Anna Politkovskaja: Mitt russiske testament (utdrag)

Den brutale behandlingen vernepliktige utsettes for i det russiske forsvaret var blant temaene Anna Politkovskaja ofte vendte tilbake til. Her forteller hun én slik historie.

9. juli 2004

Det hit­til siste, gru­somme døds­fal­l­et til en rus­sisk sol­dat som ble drept av den rus­siske hær.

Sol­dater omkom­mer i hæren av alle slags grun­ner; hæren har gjort det lett for dem å bli drept. Du kan være ivrig i tjen­esten, du kan ha meldt deg før du var nødt, slik som Jev­genij Fomovskij — det red­der deg likev­el ikke. Det kom­mer til å være avskum som mis­lik­er deg, som ikke lik­er stør­relsen din, eller som ikke lik­er stør­relsen på føt­tene dine, og så dreper de deg.

Mitt rus­siske testament
Dette utdraget fra Anna Politkovska­jas bok Mitt rus­siske tes­ta­ment gjengis her med tilla­telse fra Cappelen.

«Skolekam­er­atene hans var opp­tatt med avgangsek­samen mens søn­nen min ble begravet,» forteller Jev­geni­js mor, Svet­lana. Hun kom­mer fra byen Jarovo­je i Altai-regio­nen. «Zjen­ja tok alle eksamen­er før tiden for å rekke vårs­esjo­nen i hæren.»
«Hvor­for det?»
«For å bli fortere fer­dig med det, for ikke å bli trakassert av det lokale mil­itærkom­mis­sari­atet, og for så å kunne fort­sette studiene.»

Slik gikk det ikke. Jev­genij Fomovski­js kar­riere i hæren varte fra 31. mai til 9. juli, under hal­van­nen måned. Han ankom til FSB-gren­se­vak­ten­heten sin i utkan­ten av Pri­ar­gun­s­ki Tsji­ta-provin­sen 8. juni. 4. juli avla han troskapseden. 6.juli ble den store, friske og sunne sibir­eren sendt opp i fjel­lene, til en som­mertren­ingsleir tolv kilo­me­ter fra Pri­ar­gun­sk. Ved dag­gry 9. juli ble Jev­genij fun­net hengt i to sam­menknyt­tede bel­ter ved veg­gen til en bygn­ing som lå halvveis i ruin­er, 100 meter fra tel­tene i tren­ingsleiren. Klokken 21 samme kveld kom post­budet til Altaiska­ja-gat­en i Jarovo­je med et telegram hvor det sto: «Din sønn Fomovskij, Jev­genij Ana­tol­je­vit­sj begikk selv­mord 9. juli 2004. Angi begrav­elsesst­ed straks. Fors­endelses­da­to for kisten vil bli varslet sep­a­rat. Mil­itæren­hetens kom­man­derende offiser.»

Hva var det som hadde skjedd? Jev­genij var sterk og godt utrustet for å være sol­dat. Han var en tal­ent­full idretts­mann, og som 18-åring hadde han tileg­net seg flere av de fer­dighetene man trenger i hæren. Hæren trenger imi­dler­tid ikke rekrut­ter med utdan­nelse, den vil ha uøvede folk. Roten til trage­di­en er at menig Jev­genij Fomovskij bruk­te num­mer 47 i støvler og var 1,96 høy. Han fikk utdelt mil­itærstøvler nummer44 og ble tvunget til å bruke dem i det daglige ter­rengløpet over fem kilo­me­ter i 40 varmegrader.

Det å tor­turere nye rekrut­ter er en livsstil i den rus­siske hær. Dagen før «selv­mordet» klarte ikke Jev­genij å gå i annet enn tøfler.

«Da vi var på likhuset, var den leng­ste tåen hans slitt inntil benet,» forteller tan­ten hans, Jeka­te­ri­na Mikhajlovna.

Rus­s­land er et stort land. Da Jev­geni­js mor og tante la utpå den fem dager lange reisen fra Jarovo­je til Pri­ar­gun­sk for å besøke ham, hadde de ingen anelse om det som ven­tet dem. «Vi kom for sent,» gråt moren hans. «Vi kom til Priargunsk10. juli, og Zjen­ja døde den 9.» Pri­ar­gun­sk er fjern by ved grensen mel­lom lan­det vårt, Kina og Mon­go­lia. Likhuset er en bygn­ing i tilknyt­ning til distriktssykehuset.

«Jeg så Zjen­ja da vi var på likhuset,» sier hans tante Jeka­te­ri­na. «Det var et merke på halsen hans, øyen­syn­lig etter en løkke. Han hadde kutt på ven­stre hån­dledd. Vi ble for­t­alt at Zjen­ja først hadde forsøkt å kutte over pul­sårene. Hele krop­pen hans var forslått, og hodet var dekket av sår og skram­mer. Det var mykt å ta på, som om det ikke var noen ben der, alle ben var brukket. I bakhodet hadde han et tydelig søkk etter en tung gjen­stand. Kjønnsor­ganene var oppsvul­mede og knust; de var bare et eneste enormt, svart sår. Bena var hov­net opp, sår i sår, og huden var svidd av som om han var blitt slept. Han hadde et brannsår på foten. Det var merk­er på skul­drene hans, som om noen hadde pres­set dem hardt ned. Jeg tror han ble tor­tur­ert, og så ble han hengt for å dekke over mordet.»

Jev­genij ville ikke under­kaste seg pinen med de alt­for små støv­lene, men for­langte rik­tig stør­relse. De bestemte seg for å gi ham en lærepenge i overensstem­melse med den for­lengst etablerte prak­sisen i hæren — med off­iserenes vel­signelse blir den utført av «bestepap­paene»: ser­s­jan­ter, sol­dater i annet år av vernep­lik­ten og eldre sol­dater. Off­iserene for­ven­ter at de skal «holde orden» i kasernen.

Det fak­tum at Jev­genij var blitt myrdet, ble senere bekreftet av førsteårssol­dater som for­t­alte at plageån­dene ikke hadde ment å drepe ham, bare å gi ham en lærepenge slik at han ikke skulle forsøke å gjøre seg til noe mer enn han var. De gikk for langt, og Jev­genij døde mens han ble tor­tur­ert. Deretter bestemte morderne seg for å late som om han hadde begått selvmord.

Boken er over­satt fra engel­sk til norsk av Kjell Olaf Jensen. Den er over­satt fra rus­sisk til engel­sk av Arch Tait.

Trage­di­en med menig Fomovskij, 18-årin­gen som ble drept for­di føt­tene hans var for store, førte ikke til noe særlig offentlig opp­styr om gru­somhetene som blir begått i hæren. Ingen insis­terte på at forsvarsmin­is­ter Sergej Ivanov og FSB-direk­tør Niko­laj Patrusjev skulle sikre et velord­net miljø for sol­datene våre, med mat, klær og fot­tøy som egn­er seg for men­nesker, eller på at de skulle påta seg et per­son­lig ans­var for livet til de unge mennene vi over­later i deres varetekt.

Alt fort­sat­te akku­rat som før, inntil neste sol­dat blir drept i strid med loven.

TEMA

J

ournali
stikk

136 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen