Kinesisk politikk: De fattige bøndenes misnøye

Uro og misnøye på landsbygda er det kinesiske kommunistpartiets største utfordring og Kinas viktigste politiske spørsmål, sier Stig Thøgersen.

Det poli­tis­ke pres­set på det kine­sis­ke kom­mu­nist­par­ti­et kom­mer nå neden­fra — fra bøn­der, arbeids­le­di­ge, pen­sjo­nis­ter og migrant­ar­bei­de­re. Mid­del­klas­sen i byene, som var par­ti­ets sto­re bekym­ring på 1980-tal­let, er på effek­tivt vis nøy­tra­li­sert som poli­tisk fare, iføl­ge pro­fes­sor Stig Thø­ger­sen ved Aar­hus Uni­ver­si­tet. Under Norsk sen­ter for men­neske­ret­tig­he­ters Kina-semi­nar i Oslo 27. mars tok Thø­ger­sen for seg bøn­de­nes situa­sjon i det kine­sis­ke sam­fun­net.

Bøn­de­ne er tape­re i Kinas øko­no­mis­ke revo­lu­sjon de sis­te par tiåre­ne. Den øko­no­mis­ke ulik­he­ten i sam­fun­net øker, og bøn­de­ne sak­ker akter­ut.

Lytt til hele fore­dra­get (varig­het 36 min):
[audio:https://voxpublica.no/audio/stig-thogersen_sosial-uro-og-styrket-rettsbevissthet-pa-den-kinesiske-landsbygda.mp3]

Last ned lyd­opp­tak (mp3, 33 MB) | Last ned lys­bil­der (pdf, 0,2 MB)

Poli­tisk og øko­no­misk eli­te fin­ner sam­men
Utvik­lin­gen har blitt anner­le­des enn omver­de­nen trod­de og kom­mu­nist­par­ti­et fryk­tet på 1980-tal­let, fram­holdt Thø­ger­sen. Den gang fore­stil­te man seg at mar­keds­øko­no­mis­ke refor­mer vil­le ska­pe en mid­del­klas­se, som i sin tur vil­le begyn­ne å orga­ni­se­re seg og for­lan­ge utvi­de­de juri­dis­ke ret­tig­he­ter. Et slikt klas­sisk utvik­lings­for­løp vil­le så i sis­te instans føre til krav om demo­kra­ti, slik man har sett i blant annet Sør-Korea.

Iste­den har kom­mu­nist­par­ti­et etter mas­sa­kren på Den him­mels­ke freds plass i 1989 lyk­tes med sin stra­te­gi om å fri til bybe­folk­nin­gen. I byene har det vokst fram en mid­del­klas­se som har opp­levd kraf­tig vel­stands­vekst. Kom­mu­nist­par­ti­et rekrut­te­rer fram­tre­den­de folk fra nærings­li­vet og stu­den­ter. I dag er par­ti­et i høy grad et elite­par­ti, fram­holdt Thø­ger­sen. Den øko­no­mis­ke og poli­tis­ke eli­ten deler ver­di­er: de er eni­ge om at de øko­no­mis­ke refor­me­ne skal fort­set­te og at sta­bi­li­tet er vik­ti­ge­re enn poli­tis­ke refor­mer.

Stig Thøgersen (foto: Christian Boe Astrup

Stig Thø­ger­sen under Kina-semi­na­ret i Oslo (foto: Chris­ti­an Boe Ast­rup).

Mid­del­klas­sen i byene ser bøn­de­ne som en fare for den posi­ti­ve øko­no­mis­ke utvik­lin­gen, sa Thø­ger­sen. Demo­kra­ti vil gi bøn­de­ne for stor inn­fly­tel­se, som de vil bru­ke til å rever­se­re øko­no­mis­ke refor­mer, fryk­ter eli­ten.

Regi­met fikk for alvor øyne­ne opp for utford­rin­ger neden­fra da Falun Gong-beve­gel­sen duk­ket opp, iføl­ge Thø­ger­sen. Her had­de par­ti­et over­vå­ket intel­lek­tu­el­le, og så var det en beve­gel­se av en helt annen art som tru­et regi­met.

Kon­flikt om jord
Det sto­re kon­flikt­spørs­må­let mel­lom regi­met og bøn­de­ne drei­er seg om kon­trol­len over jord. Det­te har også kom­met fram i for­bin­del­se med OL. Når regi­met har hatt behov for å eks­pro­pri­ere jord til å byg­ge anlegg og vei­er, har bøn­de­ne pro­te­stert. Jor­da er kol­lek­tivt eid, og fami­lie­ne har bruks­rett i et antall år. Myn­dig­he­te­ne gir for lav kom­pen­sa­sjon når de beslag­leg­ger jord, mener bøn­de­ne. De har også beret­ti­ge­de mis­tan­ker om kor­rup­sjon i for­bin­del­se med dis­se pro­ses­se­ne, fram­holdt Thø­ger­sen.

Det er også eksemp­ler på at bøn­der har krevd eien­doms­rett til jor­da, og det har sir­ku­lert under­skrifts­kam­pan­jer for det­te på inter­nett.

Det sosia­le sik­ker­hets­net­tet som bybe­folk­nin­gen nyter godt av, fin­nes ikke på byg­da. Fami­li­er kan brått ram­mes av fat­tig­dom hvis et fami­lie­med­lem må ha syke­hus­be­hand­ling. Det kan vel­te hele fami­li­ens øko­no­mi når den må set­te seg i gjeld for å beta­le reg­nin­gen.

Vil bøn­de­ne orga­ni­se­re seg?
Lands­by­le­de­re vel­ges ved direk­te valg i Kina, men det er ikke valg på det nes­te poli­tis­ke nivå­et, kom­mu­ne­ne.

Det helt avgjø­ren­de spørs­må­let fram­over blir om bøn­de­ne får dan­ne selv­sten­di­ge orga­ni­sa­sjo­ner som kan frem­me deres sak, iføl­ge Thø­ger­sen. Sva­ret på det­te hen­ger sam­men med om kom­mu­nist­par­ti­et vil til­la­te at et sivilt sam­funn får utvik­le seg. Man­ge kine­sis­ke fors­ke­re støt­ter bøn­de­nes rett til å orga­ni­se­re seg.

Vik­tig blir også om bøn­de­ne får bli jord­ei­ere, om de får rett til sosia­le ytel­ser og om retts­sys­te­met vil garan­te­re bøn­de­nes ret­tig­he­ter.

Thø­ger­sen så små mulig­he­ter for at press uten­fra vil for­bed­re de kine­sis­ke bøn­de­nes situa­sjon direk­te. End­rin­ger på lands­byg­da vil først kom­me hvis bøn­de­ne selv orga­ni­se­rer seg. Men refor­mer fra top­pen kan gi red­ska­per som de kan bru­ke i den­ne pro­ses­sen, og sli­ke refor­mer kan Ves­ten være med på å pres­se fram.

TEMA

M

enneske
rettigh
eter

52 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. […] Kine­sisk poli­tikk: De fat­ti­ge bøn­de­nes mis­nøye – Vox Pub­li­ca, 07.04.2008 […]

til toppen