet sam­let 6203 underskrifter.

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen